Renset kullkraft klar om få år

Kan stå klart i Hordaland om fire-fem år.

Et kullkraftverk med CO2-rensing kan stå klart i Hordaland om fire-fem år mener en gruppe norske industriselskaper.

- Vi ringer fra månen og spør hvor vi skal lande, sier Henrik Fleischer, som leder teknologifirmaet Sargas.

Henvisningen til Jens Stoltenbergs berømte månelanding er spøkefull, men Fleischer mener ramme alvor når han hevder at Sargas kan bygge et fullrenset kullkraftverk innen 2011 eller 2012. Dette er samme tidspunkt som CO2-rensing tidligst kan være på plass på Kårstø.

Les også: Rensing av innsjø. Pris: 78 milliarder

Norges lengste bygg.
For mens næringsminister Dag Terje Andersen i går var på Kårstø for å åpne gasskraftverket der, har Fleischer reist til Husnes. Litt sør for Rosendal og vest for Odda, mellom fjord og fjell, ligger Norges lengste bygninger. Aluminiumsprodusenten Sørals to kilometerlange smeltehaller produserer 165 000 tonn aluminium i året, bruker 2,5 TWh strøm og slipper ut 250 000 tonn CO2.

Sammen med Tinfos og Eramet Norge ønsker Søral og Sargas å bygge et kullkraftverk til mer enn 6 milliarder kroner, inkludert fangstanlegg for CO2.

Nå har gruppen levert en forhåndsmelding til NVE, og dermed er første trinn i den formelle konsesjonsprosessen passert. Dermed må prosjektet komme på kartet, både formelt og reelt, mener Søral-sjef Jan O. Yttredal.

- Vi håper å komme inn i varmen og få en dialog med myndighetene, sier Fleischer.

Viktigere

Han påpeker at det er flere kullkraftverk enn gasskraftverk i verden, og at kull forårsaker større CO2-utslipp enn gass. For klimaets del er det derfor viktigere å finne en renseløsning for kull enn for gass, mener han.

Les også: Full rulle for miljøavgifter

De tre industriselskapene er på sin side ute etter kraft til forutsigbar og akseptabel pris. Kullkraften fra Husnes vil koste 39 øre kilowattimen ferdig renset. Derfor avhenger prosjektet av at CO2 blir en salgsvare og inntektskilde for kraftverket.

- Det er ingen som kan gjøre industriinvesteringer i dag basert på en kraftpris på 39 øre, sier Yttredal, som mener at nettoprisen for kraften må under 30 øre før det kan bli aktuelt å bygge.

Regjeringens kongstanke har vært at CO2 skal pumpes ned i oljefelt og betale seg selv gjennom økt oljeutvinning. Alle utredninger har så langt vist at dette ikke er lønnsomt.

- Det er en høyst tvilsom konklusjon, mener Yttredal.

Han viser til at et kullkraftverk vil produsere mer CO2 enn et gasskraftverk, og når det gjelder injisering i oljefelt er det en fordel.

98 prosent

Ifølge forhåndsmeldingen er målet å fange inn 98 prosent av de 2,7 millioner tonn CO2 kraftverket vil produsere. I tillegg skal kraftverket kunne brenne biomasse, og kanskje kan også CO2 fra aluminiumsverket fanges i samme anlegg.

- Klarer vi å sluse den inn, og det skulle ikke være noe i veien for det, blir det virkelig karbonnøytralt, sier Yttredal.

Tinfos-sjef Harald Grande understreker at de, i motsetning til Kårstø og Mongstad, ikke ber om subsidier til selve fangstanlegget. Staten må imidlertid sørge for transport og lagring av CO2.

Les også: Null klimaeffekt av lyntog

På forsiden nå