Kyoto betyr ingenting for oss

Folk flest kan kjøre, fyre og fly akkurat som før. Hverdagen blir ikke påvirket når Norge skal oppfylle Kyoto-avtalen om klimautslipp til 2012.
<B>DÅRLIGE INVESTERINGER:</B> Avkastningen faller på alle investeringer under krisen, også på motorveger.
DÅRLIGE INVESTERINGER: Avkastningen faller på alle investeringer under krisen, også på motorveger.

Regjeringen og næringslivet sørger for at Norge oppfyller sine forpliktelser i Kyoto-avtalen. De skaffer kvotene Norge trenger i forbindelse med at Kyoto trådte i kraft ved årsskiftet. Folk flest kan slappe av.

Forsker Bjart Holtsmark i Statistisk sentralbyrå sier:

- Jeg kan ikke se at folk flest vil merke noe til at Norge skal oppfylle Kyoto-avtalen fra i år. Det gjennomføres en del utslippsreduserende tiltak i Norge, men de viktigste av disse ble iverksatt flere år før Kyoto-avtalen ble forhandlet frem. Avtalen har for eksempel ikke ført til at CO2-avgiftene er trappet opp.

Les også:

Forskningssjef Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning tror heller ikke avtalen vil få stor betydning i folks hverdag.

- De direkte effektene blir svært små. Men noen indirekte effekter kan det bli. Fjernvarme kan bli litt dyrere når produsentene må kjøpe kvoter, og det kan merkes litt på bensinprisene når raffineriene må kjøpe kvoter, sier han.

Bedrifter på kanten av stupet kan bli dyttet utenfor.

- Det kan tenkes at bedrifter med svak lønnsomhet i utgangspunktet vil gå overende når de må kjøpe kvoter. Da vil noen miste jobben, sier Alfsen.

Det detaljerte opplegget for hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser er i ferd med å falle på plass. Snart vil Regjeringen vedta den nasjonale fordelingsplanen for kvotehandel. Den ble sendt på høring før jul med høringsfrist 14. januar.

Veien til 2012

Regjeringen regner med at Norges årlige utslipp av klimagasser i gjennomsnitt blir 58 millioner tonn i Kyoto-perioden 2008-2012. Dette er basert på vedtatte klimatiltak og økonomiske fremskrivinger

Gjennom selve Kyoto-avtalen er Norge gitt gratiskvoter for å slippe ut 50 millioner tonn klimagasser, også kalt Norges Kyoto-mål. Det betyr at Norge med vedtatt politikk må kjøpe ekstra kvoter for 8 millioner tonn i utlandet.

Regjeringen legger i sine regnestykker til grunn at kvoteprisen i EUs kvotemarked blir rundt 160 kroner pr. tonn utslipp (20 euro). Det betyr at 8 millioner kvoter pr år koster staten og næringslivet rundt 1,3 milliarder kroner.

Dermed er Norge inne i sitt Kyoto-mål.

God vekst

Den økonomiske fremskrivingen til 2012 og videre i utkastet til fordelingsplan for kvoter, viser at forbruket i Norge vokser med i alt 14 prosent over årene 2008-2012.

Veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge er anslått å bli litt lavere enn veksten i forbruket.

- Fordi Kyotoavtalen betyr så små kutt i utslippene, er den knapt merkbar for den økonomiske veksten i Norge og andre land. Forbruk og produksjon vil vokse omtrent som før, sier Holtsmark

Heller ikke Alfsen tror Norges gjennomføring av Kyoto-avtalen vil merkes på forbruksveksten og den økonomiske veksten.

- Den økonomiske utviklingen i Norge vil stort sett fortsette i samme spor som før, sier han.

Strømmen

Holtsmark tror likevel at avtalen vil merkes på kraftprisene.

- Kraftprodusentene i EU har fått kvoteplikt. De må enten kjøpe kvoter eller kutte utslipp. Begge deler koster penger, og fører til økte kraftpriser i Europa. Via kablene inn i Norge, vil også kraftprisene i Norge stige noe, sier han.

På forsiden nå