Nye stormakter

Tyngdepunktet i verdenshandelen er forskjøvet østover til de nye økonomiske stormaktene Kina og India fra de rike vestlige industrilandene. Dette kom klart til uttrykk da forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) brøt sammen tirsdag kveld.

- Det er forståelig at de sa nei til å svekke beskyttelsen av eget landbruk mot økt konkurranse fra store matvareeksportører utenfra, som USA, i lys av matvarekrisen. Men det er beklagelig for arbeidet med å etablere et multinasjonalt handelssystem, sier seniorforsker Valter Angell i Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Aftenposten. Han mener det som nå har skjedd vil føre til at både Kina og India, som begge søker å innta lederskapet for den store gruppen fremvoksende økonomier i utviklingslandene, vil inngå handelsavtaler med enkeltland. Dette er en utvikling som har foregått parallelt med WTO-forhandlingene de siste årene. For eksempel fører Norge i dag gjennom EFTA (Norge, Sveits, Island og Liechtenstein) slike forhandlinger med India.

- India og Kina er ekspansive og søker i det vakuumet som er oppstått frem til bilaterale (tosidige) handelsavtaler, for eksempel både i og utenfor den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN (Association of South-East Asian Nations), på bekostning av multilaterale avtaler i regi av for eksempel WTO, sier Angell.

Tidsskille

Han mener bruddet i WTO-forhandlingene og fremveksten av de nye økonomiske stormaktene markerer et tidsskille.

- Det vi er vitne til er på sett og vis sluttstenen på det handelsregimet som ble etablert med Bretton Woods-avtalene i 1944 og det forpliktende samarbeidet innen GATT (Generalavtalen om toll og handel) fra 1947, der USA og EU-landene har vært toneangivende. Dette samarbeidet førte til at tollen på bearbeidede varer, eller industrivarer, ble senket til under 10 prosent, mens sterk nasjonalpolitisk motstand ikke har gitt samme resultater for landbruksvarer, sier Angell.