Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes

Siden 2005 har Innovasjon Norge tilført minst 1 milliard kroner til aksjeselskaper som senere er gått konkurs eller blitt avviklet. Men det vet ikke Innovasjon Norge.

<p><b>MYE PENGER UT - MEN VET IKKE HELT TIL HVA:</b> Nærings- og handelsminister Trond Giske representerer hovedeier av Innovasjon Norge, da departementet eier 51,5 prosent av aksjene i selskapet. Her sammen med adm.dir. i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen.</p>

MYE PENGER UT - MEN VET IKKE HELT TIL HVA: Nærings- og handelsminister Trond Giske representerer hovedeier av Innovasjon Norge, da departementet eier 51,5 prosent av aksjene i selskapet. Her sammen med adm.dir. i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen.

E24 kan i dag avsløre at Innovasjon Norge i praksis ikke har oversikt over hvor mange av bedriftene den støtter, som går konkurs, tvangsavvikles eller lignende.

Dette til tross for at det å skape suksesshistorier i norsk næringsliv er grunntanken bak Innovasjon Norge. Til sammen 15,9 milliarder kroner er tilført norske aksjeselskaper i form av tilskudd, lån og garantier de siste syv årene.

Basert på to brukerundersøkelser har Innovasjon Norge anslått at andelen aksjeselskaper som går konkurs eller på annet vis mislykkes, er i underkant av 4 prosent.

E24s undersøkelser viser at den reelle andelen er på opp mot 19 prosent - altså nær fem ganger høyere enn det Innovasjon Norge har trodd.

Ikke på noe tidspunkt i de ni årene som er gått siden Innovasjon Norge ble etablert i 2004, har administrerende direktør Gunn Ovesen skaffet seg oversikt over selskapene som går konkurs.

- Det er klart vi kan bli bedre. Jeg kommer aldri til å være helt fornøyd, sier Gunn Ovesen til E24.

<p><b>KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?</b></p><p align="right"><a href="mailto:tips@e24.no"><b>TIPS OSS HER!</b></a></p>

KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?

TIPS OSS HER!

44.000 tildelinger

E24 har i samarbeid med nyttetjenesten Proff samlet og analysert samtlige lån, tilskudd og garantier gitt fra Innovasjon Norge i perioden 2005-2011.

Det er Innovasjon Norges egne tall vi har analysert.

Til sammen dreier det seg om i underkant av 44.000 tildelinger med en samlet verdi på over 36 milliarder kroner.

Gjør dine egne analyser i E24s søkbare database

Dette viser E24s analyse:

  • Av aksjeselskapene (AS) som fikk tilbud om penger fra Innovasjon Norge i 2005, er 19 prosent konkurs, avviklet, oppløst eller slettet.
  • For 2006: 16 prosent.
  • For 2007: 14 prosent.
  • For 2008: 12 prosent.

Trolig er det ikke slik at det er blitt færre konkurser i de siste års tildelinger. Men tidsrommet frem til i dag er kortere, og det er dermed mindre sannsynlig å nå et stadium som konkurs og oppløsning.

Til sammenligning viser Innovasjon Norges egne tall, basert på et utvalg som har mottatt spørreundersøkelsene henholdsvis 3,5 prosent for 2007-bedriftene og 3,8 prosent for 2008-bedriftene fire år senere.

Likevel mener Innovasjon Norge-sjefen at analysen til E24 kanskje burde vist enda fler konkurser, ut i fra oppgaven om å støtte prosjekter som andre banker ikke vil satse på.

- Jeg synes ikke tallene er spesielt høye. Det er nesten så vi lurer på om de er for lave, sett ut i fra hva vi bør ha. Man må huske på at Innovasjon Norge skal ta risiko, sier Ovesen.

Av selskapene som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, har til sammen 954 gått konkurs, blitt tvangsavviklet eller lignende fra 2005 til 2011. Disse har fått 1,1 milliarder kroner i både lån og tilskudd i løpet av perioden på syv år.

Nær halvparten av pengene er tilskudd, resten er lån hvor deler av beløpet kan være tilbakebetalt.

Endrer forklaring

E24 har siden tidlig i januar jobbet med å kartlegge Innovasjon Norges pengebruk og tildelinger.

I løpet av denne perioden har Gunn Ovesen og Innovasjon Norges informasjonsavdeling flere ganger endret tall og forklaringer knyttet til overlevelsesraten på bedriftene de støtter.

Under E24s første intervju med Ovesen 24. januar, forklarte Innovasjon Norge-sjefen at de hadde god oversikt og fulgte overlevelsesraten tett.

- Det gjør vi hele tiden. Vi har effektundersøkelser ett år og fire år senere. Men vi skal utvikle dette og hele tiden gjøre det bedre. For vi må jo lære, sa Ovesen.

Overdriver antall suksesscase

Da E24 ba om tilgang til effektundersøkelsene og annen dokumentasjon, fikk vi kun se en effektundersøkelse fra 2012 som så på bedrifter som mottok støtte i 2008.

Til tross for Gunn Ovesens opprinnelige forsikringer om at effektundersøkelser gjøres «hele tiden», viser det seg at organisasjonen kun har gjennomført to undersøkelser; én fra 2011 og én fra ifjor.

Men disse sier ingenting om konkursraten. Årsak: Bedrifter som hadde gått konkurs, var ekskludert fra å delta i undersøkelsene.

Dermed blir antallet suksesscase i Innovasjon Norges undersøkelser systematisk overrepresentert.

- Er Innovasjon Norges etterkontroll god nok, Ovesen?

- Ja, etter at vi begynte med å se på overlevelsesraten (for bedrifter som mottok støtte i 2007, red.anm.), så er den det.

- I forhold til andre land med tilsvarende organisasjoner er vi stort sett de eneste som har etterundersøkelser. Vi får faktisk besøk av andre som kommer til oss for å lære.

(fortsetter under bildet)

<p><b>ENDRER FORKLARING:</b>Gunn Ovesen i  Innovasjon Norge forsikret først E24 om at de følger overlevelsesraten «hele tiden». Dette viser seg ikke å stemme. Her er Ovesen på NHOs årskonferanse i Operaen tidligere i år.<br/></p>

ENDRER FORKLARING:Gunn Ovesen i  Innovasjon Norge forsikret først E24 om at de følger overlevelsesraten «hele tiden». Dette viser seg ikke å stemme. Her er Ovesen på NHOs årskonferanse i Operaen tidligere i år.


- Burde hatt rapporter

BI-forsker Peder I. Furseth reagerer på at Innovasjon Norge ikke vet hvor mange selskaper som har gått dukken etter å ha mottatt støtte.

- De burde hatt rapporter på dette. Det er ikke noe galt i å støtte prosjekter som ender med en konkurs i seg selv, men en oversikt over dette er selvsagt viktig, sier Furseth.

Han mener at floppandelen blant Innovasjon Norge-bedriftene ikke er et problem i seg selv.

- Innovasjon Norge skal ta risiko. Tallene kunne gjerne vært enda høyere, sier han.

Problemet er ifølge Furseth at det ikke satses skikkelig på store prosjekter som faktisk er innovative.

- De fokuserer på for mange små prosjekter. Mye blir for trivielt. De burde også satse mer i byene, fordi der finner man større kompetansemiljøer på nyskapning og kommersialisering, sier han.

- De bommer ofte

Førsteamanuensis Olav. A. Kvitastein ved Norges Handelshøyskole (NHH) skrev for tre år siden en doktorgradsavhandling om evaluering i offentlige programmer. Innovasjon Norge var inkludert.

- Det ser ut til at Innovasjon Norge bommer relativt ofte. De skal i prinsippet ta risiko, men tar de de rette valgene? Det hadde vært fint med en debatt om dette, sier han til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå