Skal bli spansk skinke

–Nå har vi solgt genmateriale fra det norske landsvinet til en av Spanias største produsenter av serranoskinke, sier administrerende direktør Rolf Ole Tomter i Norsvin.

Han viser stolt frem avlsgrisene til landbruksminister Lars Peder Brekk, og påpeker at grisene nå blir en fjerdedel av ingrediensene i den kjente spanske skinken.

Det spanske selskapet Batallé leverer genetikk til rundt 9 millioner slaktegriser i Spania og Portugal årlig. Dette regnes som et enormt marked sett med norske øyne. I Spania produseres det årlig 40 millioner slaktegris, mens tilsvarende tall i Norge er 1,5 millioner.

–Norsk gris er interessant for andre land fordi den er fri for en rekke farlige svinesykdommer, blant dem svineinfluensaen, sier Brekk, som sammen med alle de andre besøkende måtte gjennom desinfeksjonsdusjen før han fikk hilse på grisene i går.

Nettopp helse er det store salgsargumentet for å selge genmateriale til utlandet. I hele verden er det kun Norge og Island som ikke har svineinfluensa på gris. I tillegg er det en rekke andre sykdommer norske griser heller ikke har.

Det samme argumentet merker også Geno, selskapet som eier genmaterialet til Norsk Rødt Fe.

–I Norge har vi hatt bedre oversikt over helsen til hver enkelt ku enn vi har hatt over helsen til menneskene som bor her, sier kommunikasjonssjef Mari Bjørke i Geno.

I utlandet merker bøndene at helsen til de rasene de har jobbet med, nå begynner å skrante, dermed synker også lønnsomheten. Dette markedet vil norske bønder satse i.

–Plutselig åpner det seg et stort potensial i verdensmarkedet, og nå satser vi på at det skal bli stor butikk, sier Bjørke.

Norsvin har siden 2000 satset stort i USA, men nå ser det ut som om det er i Spania selskapet først kommer til å se suksess.

–First we take Manhattan, then we take Barcelona, spøker Tomter.

–Vi gjør regning med at avtalen med spanske Batallé vil gi oss 10-15 millioner kroner på bunnlinjen, sier Tomter. USA-satsingen vil gi det dobbelte, men vil også bidra med rundt 100 millioner kroner i omsetning.

Tomter peker på at Norsvin nå har inngått en royaltykontrakt med spanjolene, slik at de vil få ett grunnbeløp pluss et lite beløp pr. slaktegris som inneholder genmaterialet deres.

Det er genmateriale i form av sæd som selges videre av Geno og Norsvin. Disse to selskapene eies av bøndene. I tillegg til å selge sæd til sine egne produsenter, har selskapet også investert mye i forskning.

Norsvin omsetter totalt for 120 millioner kroner i året, med et svakt positivt resultat.

Geno selger 200-300000 doser sæd i året til utlandet, og det blir det noen kalver av. Likevel utgjør det ikke mer enn 10 millioner kroner i omsetning.

–Gener er jo billige, sier Bjørke. Geno har håp om at den internasjonale satsingen vil gi 50 millioner kroner ekstra i omsetning i 2014, noe de regner som en stor og viktig andel når årsomsetningen nå er 250 millioner kroner.

–Andre land har avlet sine dyr opp etter mest mulig produksjon. Vi har hatt et lukket marked her i Norge, og endelig ser det ut til at den ulempen norske bønder har, blir deres styrke, slår Bjørke fast.

Det er ikke bare norske svin og norske kyr som har populært genmateriale. Også laksen er viden kjent. I dag eksporterer fire norske selskaper laksegenetikk for rundt drøye 500 millioner kroner.

–Jeg antar at de norske selskapene står for 65 prosent av verdensmarkedet på dette, sier administrerende direktør Odd Magne Rødseth i avlsselskapet Aqua Gen.

Selv om norsk laks ligger langt fremme på genetikkområdet i forhold til resten av verden, mener han at lakseselskapene har mye igjen før de når nivået til blant annet Norsvin.

–Skal vi få gode nok gener til fremtidens fisk, bør det satses mer, både finansielt og teknologisk, mener Rødseth.

Les flere nyheter på E24