– Vi er ikke klare

Både banker, skattemyndigheter og politikere har tatt til orde for å droppe kontanter helt. Men den siste tidens nettbankkaos viser at tiden ikke er moden, mener stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp).


<p><b>BRUKER NETT:</b> For de fleste av oss har kortbruk og nettbank langt på vei erstattet kontanter. Men det gjør også samfunnet sårbare for feil på digitale tjenester, som feilene i DNBs nettbank den siste tiden. Roy Steffensen i Fremskrittspartiet kjemper for å bevare kontanter, blant annet på grunn av sikkerhet og personvern.</p>

BRUKER NETT: For de fleste av oss har kortbruk og nettbank langt på vei erstattet kontanter. Men det gjør også samfunnet sårbare for feil på digitale tjenester, som feilene i DNBs nettbank den siste tiden. Roy Steffensen i Fremskrittspartiet kjemper for å bevare kontanter, blant annet på grunn av sikkerhet og personvern.

Den siste tiden har DNBs nettbank hatt mye problemer.

I fjor hadde betalingstjenesten Vipps problemer i flere døgn.

Hendelser som dette viser at det digitale samfunnet kan være sårbart for datafeil, strømbrudd og hacking.

Samtidig drar vi oftere kortet enn før, og de fleste av oss bruker knapt kontanter lenger. Både banker, skattemyndigheter og politikere har tatt til orde for at butikker skal kunne droppe kontanter helt, siden vi likevel er på vei mot et kontantløst samfunn.

Flere medlemmer av Fremskrittspartiet kjemper derimot for å bevare kontanter som betalingsløsning, blant annet som en sikkerhet under kriser.

– Jeg tror ikke vi som samfunn er klar for det kontantløse samfunn, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) til E24.

Han er medlem av finanskomiteen på Stortinget, og er først og fremst opptatt av at folk bør kunne ha frihet til å bruke penger uten at samfunnet har fullstendig oversikt over alt de bruker dem på.

Samtidig viser den siste tidens problemer med nettbanker, blant annet i DNB, også at kontanter kan være gode å ha under kriser, påpeker han.

– For meg som kjemper for tilgangen til kontanter, så viser dette at det er viktig å ha en form for beredskap hvis systemene svikter som de har gjort nå, eller det skjer hacking eller strømbrudd, sier Steffensen.

Les mer: DNB legger seg flate etter nettbank-kaos

Høyre droppet forslaget

Høyre har diskutert å fjerne kontantplikten i butikker, men vårens landsmøte endte med å programfeste at partiet vil «sikre retten til å betale med kontanter».

– I kommende periode vil vi ikke gå inn for å fjerne kontanter, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) til E24.

– Sånn som jeg oppfatter landsmøtet, så vil man gjerne beholde den fysiske betalingsmuligheten, og per i dag finnes det ikke gode nok alternativer til at man er villig til å gå så langt nå, sier han.

Han tror likevel det kan bli aktuelt før eller senere. Høyres digitaliseringsutvalg har lagt opp til at Norge skulle bevege seg mot et kontantløst samfunn frem mot 2030.

– Kan problemene med DNBs nettbank gjøre folk mer skeptiske til å fjerne kontanter?

– Det ligger en sårbarhet i det digitale systemet. Samtidig er det viktig å tenke på at det er en forsvinnende andel av dagens transaksjoner som foregår med kontanter, selv om det selvsagt er en trygghet at kontanter finnes som et alternativ, sier Astrup.

Klassekampen skrev i desember at verken Venstre eller KrF ønsker å utfase kontanter. Ifølge avisen sier stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) at det kontantløse samfunnet vil komme om noen år, men at partiet ikke ønsker å presse det frem nå.

Så sårbare er vi

Bare noen dager med datasammenbrudd vil få store følger for finanssystemet, ifølge norske beredskapsmyndigheter.

Spesielt kritisk er folks tilgang til mat, medisiner og drivstoff, hvis de ikke har mulighet til å betale for seg.

I 2014 vurderte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hva som ville skje hvis Norge opplevde fem døgn uten elektronisk kommunikasjon.

  • Betaling med kort er mulig i en periode. Betalingsterminaler kan lagre rundt 1.000 transaksjoner før de må tømmes
  • Utleveringen av kontanter stopper etter et par dager, siden bankene mangler tilgang til informasjon om kundenes kontoer og saldo
  • Masseutbetalinger som for eksempel trygd fra Nav faller bort
  • Nett- og mobilbank, utenlandshandel og oppgjørssystemer faller bort
  • Forbindelsen mellom bankene blir borte

Mengden sedler og mynt har lenge vært fallende, og utgjør nå bare 2,3 prosent av den totale pengemengden i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Flere aktører har foreslått å la butikker og virksomheter få droppe å ta imot kontanter, og diskutert et skifte til elektroniske penger.

Saken fortsetter under annonsen.

Møter motstand

I Sverige har tidligere rikspolitisjef Björn Eriksson startet Kontantupproret, for å sikre at svenskene fortsatt har tilgang på kontanter.

I Norge har en Facebook-gruppe om samme tema blitt til interesseorganisasjonen «Ja til kontanter», hvor stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) er blant styremedlemmene.

Men Finans Norge, som representerer den norske finansbransjen, syns ikke DNBs problemer er et tegn på at selve finanssystemet er sårbart.

– De nettbankproblemene vi har sett i DNB i det siste er beklagelige og bør ikke inntreffe. Men det er ingen kunder i DNB som ikke har kunnet betale med kortene sine i det siste, så betalingsformidlingen har ikke vært rammet, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til E24.

Finans Norge mener at nordmenn allerede bruker så lite kontanter at vi langt på vei er blitt et kontantløst samfunn. Derfor bør samfunnet heller forsøke å finne nye og gode løsninger enn å tviholde på kontantene, mener organisasjonen.

– Vi ser at trenden er klar. Vi er på vei mot et kontantløst samfunn og er allerede langt på vei der. Det vi må konsentrere oss om nå, det er å finne ut hvordan vi skal løse utfordringer, for eksempel for folk som sliter med å bruke digitale løsninger, sier Staavi.

Mangler kontant-beredskap

Hvis datasystemene først svikter, så mangler norske banker beredskapen som skal til for å skaffe nok kontanter.

Det slo Finanstilsynet og Norges Bank fast etter å ha vært på tilsyn i finansnæringen i 2013. De har foreslått strengere krav om at bankene skal kunne hoste opp penger.

Det er i dag bare to aktører, Loomis og Nokas, som frakter penger mellom Norges Banks fem depoter, bankenes 13 felles depoter, tellesentraler, butikker, nattsafer, minibanker og vekslingsagenter.

Ifølge tilsynsmyndighetene er det ikke sikkert at disse har nok kapasitet til å kunne levere ut kontanter til alle som trenger det i et krisetilfelle.

Les mer: Bankene må skaffe cash

Færre filialer

Det at bankene har lagt ned en mengde filialer kan også gjøre det dyrere å distribuere ut kontanter i en krisesituasjon, ifølge Finanstilsynet og Norges Bank.

Uten filialer som kan hjelpe folk med penger i en krisesituasjon, må bankene sørge for at nettbankene fungerer, mener Forbrukerrådet.

– Når man begrunner nedleggelser med at kundene får løst sine betjeningsbehov på nett, blir det enda viktigere at nettbanken fungerer. Det har vært brukt som argument for at man ikke skal ha filialer, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til E24.

Les mer: Frykter at kontantene forsvinner

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå