Samfunnsendringen som tvinger frem kutt i en av Norges eldste bedrifter

Siden før Jesus angivelig levde på jorden, har mynter blitt brukt som betalingsmiddel. Nå kan denne perioden snart gå mot slutten.


<p><b>MULIGE KUTT:</b> Mindre bruk av mynter gir utfordringer for Det Norske Myntverket, en av Norges eldste bedrifter. Bildet viser Myntverkets forgjenger, Den kongelige mynt, og skal være tatt av tidligere riksantikvar Halvor Vreim i 1952.</p>

MULIGE KUTT: Mindre bruk av mynter gir utfordringer for Det Norske Myntverket, en av Norges eldste bedrifter. Bildet viser Myntverkets forgjenger, Den kongelige mynt, og skal være tatt av tidligere riksantikvar Halvor Vreim i 1952.

– Interessen for mynter og mynthistorie har aldri vært større enn den er nå, sier Bjørn Nordbakk, grunnlegger av og ansvarlig for butikken Numisma Mynthandel i Oslo.

I et lokale i en av Oslos aller eldste gårder har man fra takbjelker til gulv gjort seg flid med å bevare et pust av tidligere tiders ærverdighet. Langs veggene står det utstilt mynter og historiske gjenstander som hver for seg forteller en liten bit av verdens historie.

En av de mest kostbare myntene i butikken skal ha blitt utformet omtrent samtidig som Alexander den Store bekjempet det persiske dynastiet og gjorde det makedonske riket til det største og mektigste i den siviliserte verden. En annen er merket med den greske bypolisen Mytilene – kjent for nettopp sine mynter – og datert til tiden da Aristoteles hold hus på øya.

– Mynter har eksistert i 2.600 år, og når man ser tilbake på gamle mynter er det ikke tilfeldig hvilke motiver man har valgt. Motivene forteller historien, og de myntene vil har i dag vil om 200 eller 300 år fortelle noe om dagens historie, sier Nordbakk.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>HISTORISK:</b> Grunnlegger Bjørn Nordbakk hos Numisma Mynthandel viser frem godbiter fra samlingen.</p>

HISTORISK: Grunnlegger Bjørn Nordbakk hos Numisma Mynthandel viser frem godbiter fra samlingen.

– Synkende trend

Bruken av mynter er imidlertid fallende anno 2016.

Noen mener at det norske samfunnet allerede innen få år vil ha faset ut kontanter helt. Allerede har man sett at enkelte virksomheter vil nekte å ta imot kontanter, til tross for at det fortsatt er lovlig betalingsmiddel.

Utviklingen i kontantbruken ble ikke minst synliggjort i forrige uke, da det ble kjent at Det Norske Myntverket vurderer kutt som følge av vedvarende fall i bruk av kontanter.

Det norske myntverket er Norges nest eldste nålevende produksjonsbedrift, grunnlagt i 1686.

– Vi har dessverre sett en synkende trend over lang tid. Elektroniske betalinger vinner terreng på bekostning av kontanter, og dette påvirker naturlig nok myntbehovet, sier administrerende direktør Kjell Wessel.

I den aktuelle meldingen vises det til en rapport utarbeidet på oppdrag fra NHO i 2015, der det fremgår at kun fire prosent av befolkningen hovedsakelig benytter seg av fysiske penger når de handler.

Bruker mindre kontanter

Dette underbygges av et memo fra Norges Bank publisert før sommeren, der statistikken viser at antallet uttak fra minibanker i Norge falt med 8,8 prosent til 56 millioner fra 2014 til 2015. Både antallet og verdien på uttakene har falt hvert år siden 2007.

 <p><b>SER MINDRE KONTANTBRUK:</b> Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.</p>

SER MINDRE KONTANTBRUK: Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Videre viser tallene at verdien av kontanter i omløp minker, relativt til verdien av betalingsmidler befolkningen disponerer. Denne utgjorde «kun» 48,5 milliarder kroner i fjor, tilsvarende 5,3 prosent.

Dette er lavt i internasjonal sammenheng, der andelen er større både i våre naboland og betydelig høyere i et land som USA.

Blant dem som tror at kontantene er på vei ut av det norske samfunnet, er Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge.

– Ja, vi tror at utviklingen går den veien. Bruken av kontanter er på et svært lavt nivå, statistikk fra Norges Bank indikerer at kun mellom tre og fire prosent av all betaling skjer med kontakter, resten er elektronisk, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne.

Han møter hard motbør.

Mener folk må få velge

– Ja, garantert. Med to utropstegn bak!!

For Ole Bjørn Fausa er det ikke engang noe spørsmål om vi kommer til å ha sedler og mynter i fremtiden – svaret er et ubetinget «ja».

 <p><b>MYNTENTUSIAST:</b> Ole Bjørn Fausa, administrerende direktør og grunnlegger av Samlerhuset.</p>

MYNTENTUSIAST: Ole Bjørn Fausa, administrerende direktør og grunnlegger av Samlerhuset.

Fausa er investor, entreprenør og kanskje mest kjent for sine verv i Follo FK.

E24 ringer ham i utgangspunktet i funksjon av at han er administrerende direktør og grunnlegger av Samlerhuset, som eier Det norske Myntverket.

Men det viser seg snart at Fausa er «myntentusiast» og en varm forkjemper for kontanter.

– Jeg synes folk må få velge. Det viktige er at folk har valgmuligheter, og det vil si at de som foretrekker kontanter skal få mulighet til det. Slik valgfrihet er man vant til fra andre områder i samfunnet, og det er viktig å ivareta denne valgfriheten, sier han.

I tillegg til dette trekker Fausa frem personvern, og han stiller spørsmål ved motivasjonen til forkjemperne for et helelektronisk pengesystem.

– Jeg tror jeg har mange med meg når jeg er skeptisk til bankenes ønske om et kontantfritt samfunn. De har én motivasjon, og det er deres egen inntjening, hevder han.

Saken fortsetter under annonsen.

– Bankene har helt andre inntjeningsmuligheter på alt av elektroniske betalingsmidler. Dersom jeg gir deg en hundrelapp i hånden får de ingenting. Vi må være mer skeptiske til bankenes argumentasjon. De bruker vikarierende argumenter for å fremme sin egen sak.

Et mye brukt argument er at det å avvikle kontanter vil forhindre svart økonomi. Dette premisset godtar ikke Fausa uten videre. Han mener at problemstillingen også favner elektronisk betaling, og trekker frem skatteunndragelse ved bruk av såkalte skatteparadiser som eksempel.

– Det å knytte kontanter utelukkende til svart arbeid er helt urimelig. Det er argumentasjon bankene bruker for selv å ta hånd om flere transaksjoner.

Kontanter koster

Jan Erik Fåne i Finans Norge, hvis organisasjon representerer mer enn 200 finansbedrifter, er forelagt sitatene til Fausa.

Han har et litt annet syn på saken.

– For samfunnet har det mye større kostnader med kontanter enn med elektronisk betaling. Dette betaler også vi forbrukere for over skatteseddelen. Det koster mye å håndtere kontanter, det koster med sikkerhet og det koster å produsere. På den andre siden tjener ikke norske banker mye på betalingsformidling elektronisk i dag. Det er så rimelig og effektivt at vi mener det er et godt argument, sier han.

Når det kommer til spørsmålet om personvern, forsikrer Fåne at dette også vil kunne bli ivaretatt selv uten fysiske penger.

– Det finnes, og kommer også til å finnes, elektroniske betalingsmidler som ikke kan spores tilbake til en spesifikk konto eller person, dersom det er et viktig poeng. Men nettopp det å knytte penger til en konto er en måte å forebygge svart økonomi. Undersøkelser fra Norges Bank viser at de rett og slett ikke har kontroll på en stor del av de kontantene som er utstedt, og det kan også være et problem, sier han.

Finans Norge-toppen innstiller også på at overgangen kan skje gradvis.

– Vi er opptatt av at det er dilemmaer knyttet til det å gå over til et kontantfritt samfunn. Vi har eksempelvis forståelse for at noen eldre mennesker føler seg tryggere når de har kontanter, og kanskje er litt redde for å ta i bruk ny teknologi. Men det er sånn med all teknologi at det virker litt skummelt og fremmed, før vi etter hvert venner oss til det, sier han.

Trykket stemning

I «sølvbyen» er imidlertid effektene av overgangen mot et kontantfritt samfunn allerede en realitet. Som en følge av den ovennevnte utviklingen har Norges Banks etterspørsel etter norske mynter falt de siste årene, og dette rammer Det Norske Myntverket rett i lommeboken.

Kjell Wessel, som har jobbet ved «Mynta» siden 1981, forteller at de har hatt en prosess med fagforeningene. Kriteriene for utvelgelse før en eventuell nedbemanning har blitt gjennomgått.

Det er også gjennomført samtaler med de ansatte, og snart er det duket for formelle dialogmøter.

– Stemningen er naturligvis litt trykket, slik det alltid vil være når noen mister jobben og man ikke vet hvem som må gå, sier Myntverket-direktøren.

Han er ellers nøktern i sin beskrivelse i situasjonen.

– Vi er en ordreprodusent for Norges Bank, og det er de som er ansvarlige for myntutgivelsene i Norge. Vi produserer for Norges Bank i henhold til en kontrakt som ble inngått en tid tilbake, og vi ser i dag at ordremengden svikter og er lavere enn det vi trodde da vi inngikk kontrakten. Det er et signal om at det tydelig blir brukt mindre kontanter enn tidligere, sier han.

– Kontanter gir frihet

I butikken til Bjørn Nordbakk i hjertet av Oslo viser numismatikeren frem godbiter fra samlingen. De mest verdifulle artiklene er hentet inn fra auksjoner i utlandet, og går for femsifrede beløp.

Selv om Nordbakks forretning er basert på mynter som samle- og investeringsobjekter, heller enn mynter som bruksvaluta, har han også meninger om deres verdi i samfunnet i dag.

– Det er ikke så lenge siden vi så at bitcons ble hacket, for eksempel. Alle datasystemer kan hackes, og det gir en viss usikkerhet. I tillegg har man elementet med at man til enhver tid vil kunne bli overvåket, sier han.

– Kontanter gir en viss form for frihet. Jeg ser i hvert fall ikke for meg at vi ikke vil ha kontanter i omløp.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå