Hodejeger om direktørene: – Hvit, etnisk norsk mann i 40-50-årene

Det er ikke bare kvinner som vrakes fra sjefstolene: Problemet er hvite, middelaldrende menn som rekrutterer hverandre, mener hodejeger og bedriftstopp Trine Larsen.


<p><b>VIL HA MANGFOLD:</b> Hodejeger Trine Larsen, her avbildet på NHOs årskonferanse torsdag, mener en homogen gruppe middelaldrene menn som velger hverandre.</p>

VIL HA MANGFOLD: Hodejeger Trine Larsen, her avbildet på NHOs årskonferanse torsdag, mener en homogen gruppe middelaldrene menn som velger hverandre.

– Nesten uansett bransje er det en etnisk hvit mann i 40-50-årene som er toppleder. Både yngre og eldre er fraværende. Innvandrere er også helt fraværende, sier den profilerte hodejegeren til E24.

– Det reagerer jeg på, for det viser at dette ikke bare en kjønnskamp: Det er en kamp om mangfold i næringslivet, sier hun.

Larsen er partner og leder i hodejegerselskapet Hammer & Hanborg, tidligere Tele2-sjef og har over 20 års erfaring fra rekruttering.

8 av 10 statseide selskaper har mannlig toppsjef, viser E24s gjennomgang av 70 selskap med staten på eiersiden.

Provosert av kvalitetsargument

Telenors sparkede styreleder Svein Aaser er blant dem som har fremholdt at det rett og slett ikke finnes nok gode kvinner.

– Vi må sørge for at kvinnene er like kompetente til jobbene som lyses ut, sa han til E24 i august, uttalelser som senere fikk likestillingsombud Sunniva Ørstavik til å rase etter VGs avsløring om at ingen kvinner skal ha blitt seriøst vurdert da Sigve Brekke fikk konsernsjef-jobben i Telenor.

– Hvem er alle disse inkompetente kvinnene? Kom gjerne med dem! Vis meg disse skrekkelig dårlige kvinnene som ikke kan få plass i ledende posisjoner, sa Ørstavik.

Også skipsreder Elisabeth Grieg lar seg provosere av holdninger om at få kvinnelige toppsjefer er et uttrykk for mangel på gode kandidater.

– Det er bullshit. Det er bare tull. Problemet er at det velges fra halve befolkningen, sier hun til E24.

Savner etnisk mangfold

Men hodejeger Larsen mener det  egentlig er verre enn som så: Det velges ikke engang blant den halve befolkningen av menn, men spesifikt middelaldrende, hvite menn.

Hun sier det står i kontrast til utlandet.

– Mange av verdens ledende teknologiselskaper ledes av folk med forskjellig etnisk bakgrunn. Men i Norge er de veldig lite annet enn hvite mennesker i 40, 50- eller 60-årene.

– Noen vil vel si at det handler om utvalget; Skal man kvotere inn grupper med færre lederkandidater?

– Det er lite sannsynlig at alt vettet liksom finnes i denne homogene gruppen. Alt tilsier det motsatte: Kompetansen er spredt utover hele befolkningen. Skal du ha de beste lederne, må du etterstrebe mangfold, sier Larsen.

– Klassisk felle

– I stedet gjøres den klassiske rekrutteringsfeilen: Nemlig å rekruttere en som ligner deg selv. Men sånn blir det, når det er en liten gruppe som gjør utvalget.

– Og det er Gutteklubben Grei?

– Det er det.

– Men hva kan gjøres? Vår gjennomgang tyder jo på at årelange oppfordringer ikke fungerer så bra?

– Løsningen nå er ikke at det dukker opp flere kvinnenettverk. Nå må det handling til, svarer Larsen.

Ber om at hoder ruller

Hun sier hun er glad for at Monica Mæland har varslet til E24 at direktørvalgene i statseide selskaper kan få "konsekvenser".

- Om jeg ikke kan ta signaler fra eierne mine, mister jeg jobben. Nå har Monica Mæland gitt meget tydelige signaler til bedriftene staten har eierskap i. Å ikke følge dem bør gi konsekvenser, sier Larsen.

– Hvilke konsekvenser bør det være?

– Tar man ikke signalene fra sine største eiere, er det i alle fall i privat sektor ganske vanlig at man mister jobben sin. Slik bør det være også i statseide selskaper.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå