Business fremfor
bistand til Uganda

Uganda var et av de første landene som mottok norsk bistand, men handel og bedriftssamarbeid mellom de to landene var lenge så godt som ikke-eksisterende. Mye har imidlertid endret seg de siste tre årene, og nå preges forholdet stadig mer av likeverdig forretningssamarbeid.

Primus motor for den norske satsingen er 77-årige Niels Chr. Nøkleby, som på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) de siste seks årene har hjulpet selskaper som TrønderEnergi og Statnett inn i Uganda. Ringreven har bakgrunn som direktør i Dyno Industrier og som konsulent for Veidekke, og dermed tung erfaring fra internasjonalt næringsliv.

– Jeg er blitt hektet på dette dynamiske landet og på jobben med å få inn private investorer. Norad synes jo også dette har gått veldig bra, påpeker Nøkleby da Aftenposten møtte ham i den ugandiske hovedstaden.

Les også:

Utvider

Så bra mener Direktoratet for utviklingshjelp (Norad) det har gått, at det nå utvider den NHO-ledede innsatsen til Ugandas naboland Tanzania og Kenya. Nøklebys innsats er også blitt lagt merke til hos ugandiske myndigheter, som like godt har utnevnt ham til landets konsul i Norge.

Nå etablerer flere av de norske bedriftene i Uganda et kontorfellesskap. Jakten på egnede lokaler for blant andre Veidekke, arkitektkontoret Pride, fellesslakteriet Nortura og skogplanterne Green Resources er nå i sluttfasen.

– Mye takket være Niels er det Norge som er på offensiven i Uganda. Vi utmerker oss. Sverige er for eksempel et så godt som ikke-eksisterende land her, sier Prides styreformann Frithjof Wiese til Aftenposten.

Satser på bolig

Wiese har i flere år samarbeidet tett med Nøkleby i Uganda. Duoen er i ferd med å få på plass boligprosjektet "affordable housing" (boliger folk har råd til) til en nedre middelklasse i klar vekst. Ifølge Wiese mangler Kampala i dag hele 150.000 boliger i denne prisklassen.

– Det som fikk fart på norsk økonomi etter krigen, var boligbygging. Selvaag bygget nye hus til halv pris. Det løftet en ny generasjon nordmenn opp i middelklassen, og ga sterk vekst til bygg og anlegg. Det er det vi håper å få til her i Uganda også. Vi håper dette skal gi en sterk vekst i produksjonen av lokale byggevarer som dører, kjøkkenbenker, takstein, vinduer og så videre. Potensialet er enormt, sier Nøkleby.

Fikk hakeslepp

Norske myndigheter har i lang tid vært én av Ugandas største donorer, men den direkte budsjettstøtten trappes nå ned. De to forretningsmennene mener at tendensen mot å støtte industrietablering i samarbeid med det offentlige er den rette måte å fremme lokalt næringsliv på – ikke minst etter at Erik Solheim ble utviklingsminister.

Wiese beskriver en tidlig bistandskonferanse der SV-eren Solheim talte like etter NHO-presidenten.

–Vi satt med hakeslepp. De var jo eneggede tvillinger. Vi er strålende fornøyd med hvordan myndighetene nå trekker oss private investorer med på laget, sier Wiese.

Korrupsjon

Selv med Solheim om bord, medgir Nøkleby at Uganda har sine utfordringer.

– Uganda fungerer som et opplyst enevelde der presidenten aksepterer parlamentet. Det største problemet her i landet er korrupsjon, sier Nøkleby.

Wiese sier han benytter en teknikk som har vist seg å fungere.

– Vi begynner alle møter med nye potensielle partnere med å legge hendene på bordet og erklære at vi har nulltoleranse for korrupsjon. Det er meget effektivt. De som da ikke har rene hensikter, ser vi aldri igjen, forteller han.

Flere E24-nyheter