«Rocky» er en av Norges første oljearbeidere: – Det var mye Texas-tilstander

Rolf «Rocky» Øverland var med helt fra starten på det norske oljeeventyret.


<p><b>PIONER:</b> Rolf «Rocky» Øverland i personellkurv ombord på «Ocean Traveler», den føste oljeriggen på norsk sokkel.</p>

PIONER: Rolf «Rocky» Øverland i personellkurv ombord på «Ocean Traveler», den føste oljeriggen på norsk sokkel.

– Det var mye Texas-tilstander. Av og til tok det litt av, sier Rolf Øverland, best kjent under navnet «Rocky», om den første tiden i bransjen.

Da riggen «Ocean Traveler» startet de første boreoperasjonene på norsk sokkel i 1966, var Øverland blant nordmennene som fikk jobb om bord. Han var da 22 år gammel og nylig utdannet bilmekaniker.

Eventyrlyst

– Jeg ble med av ren eventyrlyst. Jeg hadde ikke peiling på hva dette var, men hadde sett at det kom en rigg til byen. Jeg forbant jo ikke olje med Nordsjøen, men snarere med ørken og araberstater, sier Øverland til E24 i dag. 

Betingelsene var enkle: en uke på vakt, så en uke fri. I tillegg var det en annen faktor som spilte inn i Øverlands beslutning: en vesentlig lønnsøkning.

– Jeg gikk opp fra 9,10 i timen som faglært bilmekaniker, til 13,50 kroner i timen, så det var ikke så mye å tenke på, sier oljepioneren i dag.

Øverland, som i ung alder var kjent for ikke å vike fra en slåsskamp, var nå klar for en utfordring til sjøs. Det slagkraftige tilnavnet «Rocky», som han hadde båret siden tidlige oppgjør i friminutt og skolegård, tok han med seg inn i bransjen.

 <p><b>FULL KONTROLL:</b> Rolf Øverland i kontrollrommet på «Ocean Traveler»</p>

FULL KONTROLL: Rolf Øverland i kontrollrommet på «Ocean Traveler»

– Det var spennende arbeidsforhold på riggen, og travle perioder på fritiden. Jeg begynte i kontrollrommet og tok det på strak arm. Min oppgave ble hovedsakelig å holde riggen stabil i havet, sier Øverland.

Det var svært stor interesse rundt jobben han søkte på. Hele 2.000 personer søkte på til sammen 36 utlyste jobber på den nye riggen. Øverland søkte på lik linje med alle andre, og fikk tilslag i andre runde.

– Jeg var heldig å få jobbe sammen med en tidligere skipper, som lærte meg mye. Foruten ham hadde jeg kanskje ikke vart så lenge, sier Øverland.

Ikke laget for Nordsjøen

Riggen «Ocean Traveler» var nylig tauet over Atlanterhavet fra New Orleans, og var ikke bygget for de tøffe værforholdene i Nordsjøen. Dermed ble det mange turer inn til land for å repararere stadig nye skader.

– Dette var jo en rigg bygget for Mexicogolfen. Der er det stort sett flatt vann, så da høsten kom i Nordsjøen dro vi inn og ut mellom verkstedet og sokkelen i ett kjør, sier Øverland.

Skadene fikk de først oversikt over da de kom til land.

– Riggen tålte ikke den julingen den fikk der ute. Den fikk sprekker alle veier, og da vi kom til land, kunne det se ganske skummelt ut, sier han.

 <p><b>GODE KOLLEGER:</b> Rolf Øverland på kne til høyre, sammen med gode kolleger på «Ocean Traveler»</p>

GODE KOLLEGER: Rolf Øverland på kne til høyre, sammen med gode kolleger på «Ocean Traveler»

Et av problemene var at riggen ofte slet seg fra boreposisjonen sin.

– Da bar det inn til Rosenberg Verft i Stavanger for å reparere, for så å dra ut igjen. Slik holdt vi på fra høst til vår, før det roet det seg om sommeren. Så var det var på an igjen neste høst, sier Øverland.

– Jeg var med på en seks til åtte evakueringer i løpet av den første tiden. Jeg var igjen i kontrollrommet og trengte ikke å reise på land. Vi var ikke mer enn åtte til ti stykker igjen på hele plattformen da, sier han.

Fant den første olje

Etter omtrent et år i drift fant «Ocean Traveler» olje. Øverland satt som vanlig i kontrollrommet og overvar begivenheten.

– Det var god stemning om bord på riggen da vi fant noe. Vi fant hydrokarboner i den andre brønnen, men det var ikke drivverdig, sier Øverland.

Hele 32 år senere skulle det vise seg at funnet var en del av Balder-feltet, som da ble bygget ut og fortsatt er i drift.

 <p><b>PÅ VEI TIL OLJEN:</b> Rolf Øverland peker ut hvor oljen befinner seg.</p>

PÅ VEI TIL OLJEN: Rolf Øverland peker ut hvor oljen befinner seg.

Det skulle gå to år til før det første store oljefunnet i Norge kom, da Ekofisk ble funnet i 1969. Da hadde «Ocean Traveler» reist videre til Sør-Afrika for å bore der, og Øverland hadde blitt med.

Store kulturforskjeller

I den første tiden var det folk med mange forskjellige bakgrunner om bord på riggen. Amerikanerne i Odeco, som drev plattformen, ville ha folk som kunne arbeide, forteller Øverland.

– Det var mye industriarbeidere, bønder, fisker, og folk fra handelsflåten blant mannskapet. Samt en kjerne av amerikanere, som hovedsakelig var ledende personell, sier han.

Mellom norske arbeidere og oljearbeiderne fra USA kunne det oppstå en del kulturforskjeller. Amerikanerne var hovedsakelig sørstatsfolk, fra steder som Texas, Mississippi og Louisiana.

– De var nokså røffe i fremgangsmåten. Kom du på skeiva med dem, så var det fort slutt på den karrieren, sier Øverland.

 <p><b>ENKLE KÅR:</b> Rolf Øverland benytter seg av fasilitetene ombord på «Ocean Traveler»</p>

ENKLE KÅR: Rolf Øverland benytter seg av fasilitetene ombord på «Ocean Traveler»

Etter hvert gikk flere nordmenn med bedre utdannelse forbi amerikanerne, sier Øverland.

Saken fortsetter under annonsen.

– Amerikanerne hadde ikke så mye utdannelse, men de kunne bore. Og ikke minst hoie og skrike, sier Øverland. 

Sikkerheten om bord var så som så i startfasen. Det kunne gå litt fort i svingene, forteller Øverland.

– Vi var utsatt for en del arbeidsuhell. Folk ble hardt kvestet av og til, sier Øverland.

Likevel følte de seg relativt trygge om bord.

– Det går ikke an å sammenligne sikkerheten da og nå, det blir som natt og dag. Men vi var gode til å ta vare på hverandre, og det gikk stort sett bra, sier han. 

Aldri sett seg tilbake

Øverland angret aldri på sitt veivalg, og han fortsatte i bransjen i resten av karrieren sin. Når han nå har gått av med pensjon, trekker han frem verdien av arbeidet de første oljearbeiderne la ned.

– Jeg har aldri sett meg tilbake, og jeg gikk over i pensjonstilværelsen etter 48 år i oljebransjen. I 1966 talte vi omtrent 250 mann i bransjen, og landet hadde null kroner på bok. Når jeg nå har sluttet av, er det rundt 250.000 mann offshore og onshore, og landet har rundt 7.000 milliarder på bok. De første pionerene la ned mye godt arbeid helt i starten av denne utviklingen, oppsummerer Øverland.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå