– Selv i fremvoksende økonomier hopper folk over papiraviser

Glem avis- og magasinpapir, sier analytiker, som mener det er en utvei for den norske industrigiganten Norske Skog. Skogeierne selv tror krisen løser seg.


<p>Arkivbilde av Norske Skog Saugbrugs i Halden.</p>

Arkivbilde av Norske Skog Saugbrugs i Halden.

Norske Skog kjemper i disse dager for å overleve. Selskapet varslet i juli at den bokførte egenkapitalen ved utgangen av andre kvartal var over en halv milliard i minus.

Selskapet har i månedsvis forsøkt å stable på plass en redningsplan som kreditorene vil godta. I mellomtiden har selskapet overlevd ved å få utsatt renter og avdrag på deler av obligasjonsgjelden.

Fredag denne uken gikk nok en frist ut, men på kvelden bare timer før fristen løp ut, kom det en ny melding fra Norske Skog. Selskapet skrev da at det hadde kommet inn to nye restruktureringsforslag fra kreditorene, og at kreditorene var villige til å forlenge fristen til 18. august, samt et likviditetslån på 16 millioner euro (148 millioner kroner).

Det er i dag mangelvare på analytikere som følger Norske Skog spesifikt, men det finnes flere som følger den globale papir- og emballasjebransjen. James Armstrong, ved Armstrong Investment Research, er blant dem. Han har erfaring fra blant annet Creditsuisse og Citi.

Armstrong digitaliseringen av nyhetsmediene har ført til at etterspørselen etter avis- og magasinpapir har falt pluss-minus 10 prosent årlig i lang tid. Enkelt sagt er det Norske Skogs ensretting inn mot trykkpapir på 90-tallet og den høye gjelden, som har satt selskapet i den situasjonen det er i nå.

– Og fallet i etterspørselen akselererer, det bremser ikke, sier Armstrong til E24.

Armstrong viser til tall fra den nordamerikanske bransjeforeningen Pulp and Paper Producers Council, som viser at samlet etterspørsel var 11 prosent lavere i juni enn året før for alle produkter, og 17,6 prosent lavere fra papiraviser.

– Selv om Norske Skog ikke selger i det amerikanske markedet, så er de fundamentale forholdene de samme over hele verden. Asia kan ligge noe bedre på grunn av høyere økonomisk vekst, men selv i fremvoksende økonomier hopper folk over papiraviser og går rett til mobilen.

– Som en klok mann sa til meg en gang: Det kan bare bli verre, legger han til.

Ser en utvei

Armstrong har merket seg at statsminister Erna Solberg har åpnet for at norske myndigheter kan komme til å delta i en redningsoperasjon av Norske Skog.

– Det er en god måte å gi skattepenger til obligasjonsinvestorene på, men det vil ikke hjelpe arbeiderne som myndighetene ønsker å hjelpe. Hvis myndighetene derimot klarte å få Norske Skog til å satse på andre produktkategorier, som kartongpapp, kan det være en oppside, sier Armstrong

Han advarer også mot at en statlig redningsaksjon som får Norske Skog over i nye produktsegmenter kan utløse handelskonflikter med andre myndigheter.

Armstrong sier at det underliggende problemet er at prisene produsentene vil ligge på nivå med kontantkostnaden (det produktet faktisk koster bedriften å lage, før finansieringskostnader og lignende) fordi etterspørselen hele tiden er lavere enn kapasiteten og tilbudet i markedet.

Det eneste som kan snu dette er «et betydelig» kapasitetskutt på et nivå han sier han ikke har sett lignende til noen gang i karrieren.

Analytikeren beskriver markedsbalansen mellom tilbud og etterspørsel per i dag som «forferdelig» for papirprodusentene.

– Hvordan tror du papirprisene vil utvikle seg fremover? Kan det komme en stabilisering etter de kapasitetskuttene som allerede er gjennomført eller vil dette overgås av fallet i etterspørsel?

– Ærlig talt kan jeg ikke se at avispapirprisene skal falle noe særlig mer, men jeg tror også at det er nesten umulig å heve prisene noe særlig over kontantkostnaden. Selskaper kan ikke, og bør ikke, drive på nivå med kontantkostnaden, for det vil tvinge avispapirprodusenter inn i konkurs.

Netthandel, klimapolitikk og befolkningsvekst

– Å dømme papirindustrien nord og ned blir for unyansert, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.

Selv om etterspørselen etter trykkpapir har vært fallende lenge, sier han nedgangen har vært avtagende og at flere viktige drivere taler til fordel for skogsindustrien på sikt:

 <p>Erik Lahnstein administrerende direktør i Norges Skogeierforbund</p>

Erik Lahnstein administrerende direktør i Norges Skogeierforbund

– I det store bildet er bildet ganske klart: Verden har en økende befolkning med stadig flere som har en økende levestandard. Det skaper etterspørsel etter produkter basert på råstoff fra skog. Dette forsterkes kraftig av at man skal fase ut produkter og løsninger basert på fossile materialer eller energi, sier Lahnstein, og legger til:

– FNs klimapanel har selv beregnet at hugst av skog må økes fra 50 til 200 prosent fra dagens nivå skal vi nå klimamålene.

Til tross for nedgang i avis- og magasinpapir, er det samtidig en høy og stabil vekst i etterspørselen etter andre typer papir og papp, for eksempel til emballasje. Med stadig økt global handel og ikke minst netthandel, trengs emballasje stadig mer.

I tillegg kommer mulige fremtidige bruksområder som biodrivstoff, fiskefôr og andre produkter som kan fremstilles ved hjelp av råstoff fra skog.

– Så vi er ikke bekymret for at vi får bruk for råstoffet (skogen, journ.anm.) på lang sikt, men vi er bekymret for om vi i Norge klarer å skape industribedrifter som er internasjonalt konkurransedyktige, slik at vi kan få en stabil mottager av skog og at vi får en viktig del av verdiskapningen her, sier Lahnstein.

Han opplever også at interessen for tilgang til norsk skog er stor blant utenlandske investorer, og forteller at han senest for to uker siden fikk en telefon fra London fra investorer som ville undersøke mulighetene for å kjøpe norsk skog.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hvis man ikke blir enige, risikerer alle å tape

I dag er det Industrikonsernet Borregaard og Norske Skogs anlegg på Skog og i Halden som er de store, og omtrent jevnbyrdige, mottagerne av norsk trevirke (utenom det som går til produksjon av byggematerialer). Borregaard har de siste årene spesialisert seg på en rekke trebaserte spesialprodukter, mens de to andre produserer papir.

– Borregaard leverer jo solide overskudd, men både virksomhetene på Skog og i Halden har i dag lønnsomhet dersom gjelden saneres. Det er gjort store investeringer i disse to anleggene og det er kompetente organisasjoner. Så det er forventninger om at man skal klare å produsere andre produkter, for eksempel ved å bruke overskuddsmateriale fra papirproduksjonen. Det vil øke lønnsomheten, sier Lahnstein.

Han understreker at han ikke har dyptgående finansiell innsikt i Norske Skog, men at tilbakemeldingene han får fra investorer og analytikere er klare på at det er store verdier i Norske Skogs anlegg.

– Måten de pantsikrede obligasjonseierne opptrer på bekrefter den allmenne enigheten om at det ligger store verdier i de eksisterende fabrikkene og muligheter for å tjene penger, sier Lahnstein og mener også alt tyder på at andre avispapirprodusenter i Europa vil kutte kapasitet, som vil bidra ytterligere.

– Hvis partene ikke blir enige om en løsning for Norske Skog, risikerer alle å tape, så det gir meg optimisme for at man vil finne en løsning.

Papirindustrien i Norge har historisk sett tatt en helt annen vei enn den svenske og finske. For mens norske skogeiere solgte seg ut og Norske Skog fra 90-tallet og utover solgte unna for å satse alt på avis- og magasinpapir, valgte svenskene og finnene å beholde mye av eierskapet og heller satse bredere.

– Vi ser jo historisk at de valgte en annen og mer diversifisert vei, og i dag kan jo de vise til solide resultater, sier Lahnstein, og legger optimistisk til:

– Og i Norden har jo vi i Norge faktisk enklere og rimeligere tilgang på skogsråstoff enn de har.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå