Femten turbulente år for SAS  – kuttrundene som ribbet selskapet for ansatte og eiendeler

Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har SAS kuttet i utgifter for konkurrere i et marked med syltynne marginer.


<p><b>INN FOR LANDING:</b> I 2017 går det bedre med SAS enn det gjorde for å få år siden, men veien til grønne tall har vært lang og smertefull. </p>

INN FOR LANDING: I 2017 går det bedre med SAS enn det gjorde for å få år siden, men veien til grønne tall har vært lang og smertefull. 

I begynnelsen av september leverte selskapet en omsetningsvekst fra 11,1 til 12,2 milliarder svenske kroner i sitt tredje kvartal i år. SAS presenterte samtidig en kraftig forbedring i lønnsomheten, og aksjen har steget over 27 prosent i år alene. 

Men gode resultater har kommet med en pris.

Siden 2002 har ansatte i SAS hatt seks ulike spareplaner å forholde seg til. 

Nå, nesten 15 år senere mener pilotene at det er kuttet til beinet. Selskapet derimot, mener pilotene ikke forstår hvor hardt SAS er presset.

Selskapet har flere ganger vært på randen av konkurs, i 2009 måtte staten bla opp 800 millioner kroner i en kriseemisjon etter et dundrende underskudd på 6,3 milliarder svenske kroner i 2008.

Kvittet seg med verdier

SAS har det siste tiåret solgt unna datterselskaper og andre eiendeler.

Noe av de første de kvittet seg med var hotellgruppen Rezidor Hotel Group som de i 2005 solgte seg ut av for 5,1 milliarder kroner.

 <p><b>SOLGT:</b> Som et ledd i SAS' mange spareprogammer solgte de Oslo Plaza som var en del av selskapets eierandel i Rezidor Hotel Group.</p>

SOLGT: Som et ledd i SAS' mange spareprogammer solgte de Oslo Plaza som var en del av selskapets eierandel i Rezidor Hotel Group.

Deretter var det datterselskapene Blue 1 og Widerøe som ble offer for kuttplanene.

Først Widerøe som i 2013 ble solgt til en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord 1 og Nordland fylkeskommune.

Så ble Blue 1 som hadde hovedbase i Finland, solgt til irske Cityjet i 2015.

Alle kuttene ble gjort grunnet kostnadsbesparelser.

Det siste salget SAS gjorde var da de kvittet seg med flyselskapet Cimber og 11 regionalfly to år etter at de kjøpte selskapet i 2015

Spare, spare, spare

Sparepakkene har vært mange og fått ulike navn. Det siste omstillingsprogrammet som ble innført i 2014 har ført til flere år med lovende resultater for selskapet. En milliard svenske kroner skulle spares og 300 ansatte mistet jobben.

Under finner du de sparetiltakene selskapet har innført siden begynnelsen av 2000-tallet.

2002:

Det første spareprogrammet som ble innført var kalt «Turnaround 2005» og skulle spare selskapet for 14 milliarder svenske kroner. I tillegg ble det gjort et valg om å splitte opp SAS i tre deler, ett for hvert av de skandinaviske landene.

2007:

Rett før finanskrisen startet selskapets andre store sparetiltak som fikk navnet «Strategi 2011», som skulle spare SAS for 2,8 milliarder svenske kroner. Et av de største tiltakene var her å skulle selge eiendeler i Spanair, noe de ikke klarte. 

Flere år senere gikk SAS på en milliardsmell da Spanair gikk konkurs.

2008:

Det tredje tiltaket ble kalt «Core SAS», hvor så mye som fire milliarder svenske kroner skulle spares. Dette tiltaket gikk hardt utover de ansatte, da 4500 personer måtte gå, skriver Politiken.

2011:

Da «Core SAS» ikke var nok, ble «4 Excellence introdusert», et program som skulle spare så mye som fem milliarder svenske kroner på tre år.

2012:

Året etter, 2012, kom «4XNG» (4 Excellence Next generation) på plass. Dette var nok en spareplan som blant annet skulle kutte 2,6 milliarder svenske kroner, samt flytte hovedkontoret til Sverige, noe som gjorde at 800 ansatte måtte gå.

Saken fortsetter under annonsen.

2014:

Den siste kuttplanen som ble satt i kraft var i 2014 der det skulle spares en milliard svenske kroner ved utgangen 2015. Ytterligere 300 ansatte måtte forlate SAS, hovedsakelig fra Sverige.

De siste årene har SAS fortsatt å spare millioner av kroner hvert år. 

Barbert pensjon og lengre dager 

Kuttrundene har hakket seg godt inn i pilotenes godtgjørelser. Spesielt under omstillingsprogrammet 4XNG ble kuttene godt dekket i media, og fikk store følger for pilotene:
  • De fem øverste lønnstrinnene forsvant
  • Lønnen ble kuttet med én månedslønn (drøye åtte prosent)
  • De måtte jobbe åtte prosent mer (11 flere flydager i året) 
  • Diettgodtgjørelsen reduseres med én tredjedel
  • Overgang fra ytelses- til innskuddspensjon
  • Pensjonsalderen er hevet fra 62 til 65 år (ble hevet fra 60 år i 2011). 
  • Pilotene kan nå bli bedt om å jobbe inntil 47,5 timer i uken. Ved forsinkelser eller ekstreme forhold kan dette økes til 60 timer.
Ved begynnelsen av de største kuttene i 2012 var pilotene positive til tiltakene som ble gjort.
Nå, fem år senere har pilotene fått nok, og krever mer i godtgjørelse.
– Jeg har vært med på besparelsesrunder i ti år, og vi produserer i dag mye mer til akkurat samme lønn og halvert pensjon, sier Jens Lippestad, forhandlingsleder for Norsk Flygerforbund.
Han finner lite sympati hos direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart som også har fulgt SAS i årrekke.
– SAS-pilotene har gode vilkår og lønn som overstiger en million kroner i året pluss tillegger. Realiteten er at pilotene ber om tillegg som utgjør vel 20 prosent i kostnadsøkning for selskapet. Det er umulig i vår lavmargin-bransje.
Men pilotene er langt fra de eneste som har fått kjenne på kuttene. 
For mens antallet piloter har steget over årene, har antallet administrative medarbeidere nesten forsvunnet.
Ifølge SAS var det 3574 administrative medarbeidere i selskapet i 2005, noe som ti år senere var redusert til 80 personer. 

Vinket farvel til tusenvis av ansatte

De ansatte i selskapet har vinket farvel til mange kolleger de siste årene, og i overkant av 16.000 ansatte har mistet jobben siden midten av 2000-tallet.

I 2005 hadde SAS 26,825 ansatte, i 2016 rapporterte selskapet at de hadde i overkant av 10,710 ansatte inkludert toppledelsen. 

Nå er det igjen duket for konflikt mellom pilotene og selskapet som er langt fra enige i lønnsoppgjøret. Fra torsdag går alle pilotene i SAS ut i streik. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå