E24s analyse viser at vel 1,1 milliarder kroner har havnet i aksjeselskaper som senere har gått konkurs eller blitt avviklet på annet vis, etter å ha fått støtte av Innovasjon Norge fra 2005 til 2011.

Vår analyse avdekker at Innovasjon Norge ikke vet hvor stor andel av prosjektene de støtter, som senere går dukken. Opp til ett av fem selskaper feiler, ifølge våre tall.

Les mer: Har delt ut milliarder til selskaper - uten å sjekke konkurstall

Felgselskap fikk mest

E24 har sett nærmere på selskapene som fikk tilskudd i perioden 2005 til 2008, og som senere gikk konkurs. Denne listen er basert på tilskudd, og ikke lån.

Den største av alle fallittene, er selskapet Fundo Wheels. Høyanger-selskapet fikk totalt 108 millioner kroner fra Innovasjon Norge i lån og tilskudd.

Da Fundo Wheels gikk konkurs tapte Innovasjon Norge 16,5 millioner kroner på lånet som var gitt til selskapet. Dette kommer på toppen av tilskuddet på 19 millioner kroner. Resten ble tilbakebetalt.

230 ansatte mistet jobben da Fundo Wheels gikk konkurs i 2009.

<b>KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?</b><b>TIPS OSS HER!</b>
KJENNER DU TIL TILDELINGER VI BØR SE NÆRMERE PÅ?TIPS OSS HER!

Nestleder i styret, Arvid Bjarne Lillehauge, forteller at de var i ferd med å fase inn ett nytt type hjul for Volvo.

- Det var to hovedgrunner til konkursen. Det var en plutselig svikt i bilmarkedet under finanskrisen, og i tillegg var utviklingen i euroen svært kostbar for oss, legger Lillehauge til.

FÅ FULL OVERSIKT:Så mye har selskapene fått av Innovasjon Norge

Fundo Wheels fikk millionbeløpene i 2005 og 2006 til tross for at selskapet hadde tapt 10 millioner kroner på fem måneder

KONKURS-TOPPENE:

2005:

  • Fundo Wheels AS:(6,6mill.kroner)

Har totalt fått 108 millioner kroner av Innovasjon Norge, og 19 millioner kroner er tilskudd. Innovasjon Norge tapte 16,5 mill. kroner av lånet.

  • Euro Composite Plastic AS:(5,8mill.kroner)

Tapte 11,8 milioner kroner av lånet på

  • Alertis Medical AS:4,3mill.kroner

Utviklilng av sensor som i sanntid gir informasjon om pasientens oksygennivå i blodet. Fikk totalt 9,8 millioner kroner over flere år i tilskudd. Konkurs i 2009.


2006:

  • Dooria Årdal AS:13 mill. kroner

    Se hovedsak om selskapet.

  • Fundo Wheels AS:5,5mill.kroner

Se hovedsak om selskapet.

  • Troll Fish AS:3,1mill.kroner

Tapt 8,3 millioner kroner i lån.

  • Euro Composite Plastic AS:3mill.kroner

Se hovedsak om selskap.


2007:

  • Mosjøen Veveri AS:4,9 mill. kroner

Etablert i 1953. Ble utkonkurrert av kinesiske produsenter. Fikk samlet et tilskudd på 7,3 millioner kroner, og samlede lån utgjør 9,5 millioner kroner over flere år. Konkurs i 2012. Lånet var da betalt tilbake.

  • Scan Crucible AS:4,5mill.kroner

Underleverandør til REC. Ble utkonkurrert av kinesiske produsenter. I tillegg kommer et lån på to millioner kroner som er tapt. Konkurs 2011.

  • Nærøysund AS:2mill.kroner

Har samlet mottatt 11,85 millioner kroner, hvorav 2,5 millioner kroner var rene tilskudd. Torskeoppdrett i Florø. Gikk konkurs fordi anlegget ble smittet av en torskesykdom, fra det statlige Havforskingsinstituttet. Fikk erstatning i mars i år. Konkurs 2009. 7,86 millioner kroner av et lån er tapt for Innovasjon Norge.


Kilde: Proff/E24/Innovasjon Norge/selskapene nevnt over

Fundo Wheels har hatt problemer i flere omganger. I 2001 måtte selskapet også reddes. Da gikk Høyanger kommune inn på eiersiden.

Rødgrønt prestisjeprosjekt

På midten av 2000-tallet var det blåmandagsstemning i industrisamfunnet Årdal i Sogn og Fjordane.

Hjørnesteinsbedriften Hydro skulle avvikle 200 arbeidsplasser ved selve grunnlaget for bygdas eksistens – aluminiumsverket.

I 2005 hadde dørprodusenten Dooria søkt om støtte fra Innovasjon Norge til å opprette fabrikk i nettopp Årdal.

Innovasjon Norge sa tvert nei.

Ifølge avslaget var prosjektet for dyrt og var bedriftsøkonomisk meget marginalt.

Men i februar 2006 snudde imidlertid Innovasjon Norge.

Dette skjedde med kommunevalgkampen på trappene, og mens blåmandagsstemningen etter Hydro-nedleggelsen sved på sitt verste.

I runde to fikk Doorias prosjekt plutselig ja.

De mottok i 2006 – fordelt i tre omganger – 13 millioner kroner fra Innovasjon Norge. De ble også tilbudt et lån i 60 millioner-klassen, men selskapet valgte å låne penger i det private markedet isteden.

Gjør ditt eget søk i E24s base over hvem som har fått penger

Kjøpte de seg stemmer?

Tross protester fra andre dørprodusenter landet rundt, som mente seg forfordelt, skulle de statlige millionene være med å snu stemningen innerst i Sognefjorden.

Høsten 2007 fikk Arbeiderpartiet 77,5 prosent av stemmene ved kommunevalget i Årdal.

Den initielle optimismen viste seg imidlertid ikke å holde. Dørfabrikken på Årdalstangen slet med røde tall fra starten av. Fabrikken hadde over 60 ansatte da den startet. Da bedriften gikk konkurs i 2011 var det 32 igjen.

Både Innovasjon Norge og regjeringen fikk pepper etter tildelingene til Dooria i Årdal.

– Det er tydelig at Innovasjon Norge etter påtrykk fra LO og Arbeiderpartiet har gjort om sin vurdering, sa Høyres stortingsrepresentant Siri Meling til NRK i 2011, da statskanalen publiserte det første avslagsvedtaket.

Også Frp mer enn antydet at regjeringen hadde byttet statlige omstillingsmidler mot stemmer.

– Regjeringen har brukt skattebetalernes penger og presset Innovasjon Norge til å subsidiere næringsvirksomhet for at enkelte partier skal ha oppslutning, tordnet Per Sandberg overfor NRK den gangen.

Kredittdirektør Nils Roald i Innovasjon Norge har i flere intervjuer benektet at Dooria-midlene ble utdelt på grunn av politisk press, og sier at eiernes villighet til å gå inn med mer egenkapital var det utslagsgivende,

- Innovasjon Norge tar sine beslutninger uavhengig av politikken, har han flere ganger sagt.

Problemer med ynglingen

Troll Fish AS i Lebesby i Finnmark satset på torskeoppdrett. I 2011 ble selskapet slått konkurs, etter å ha mottatt til sammen 11 millioner kroner fra Innovasjon Norge, hvorav 3,1 millioner kroner var rene tilskudd og resten lån (2006-2008).

Tidlig kjønnsmodning blant torsken ha vært et problem, skriver Kyst.no

- Det var noen utfordringer med biologien og ynglingen. I tillegg bidro markedsforholdene for hvit fisk, prisene falt grunnet de økte kvotemengdene i Barentshavet, forteller tidligere daglig leder Arnkjell Bøgeberg til E24.

Selskapet hadde en omsetningstopp på 5,7 millioner kroner i 2009, men endte med 9,3 millioner kroner i gjeld samme år.

INNOVASJON NORGE

  • Fordeler over 6 milliarder kroner i året til alt fra landbruk til enkeltmannsforetak som ber om støtte.
  • Av disse havner mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i aksjeselskaper, avhengig av hvilket år man ser på.

Bøgeberg er nå i gang med et nytt prosjekt, og jobber med et fiskemottak som også får støtte fra Innovasjon Norge.

Plastpaller floppet

Euro Composite Plastic AS ble startet i Rjukan for å produsere europaller i plast og konkurrere med de tradisjonelle pallene i tre.

Totalt fikk pallprodusenten 20,8 millioner kroner fra Innovasjon Norge. 15 millioner kroner var lån og 11,8 milioner kroner er tapt for Innovasjon Norge av dette.

Selskapet ble etablert mens en annen Telemarks-bedrift, Union Plastic Industries i Skien, allerede var i gang med en slik produksjon, ifølge Telemarksavisen.

Da selskapet ble etablert fortalte medeier Egil Varnes til avisen at selskapet hadde sikret seg hele 40 millioner i finansiering, blant annet fra Innovasjon Norge, Næringsfondet for Tinn Kommune, Rjukan Industribygg og Tinn Sparebank.

- Pengene fra Innovasjon Norge gikk til både maskininvesteringer og markedsføringsarbeid, sier Varnes til E24.

Etter noen få år var det i 2009 slutt for palleventyret. Ifølge Rjukan arbeiderblad var selskapet et pengesluk for Tinn kommunes næringsfond som bidro med 7,1 millioner i lån og garantier.

- Hovedårsaken til at det ikke gikk var at gründeren som startet selskapet ikke fikk til en avtale med Norsk Lastbærer Pool, som styrer handelens håndtering av paller i markedet, sier Varnes.