Slik blir 1.329 til 10.000: Her er jobb-bløffen

Tvilsomt, mener eksperter om grunnlaget for jobbtallene til Innovasjon Norge.

<p><b>TVILSOMT REGNESTYKKE:</b> Ifølge Innovasjon Norge tilsvarer deres innsats halve sysselsettingsveksten i løpet av et år. Administrerende direktør Gunn OVesen er innfelt.<br/></p>

TVILSOMT REGNESTYKKE: Ifølge Innovasjon Norge tilsvarer deres innsats halve sysselsettingsveksten i løpet av et år. Administrerende direktør Gunn OVesen er innfelt.

Opp til 10.000 flere har jobb i Norge, etter ett år med Innovasjon Norges innsats, skriver de på egne nettsider.

Dette er meget tvilsomt, ifølge to av landets ledende forskere på evaluering og innovasjon.

- Det går ikke an å finne eksakte tall, og denne metoden er tvilsom, sier Olav A. Kvitastein til E24.

Førsteamanuensisen var tilknyttet NHH, men begynner på Høgskolen i Bergen i august.

<p><b>KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?</b></p><p align="right"><a href="mailto:tips@e24.no"><b>TIPS OSS HER!</b></a></p>

KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?

TIPS OSS HER!

Tilsvarer én av to nye jobber i Norge

INNOVASJON NORGE SVARER: - Man må ta tallene for hva de er verdt

Arbeidsplasser i størrelsesordenen 10.000 per år er betydelig.

Til sammenligning økte sysselsettingen i privat sektor med 20.000 arbeidsplasser i fjor.

En gjennomgang av metoden viser at de tar med bedrifters totale sysselsettingsutvikling, uavhengig av hvor stor støtten fra Innovasjon Norge er. 

For et prosjekt som har fått små midler og skapt under én arbeidsplass, telles likevel den totale sysselsettingsveksten for bedriften - som kan være det mangedoblede.

Dette skjer for alle bedrifter som har krysset av fra «middels» til «svært stor» på spørsmål om Innovasjon Norges effekt på sysselsettingen.

E24 har gransket Innovasjon Norge- se alle sakene her

Dette får Peder Inge Furseth ved BI til å reagere.

Han mener det heller skulle vært spurt rett frem om antall arbeidsplasser i undersøkelsen.

- Det forundrer meg at de ikke har stilt spørsmålene på denne måten. Blant annet derfor setter jeg spørsmålstegn ved validiteten til undersøkelsen, sier første amanuensisen.

Avviser jobb-bløff

Analysebyrået bak undersøkelsen til Innovasjon Norge mener dette ikke skaper et skjevt bilde av jobbtallene.

- Det vi regner på er gjennomsnittestimater for de ulike tjenestene og programmene. Dersom et prosjekt bare har en viss betydning for sysselsettingsutviklingen, vil denne ikke bli tatt med. Det hele vil dermed jevne seg ut når en ser på totalbildet, sier Bjørn Brastad, senioranalytiker og medeier av Oxford Research.

Innovasjon Norge avviser at det i praksis bløffes om jobbtallene. 

- Nei, vi bløffer ikke. Dette er et resultat av de undersøkelsene og anslagene som ligger til grunn. Som andre metoder har denne sine svakheter, men hvis noen kan vise oss en metode uten svakheter vil vi være veldig takknemlige for det, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann. 

Mangler konkurstall

E24 har tidligere i år avdekket at Innovasjon Norge mangler oversikt over konkursene som rammer selskapene de har støttet. Dette betyr at sysselsettingstallene deres også inkluderer selskaper som i dag ikke lenger eksisterer.

Etter E24s opptelling av registrerte konkurser og lignende, gjelder dette mellom 12 til 19 prosent av alle bedriftene, avhengig av hvor mange år det er siden pengene fra Innovasjon Norge har kommet på konto.

Innovasjon Norges tilsvarende estimat er nede på 4 prosent.

LES MER: Giske vil vurdere IT-løsning -som har eksistert i to år

Videre er det ikke estimert hvor mange arbeidsplasser som forsvinner hos konkurrenter, etter at Innovasjon Norge har støttet enkelte aktører.

LES MER: Hotell må legge ned etter at Innovasjon Norge støttet konkurrenten

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>KRITISK:</b> Førsteamanuensis Peder Inge Furseth har sett nærmere på undersøkelsen som er grunnlaget for Innovasjon Norges jobbtall.Han setter spørsmåltegn ved om metoden i det hele tatt er gyldig.<br/></p>

KRITISK: Førsteamanuensis Peder Inge Furseth har sett nærmere på undersøkelsen som er grunnlaget for Innovasjon Norges jobbtall.Han setter spørsmåltegn ved om metoden i det hele tatt er gyldig.

- Trolig noe høyt anslag

Oxford Research opererer med 9.598 som øverste anslag, og 7.341 som nederste anslag for arbeidsplasser etter Innovasjon Norge-støtte i 2008.

For å komme dit har man benyttet spørsmålet: «I hvilken grad har prosjektet effekt på sysselsettingsutviklingen?». Skalaen er ikke forklart nærmere, men går fra en til syv, der syv betyr at støtten fra Innovasjon Norge har hatt svært stor betydning. 

Sysselsettingseffekten beregnes med alle bedriftene som har svart middels eller bedre. Dette gir rom for meget luftige tall, påpeker Furseth videre.

- I undersøkelsen har man tatt med svar helt til fire, det vil si midt på skalaen. Dette kan bety at det antall arbeidsplasser som er skapt er estimert noe høyt, sier han.

BI-forskeren etterlyser videre en forklaring på hva fire egentlig representerer for de som deltar i undersøkelsen.

<p><b>KRITISK:</b> Olav A. Kvitastein reagerer på metodene som ligger bak utregningen av sysselsettingstallene til Innovasjon Norge.<br/></p>

KRITISK: Olav A. Kvitastein reagerer på metodene som ligger bak utregningen av sysselsettingstallene til Innovasjon Norge.

I undersøkelsen er det heller ikke spurt om påvirkningen på sysselsettingen har vært negativ eller positiv.

Stor usikkerhetom undersøkelsen

Olav A. Kvitastein mener det er stor usikkerhet knyttet til sysselsettingseffekten, som kommer i kjølvannet av Innovasjon Norges innsats.

- Dette er usikre estimat. I tillegg til å være usikre estimat er det også vanskelig å se hvordan denne veksten i arbeidsplasser direkte kan tilordnes innsatsen fra Innovasjon Norge, sier han.

Han skrev for tre år siden en doktorgradsavhandling om evaluering i offentlige programmer, inkludert Innovasjon Norge.

LES OGSÅ:Bruker mer enn gigantene på styrehonorarer

Forsvarer metoden

Analysebyrået bak undersøkelsen Innovasjon Norge støtter seg til, Oxford Research, viser til at også andre byråer har benyttet metoden før dem, som Møreforskning og Nordlandsforskning.

- Den beregningsmetoden som benyttes ble utviklet av en Norges fremste samfunnsøkonomer, professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde. Metoden er den beste som er mulig å få til med de dataene og rammene som er tilgjengelige, skriver Bjørn Brastad i Oxford Reseach i en e-post til E24.

Oxford Research har så langt produsert 18 rapporter fra Innovasjon Norge siden 2005.

I 2006 mottok de en million kroner til forskning fra det statlige milliardforetaket.

Og prislappen er:

I den nylig fremlagte årsrapporten for 2012 skriver Innovasjon Norge at hver arbeidsplass de har sørget for koster dem mellom 190.000 og 250.000 kroner.

Hvis man legger Innovasjon Norges egne tall til grunn, betyr det at det er brukt nærmere to milliarder kroner på arbeidsplassene som de hevder er kommet ut av innsatsen i 2008.

Innovasjon Norge fordelte totalt i underkant av syv milliarder kroner i fjor, to milliarder mer enn i 2008.

LES MER:Stortingsrepresentant krevde Giskes fiaskotall: - Fikk overhodet ikke svar

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå