Knivene slipes på vidda

– Reinkjøtt er blitt luksusmat, og det er helt greit, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Denne høsten skal det slaktes over 80.000 dyr. Høyst sannsynlig blir det tidenes rekordslakting. Myndighetene krever færre dyr på beitene. Spesielt i Vest-Finnmark har et høyt reintall ført til overbeite i noen områder.

Markedsføring

I tillegg har massiv markedsføring av reinkjøtt ført til økt etterspørsel og god pris. Reineierne får nå 65 kroner kiloet for hele skrotten, noe som stimulerer til økt slakting. I høst tilbyr staten 17 ekstra kroner kiloet til dem som slakter i områder med særlig mange dyr.

Det kommer til å gå hardest ut over oksene. Fremtidens reinflokker skal bestå av inntil 90 prosent voksne simler, og kun noen få store, solide bukker.

–En slik sammensetning vil gi store kalver som gir mer kjøtt, men som også klarer seg når beitene iser til eller rovdyr angriper, sier reineier Anders S. Buljo fra Kautokeino, som er leder i Joahkonjarga reinbeitedistrikt. Han bekrefter at viljen til å slakte mer er stor, og at reineierne lytter til statens krav.

Større etterspørsel

– Staten betaler via reindriftsavtalen ca. to millioner kroner årlig til å markedsføre reinkjøtt. Vi opplever en sterk økning i etterspørselen, og det er kun positivt.

Reindriftssjef Hætta viser til at den nye Reindriftsloven plasserer mer ansvar hos reineierne, og hun ser at næringen tar grep for å bedre økologi og økonomi.

– Utviklingen i reindriften har snudd. Nå er optimismen tilbake, etter år med systematisk jobbing, sier Hætta. Hun påpeker at det fortsatt gjenstår mye arbeid med produktutvikling, men viser til at det skjer mye innen røkt kjøtt, tørrkjøtt og gryteferdige retter.

Da Matforsk i fjor analyserte reinkjøtt, ble konklusjonen mottatt med glede i næringen:

"Reinkjøtt er sunnere enn kjøtt fra storfe og gris. Fordelene med reinkjøtt er at dyrene store deler av året er ute på milelange beiter, får mye fysisk aktivitet og spiser lav, lyng, urter og bær, som er proppfulle av antioksidanter," heter det blant annet i konklusjonen fra Matforsk.

Mens det tidligere var status å ha mange dyr, tenker dagens reineiere på økonomi. De har forlatt naturalhusholdningen og trenger penger til bil, bolig, mat og banklån som alle andre.

Samtidig er de kulturelle båndene sterke. All kommunikasjon skjer på samisk, kun etniske samer kan eie rein i Nord-Norge, og det er omtrent umulig å bli reineier om du ikke er født som det. Dyrene gjetes ute hele året, de utnytter den karrige vidda og flytter fra vidde til kyst hver vår, og tilbake igjen om høsten.

Full aktivitet

Buljo-familien har sine flokker ved kysten vest i Finnmark om sommeren. Akkurat nå er aktiviteten på topp.

I løpet av noen få dager denne høsten passerer mer enn ti tusen rein skillegjerdet i Langfjordbotn ved Alta. Her blir dyr som skal til slakting plukket ut, her merkes kalvene som ble uteglemt i vår, og i skillegjerdet slakter reineierne dyr til eget bruk. Reineierne og deres medhjelpere, drengene, har i mange dager saumfart fjellet for å få alle dyrene med seg mot vinterbeitene. Ved skillegjerdene samles hele storfamilien. Her lærer de yngste av de eldre.

Gunhild Sara Buljo har tilbrakt alle sine 75 somre på sommerbeitene, og må til kysten hvert år. Her samles barn, barnebarn og oldebarn rundt henne, alle engasjert i reindriften.

Hun er glad for at situasjonen i reindriften synes lysere. Flere slakterier konkurrerer om å kjøpe kjøtt, og markedet tar imot alt kjøttet samene makter å produsere.

Les flere E24-nyheter