Kappløp om kullkraft

Industriselskapene Tinfos, Søral, Eramet og norske Sargas vil bygge et kullkraftverk til 4,5 milliarder kroner i Hordaland. Olav Akselsen (Ap) har vært fødselshjelper.

Mens gasskraftverk ligger på is på grunn av høy gasspris, blir det nå kappløp om å bygge kullkraftverk i Norge. Haugaland Kraft planlegger ett i Rogaland, og nå kan det også bli kullkraft i nabofylket Hordaland, rett ved smelteverket Søral på Husnes.

Kraftverket er kostnadsberegnet til 4,5 milliarder kroner, og vil bli en av tidenes største norske investeringer utenom oljesektoren hvis det blir bygget.

Snakket sammen

Prosjektet startet med en samtale mellom tidligere næringsminister Finn Kristensen (Ap) og nåværende stortingsrepresentant Olav Akselsen fra samme parti.

- Jeg har vært med og bidratt til å føre sammen de rette interessentene, bekrefter Akselsen.

Kristensen er styremedlem i det norske teknologiselskapet Sargas, som har rettighetene til en teknologi for CO2-fangst. De andre partene er industriselskapene Søral, Tinfos og Eramet, som alle er store kraftbrukere.

Tradisjonelt har de nytt godt av kraft til lave priser fastsatt av Stortinget. I årene som kommer må de i større grad kjøpe kraft i markedet. Søral-sjef Jan O. Yttredal mener at det vil bli knapphet på kraft i regionen hvis det ikke bygges nye kraftverk.

- Det er bare spørsmål om tid før vi er i forsyningsproblemer, sier han.

Tilbake til start

I stedet for å satse på at kraftbehovet "ordner seg", vil de tre selskapene sørge for ny kraft selv.

- Da er vi tilbake der vi startet, sier Tinfos-sjef Harald Grande, og påpeker at det var industrien som bygget ut de første store vannkraftverkene i Norge.

Kullkraftverket på Husnes skal produsere 3 TWh i året, som tilsvarer 2,5 prosent av Norges kraftproduksjon i dag. Ifølge planen skal minst 95 prosent av CO2-en fra kullkraftverket fanges. Prosjektleder Leif Dons fra Sargas anslår at rensedelen vil øke kostnaden med 20-25 prosent. Det betyr at renseanlegget vil koste i underkant av 1 milliard kroner, av en samlet investering på 4,5 milliarder.

Yttredal poengterer at prosjektet avhenger av at kraftverket kan levere strøm til konkurransedyktige priser. Dermed kan det avhenge av at staten betaler for hele eller deler av rensingen, men Yttredal ser ikke helt bort fra at de kan klare seg uten offentlig støtte.

Derimot utelukker han at kraftverket kan betale for å bli kvitt CO2-en. Det betyr at staten som et minimum må garantere at noen tar imot den.

Gavepakke?

Olav Akselsen mener at dette er en god avtale for staten.

- Jeg mener dette er en gavepakke til staten, sammenlignet med de andre prosjektene, sier han, og viser til gasskraftverk hvor staten har forpliktet seg til å betale store beløp for å utvikle ny renseteknologi.

Tanken er at CO2-en skal føres ned i oljefelt og øke oljeutvinningen. Kraftverket vil produsere 2,6 millioner tonn CO2, og det skal være nok til å muliggjøre økt oljeutvinning, rent teknisk. Gasskraftverk av tilsvarende størrelse produserer for lite CO2 til å fylle en slik funksjon.

Hvis prosjektet viser seg å være lønnsomt, og får de nødvendige konsesjoner, kan det stå ferdig i 2011.

På forsiden nå