Reisen med juletreet

Slektsforskere strides om hvor julenissen ble unnfanget og født. Danske juletrær med julegaver under er også et mysterium.

Det er et grønt maratonløp fra frø i Kaukasus til Anne Frahm fem mil nord for København hugger en flytteklar 13-åring over i foten, selger den til grossist – på vei til for eksempel et norsk hjem nær deg.

I Danmark hugges det 10 millioner juletrær. 9 millioner går til eksport, og av disse gjør danskene regning med at 500000 kommer til Norge.

Les også: Eksportboom for norske juletrær

Totalt bruker vi anslagsvis 2 millioner juletrær i Norge årlig, 1,6 millioner av disse går gjennom et omsetningsledd, ifølge Norsk Pyntegrønt Forsøksring. Det betyr at vi kjøper juletrær for et sted mellom 500 og 600 millioner kroner hvert år. En halv million trær kommer altså fra Danmark. Noen av disse kjører Søren Jensen fra Danmark opp til Skedsmo utenfor Oslo.

Men først tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Da fant en finsk botaniker ansatt hos tsaren i Moskva det som skal være det eneste området i verden hvor det ettertraktede treet vokser vilt: Kaukasus. Livshistorien til et edeltre fra Danmark begynner altså i et av de mest omtalte konfliktområdene i 2008.

Lang oppvekst. Frøet kjøpes av et frøfirma i København, som deretter selger det videre til en planteskole. Denne sår frøet og dyrker planten til den tre-fire år senere er klar for å flytte på plantasje. Der tar Anne Frahm og hennes produsentkolleger imot. Juletreet er omtrent 20 centimeter høyt når den videre oppdragelsen overlates til produsentene.

Den første tiden vokser treet ca. 10 centimeter i året, senere strekker det seg 30-40 centimeter pr. år. Hvert tre blir stellet og stullet med av menneskehånd i timevis.

Manikyre.

Nordmannstrærne er den dominerende familien i edelgranslekten, og dominerer dansk juletreproduksjon. Fra naturens side har den anlegg for å bli svært bred over både skuldre og hofter.

- Men kundene vil gjerne ha dem slanke, særlig i Norge, sier Anne Frahm.

Mens treet vokser, brekker hun derfor av de knoppene ytterst på grenen som for et trenet blikk kan strekke seg lenger ut enn den bør for at en stresset kunde i Norge eller Tyskland skal finne treet attraktivt.

For norske kunder har i stadig større grad valgt edelgran fremfor vanlig gran. I disse dager gjør plantesenteret Plantasjen i Norge regning med at hvert syvende tre er en edelgran. Den trenden startet på 1970-tallet.

Varme stuer.

Da byttet svært mange nordmenn fra enkle til doble vinduer.

- Det gjorde det varmere i norske hjem, men julegranen mistet barnålene. Det banet veien for et gjennombrudd for de danske trærne, sier direktør Kaj Østergaard i Dansk Juletræsdyrkersforening.

Produsentene har trærne i åtte-ti år, så det er ofte tenåringer de selger videre til grossistene. Noen av disse tenåringene kjører Søren Jensen fra Danmark og opp til Skedsmo.

Iskald morgen. Jensen forlot regnvær, tåke, vind og null grader i Danmark i tretiden på ettermiddagen. Fullastet med juletrær står han på Plantasjen på Skedsmo klokken ni neste dag. Det knirker i snøen når han iført tresko går rundt traileren for å klargjøre den til lossing.

- Jeg har kjørt juletrær til Norge i 15 år, det er en deilig julestemning her, sier han og dytter en planke mot et av juletrærne som holder på å falle av pallen.

Det er bare noen år siden han begynte å kjøre juletrær på paller og med lukket bil. Tidligere jobbet fem-seks mann i fire-fem timer for å få alle trærne om bord på bilen. Trærne ble stroppet fast, mens de nå ligger løse på paller.

De røffe arbeidsklærne og verneskoene er kastet, bare noen enkle arbeidshansker er igjen av utstyret fra den gangen.

- Jobben er mye lettere nå, ler han mens Mohamed Ravin losser juletrær med trucken.

Mer norsk.

Bransjen er nå mye mer strukturert og strømlinjeformet. Men fremdeles klarer ikke Norge å produsere alle trærne vi ønsker oss selv.

- Vi trenger nye juletreprodusenter i Norge, sier leder Steinar Haugse i Norsk Pyntegrønt Forening.

I år har de norske produsentene plantet 1,4 millioner trær, mot 900000 i 2007. Om syv-åtte år ser vi effekten, men først i 2018 og 2019 vil den virkelige effekten slå inn, og vi vil få flere norske trær i handelen.

- Er det store penger å tjene på å selge juletrær?

- Ja, det er veldig mye å tjene, akkurat nå får produsentene en god pris, men markedet svinger veldig, sier Haugse.

Han sier at vi ikke har noen juletrekonger i Norge, ennå.

- Men det kommer vi til å ha om noen år, og da er det folk i Rogaland som kommer til å dra inn de største summene.

Men foreløpig selger de danske trærne godt.

Inn i resepsjonen.

- Kjenn på tyngden i treet. Er det tungt, inneholder det mye vann, det betyr at det ikke er så lenge siden det er hugget, sier juletreselger på Plantasjen Trygve Baanrud mens han selger juletre til Knut Berntsen.

Akkurat denne edelgranen skal pynte opp USBL-resepsjonen i Oslo.

Juletresalget starter allerede før første søndag i advent, men toppsesongen er de to siste ukene før jul. I de første ukene går det mest tradisjonell gran, men de siste to ukene øker salget av edelgran, Norges favorittjuletre.

Norsk Pyntegrønt Forening regner med at to av fem trær som selges her i landet, er edelgran. På Plantasjen er andelen høyere, der er hele syv av ti trær edelgran. Tall fra Plantasjen viser at det stadig er flere som kjøper denne typen trær, mens finanskrisen trolig får folk til å velge bort den dyreste varianten, fjelledelgran.

Totalt gjør Plantasjen regning med å selge 100000 juletrær i år. De fleste danske.

Les også: Eksportboom for norske juletrær