Denne kan dykke ned på 6.000 meters dyp

Ved å kombinere roboter, norske fagfolk og avansert teknologi har Kongsberg Maritime i over 50 år drevet storstilt eksport fra Vestfold. Mens politikerne snakker om omstilling har selskapet vist at det finnes muligheter for norske bedrifter både før, med og etter oljen.


<p><b>HEMMELIGHETER PÅ HAVETS BUNN:</b> Her er én av Kongsberg Maritimes AUVer av modell Hugin på vei til å bli sluppet ut i vannet fra et skip. Selskapet vil helst ikke at bilder av innmaten til den autonome undervannsfarkosten blir offentliggjort.</p>

HEMMELIGHETER PÅ HAVETS BUNN: Her er én av Kongsberg Maritimes AUVer av modell Hugin på vei til å bli sluppet ut i vannet fra et skip. Selskapet vil helst ikke at bilder av innmaten til den autonome undervannsfarkosten blir offentliggjort.

HORTEN (E24): På 1950-tallet la man grunnlaget for det som i dag har blitt til én av Norges største eksportbedrifter, Kongsberg Maritime.

Da startet nemlig utviklingen av ekkolodd, sonarer og skipsstyring som gjennom flere tiår har blitt eksportert til kunder over hele verden. På veien har man også satset på avanserte simulatorer og undervannsroboter.

Selskapet er den største virksomheten i forsvars- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen, og i fjor stod Maritime alene for 10,4 av konsernets omsetning på totalt 17 milliarder kroner.

Selv om Kongsberg Maritime i fjor måtte sette i gang en nedbemanning som følge av nedturen i oljemarkedet, vokste det totale antallet ansatte likevel fra 4.652 til 4.726. Det er fordi selskapet opplever en vekst innen andre segmenter i den maritime næringen enn den olje- og offshorerelaterte.

Nå er bedriften blant topp ti i konkurransen om å vinne Eksportprisen 2016.

I Horten i Vestfold ligger ett av de 17 kontorene Kongsberg Maritime har i Norge, men sammen med hovedkontoret i Kongsberg utgjør det selve kjernen og utspringet til den norske eksportkjempen.

Totalt er det rundt 1.000 ansatte som har sin arbeidsplass på Kongsbergs kontorer i Horten.

Sender ett fraktfly fra Norge hver uke

Allerede på 1950-tallet satte man i gang utviklingen av skipsautomatisering med 50.000 kroner i støtte i et prosjekt i regi av Skipsteknisk forskningsinstitutt. I 1964 besluttet Kongsberg Våpenfabrikk (nå kjent som Kongsberg Gruppen), Norsk Hydro og Noratom å gå sammen for å starte NorControl, som i 1986 ble en del av Kongsberg Gruppen. I dag kalles virksomheten Merchant Marine, og Bjørn Marthinsen er ansvarlig for denne virksomheten i Horten.

I dag er det to hovedprodukter som produseres i Horten: Autochief og K-Chief.

I 1965 kom det første Autochief-systemet. Det er et system for styring av motor og fremdriften til et skip. Gjennom årene har Autochief kommet i stadig nye generasjoner. I 1971 kom første versjon av K-Chief (tidligere kjent som Datachief) ut i markedet. Dette er et omfattende alarm- og kontrollsystem for skip. Dette er et felles system som man kan koble opp alle andre systemene på et skip, som styring av pumper ( i badebasseng) og strømforsyning til alle systemer på et (cruise)skip, til lasteovervåkning på fraktskip og ballastvannet på et tankskip.

 <p><b>FISK, OLJE OG FORSVAR:</b> Bjørn Jalving, direktør for subsea i Kongsberg Maritime,  står foran maskinen som hvert år produserer 65.000 svingerelementer til selskapets sonarer på selskapets fabrikk i Horten. Sonarene brukes av alt fra fiskere og forskere til krigsskip.</p>

FISK, OLJE OG FORSVAR: Bjørn Jalving, direktør for subsea i Kongsberg Maritime,  står foran maskinen som hvert år produserer 65.000 svingerelementer til selskapets sonarer på selskapets fabrikk i Horten. Sonarene brukes av alt fra fiskere og forskere til krigsskip.

– Et K-Chief-system kan ligge på alt mellom 400.000 til 45 millioner kroner, avhengig av hvor omfattende det er, forteller Marthinsen.

– Over 90 prosent av K-Chief og Autochief-systemene går til eksport, legger han til.

Det meste av Merchant Marine-virksomhetens eksport går til Kina og Sør-Korea, ettersom dette er de landene som dominerer skipsbyggingsindustrien globalt. Kongsberg Maritime er også tilstede med egne kontorer i disse landene.

– Mye av det vi selger, lages her i Horten. Det går faktisk ett fraktfly i uken fra Oslo Luthavn fylt med K- og Autochief-systemer, sier Marthinsen.

K-Chief og Autochief-systemene selges i dag til alt fra offshorefartøy, til shuttletankere og store tank- og tørrlastskip. Ifølge Marthinsen selger de begge systemene sammen i rundt 70 prosent av tilfellene.

 <p><b>TIDKREVENDE:</b> Bjørn Marthinsen, direktør for Merchant Marine hos Kongsberg Maritime i Horten, viser frem et K-Chief-system som skal leveres til et av Kystvaktens nye skip. Selv om det tar tid, blir alle systemene satt opp på slike testbenker for å sørge for at alt fungerer plettfritt før de sendes ut til kunden.</p>

TIDKREVENDE: Bjørn Marthinsen, direktør for Merchant Marine hos Kongsberg Maritime i Horten, viser frem et K-Chief-system som skal leveres til et av Kystvaktens nye skip. Selv om det tar tid, blir alle systemene satt opp på slike testbenker for å sørge for at alt fungerer plettfritt før de sendes ut til kunden.

I Merchant Marine har man i flere år jobbet med å utvikle systemene for å kunne jobbe med nye typer skip(s) og systemer. Blant annet holder man nå på med å tilpasse systemet til et hybrid tørrlastskip som Grieg-gruppen har bygget. Kongsberg Maritime sikret seg også store ordre for United Arab Shipping Company’s containerskip som trolig vil ende opp som verdens største når de er ferdige. Disse er forberedt for «dual fuel», altså både bunker- og gassdrift.

En ferdig konsoll for Kongsberg Maritime skipsstyringssystem står ferdig på fabrikken i Horten.
En ferdig konsoll for Kongsberg Maritime skipsstyringssystem står ferdig på fabrikken i Horten.

I dag består det meste av Merchant Marine-virksomheten i Horten og Trondheim, utenom navigasjonsystemene. Denne delen av virksomheten ble flyttet opp til Kongsberg på 90-tallet.

– Er det aktuelt å flytte mer?

– Nei, ikke slik vi ser det. Det vi lærte på 90-tallet var at mange sluttet i forbindelse med flyttingen. De fleste som jobber her nå, bor i regionen, og bedriften har et nært forhold til Horten og Vestfold.

– Hvorfor tar ikke motorprodusentene bare over og lager disse styringssystemene selv?

– Det de lager, er mekanikk. Her snakker vi om elektronikk, og foreløpig har de vist liten interesse til å gå inn i det segmentet, sier Marthinsen, og legger til at drivstoffinjisering er noe motorprodusentene nå styrer gjennom egne systemer.

Vil fortsette med «Made in Norway»

Bjørn Jalving leder subsea-divisjonen i Kongsberg Maritime. Rundt 400 mennesker jobber i den norske delen av divisjonen i Horten.

Kongsberg Maritime-miljøet i Horten startet allerede i 1947 som Simrad, lenge før Kongsberg Gruppen kom inn i bildet, med akustikkteknologi (sonar og ekkolodd) til bruk innen fiske. På 70-tallet startet man med å levere akustikkteknologi til oljenæringen og på 80-tallet begynte man å levere til forskjellige lands mariner.

– De som vil vite hvor mye fisk det er i havet, kjøper Kongsberg-teknologi, sier Jalving med et smil.

Han forteller at Kongsberg stort sett bruker underleverandører på alt annet enn selve akustikkomponentene, som de produserer selv.

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi designer og utvikler alle delene av produktene selv. Veldig mye av elektronikken komme fra norske underleverandører, sier han, og legger til at mekaniske deler kommer fra leverandører i Norge, Sverige og Asia.

 <p><b>PRODUKSJON:</b> Kongsberg Maritime bruker både mennesker og roboter i prosessen som ligger bak produksjonen av selskapets ekkolodd- og sonarprodukter.</p>

PRODUKSJON: Kongsberg Maritime bruker både mennesker og roboter i prosessen som ligger bak produksjonen av selskapets ekkolodd- og sonarprodukter.

Subsea-sjefen forteller stolt om hvordan virksomheten i Kongsberg er basert på det såkalte Lean-konseptet for å holde produksjonen så effektiv og ukomplisert som mulig.

Inne i lokalene peker Jalving på hvordan alt av skuffer, hyller og områder er tydelig merket for hva som skal settes hvor, så man ikke kaster bort tid på lete etter ting man trenger i jobben.

– Vi ønsker å holde produksjon og utvikling samlet her, sier han om produksjonen av akustikk- og undervannsproduktene i Horten.

Spesiallages

Jalving tar oss deretter med over i noe av det aller helligste.

Etter en spasertur langs sjøkanten kommer vi bort til en garasjedør. Innenfor produseres og vedlikeholdes Kongsberg Gruppens fjernstyrte og autonome undervannsfartøy (AUV), som har modellnavn som Hugin, Munin Seaglider og Remus (sistnevnte via det amerikanske datterselskapet Hydroid).

Kongsberg Gruppen har drevet med AUVer i 20 år.

Hugin var den første modellen som ble utviklet, og arbeidet som startet i 1991, har vært et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt, Statoil og NUI.

– I 1997 kartla Hugin en del av traseen til Åsgard transport-rørledningen. Det første kommersielle salget gjorde vi i 1999 til et amerikansk selskap, forteller Subsea-sjefen.

Vi titter oppi én av AUVene som er inne på verkstedet. Subsea-sjefen forklarer at disse for eksempel kan ha utstyr som kamera, multistråleekolodd for å kartlegge havbunnen. AUVer utstyrt med syntetisk aperturesonar kan ta akustiske bilder av havbunnen opp mot en avstand på opptil 250 meter på hver side av seg selv.

En Hugin-modell står på gulvet til service med serviceluken åpen. Man kan tydelig se den kraftige karbonfiberstrukturen som utgjør skroget, som er designet for å tåle ekstreme påkjenninger på dypt farvann.

Ferdige sonarer ligger klare (t.v.) for testing i bassenget (t.h.) inne på fabrikken til Kongsberg Maritime i Horten.
Ferdige sonarer ligger klare (t.v.) for testing i bassenget (t.h.) inne på fabrikken til Kongsberg Maritime i Horten.

– Batteriet i denne tilsvarer det du finner i en elbil, sier Jalving begeistret og sier at det fort gir en driftstid på rundt to døgn avhengig av vær og strømninger i vannet.

– Denne er testet for å tåle dybder på opp til 6.000 meter, sier han videre og peker på en Hugin-modell.

– Kan jeg ta bilder av den?

Subsea-sjefen trekker på det, og ser bort på kommunikasjonsdirektøren. Han konkluderer med at han helst ikke ønsker det.

– Mange av disse er spesiallaget for kundene, og konfigurasjonen er sensitiv, sier han.

Jalving forteller at AUVene for eksempel kan gjennomføre en rørinspeksjon og følge røret på havbunnen helt for egen maskin, ved å bruke sonaren og de andre sensorene om bord. Dermed kan for eksempel oljeselskaper finne ut om det er sprekker i et rør.

Det er imidlertid ikke bare oljenæringen som omfavner AUVer i disse dager. Det gjør også forskningsinstitusjoner, forskjellige lands mariner og andre med virksomhet i maritime miljø som vil kartlegge havbunnen eller andre ting under vann.

Tester alt

Hver AUV lages for den enkelte kunden og sjøtestes før den leveres, på samme måte som sonarene, som testes i et eget basseng inne i Kongsbergs lokaler. Det kan fort gå flere måneder fra bestilling til en AUV er leveringsklar.

– Hvis vi skal levere en slik sonar til et fartøy i Brasil, har man ikke råd til at det ikke virker. Det må virke fra første dag, sier Jalving, mens han skuer utover testbassenget inne i lokalene.

Han forklarer at AUVene i snitt har en oppetid på 98,5 prosent når de brukes i tilknytning til et skip ute til havs.

– Dette er nok den mest avanserte robotikken i Norge, sier Jalving og ser rundt på alle undervannsfarkostene i verkstedet.

Kongsberg Maritime har selv to fartøy i Horten som brukes til å teste AUVer, sonarer og annet utstyr som produseres og utvikles ved anlegget.

– Vi er ute og tester hver dag, sier han og peker utover Horten-fjorden.

På andre siden av fjorden ligger en rekke andre aktører i den maritime næringen, og E24s utsendte bemerker at FMC også er tilstede her nede i Horten. De to selskapene er også naboer på Kongsberg.

Oljeselskapene mer interessert

 <p>Paal Aamaas, sjef for simulation, i Kongsberg Maritime</p>

Paal Aamaas, sjef for simulation, i Kongsberg Maritime

Subsea-sjefen forteller at forsvar og forskning er to segmenter i vekst for subsea-virksomheten til Kongsberg Maritime. Han forteller at selv om mange oljeselskaper har kuttet mye i sine budsjetter, så satser man fortsatt mye på segmentet, fordi man i samarbeid med oljeselskapene kan være med på å «knekke kostnadskoden» som han kaller det.

– Oljenæringen har de siste to årene vist mer interesse for produktene våre, sier Jalving om subsea-teknologiens hans, og legger til at de nok er mer åpne for nye løsninger nå enn før.

En av segmentene med virkelig vekstpotensiale for Kongsberg Maritime er ifølge Jalving offshore fiskeoppdrett. Kongsberg Gruppen jobber som mange andre industri- og oljeserviceselskaper nå aktivt med å kunne tilby og videreutvikle teknologi fra olje og shipping til bruk for fiskeoppdrett til havs, blant annet med Salmars Ocean Farming-prosjekt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå