Reitan-familien tjener mer enn 10 000 bønder

Reitangruppen tjente altså mer enn det 10.000 norske bønder tjente på gårdsdriften sin i fjor.

Det får varselklokkene til å ringe i Landbruksdepartementet.

– Det er ikke noe sunnhetstrekk at sisteleddet så til de grader stikker av med gevinsten i den samlede verdikjeden, sier Leif Forsell, ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet.

– I tillegg til at Reitangruppen tjente like mye som rundt 10.000 bønder, tjente en gjennomsnittlig kjøpmann i Rema 1000 rundt 10 ganger så mye som en ordinær bonde, legger han til.

– Greit å tjene penger

Reitangruppen leverte et rekordresultat på svimlende 1,8 milliarder kroner i fjor – nesten tre ganger så mye som året før. Til sammenligning var beregnet vederlag for arbeid og egenkapital for en bonde 183.300 kroner i fjor, ifølge Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (Nilf).

– I denne bransjen er det noen som tjener penger og noen som taper. Det er faktisk en kunst å drive en butikk som tjener penger. Man skal passe på så det ikke blir slik at den som bidrar til gode resultat blir svar skyldig, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan til VG.

– Dere tjener mer enn 10 000 bønder til sammen. Føles det riktig?

– Dette er summen av hva hele selskapet og mer enn 2800 butikker skaper. Sånn sett syns jeg det er greit. Og dette er ikke vår inntekt, det er et selskapets resultat. Alt investeres tilbake i selskapet.

Ønsker økt effektivitet

Som Rema-sjef leder han Reitangruppens store melkeku. Kjeden har nå en markedsandel på 20,3 prosent, og har planer om å vokse seg enda fetere: 10 prosent vekst i året.

For å greie det vil lavpriskongene blant annet gå i strupen på landbrukssamvirket og sikre seg større kontroll over vareproduksjon og markedsføring.

– Ja, vi ønsker oss mer effektivitet i foredlingsleddet. Vi har allerede utfordret landbrukssamvirket verbalt, og vi kommer til å fortsette å se nærmere på om vi kan bidra til økt konkurranse i foredlingsleddet, sier Reitan.

– Dere vil ta makten fra bøndene?

– Nei, i utgangspunktet har vi et avslappet forhold til hvem som eier produksjonsbedriftene. Men det er klart at her er det mye som kan drives mer effektivt. Noen ganger hjelper det å gå inn på eiersiden for å påvirke, andre ganger greier vi oss uten. Det viktigste er at vi bidrar til lavere pris og bedre kvalitet.

Regjeringen følger med

Landbruks- og matdepartementet er imidlertid langt fra beroliget.

– Planene de har lansert for industriproduksjon følger vi nøye med på. Det varsler en ny utvikling som gjør at maktforholdene blir forstyrret, sier Forsell.

Nettopp Rema-familiens fremstøt overfor produksjonssiden, har fått Regjeringen til å nedsette et eget utvalg som skal granske hvem som sitter med matmakten i Norge.

Les også: Ny rekord for Rema 1000-gjengen

Flere nyheter på E24.