Skattesynder hadde
hemmelig konto
med 40 mill.

En dag i fjor høst dukker en kvinne opp i lokalene til Oslo ligningskontor på Tøyen. Hun trekker kølapp og venter tålmodig. Vel fremme ved skranken fremfører kvinnen sin bekjennelse overfor ligningpersonalet. Opp av vesken henter hun også beviset - en kontoutskrift. Den forteller at hun har over åtte millioner kroner plassert i et skatteparadis.

Hun er en av 56 personer som har angitt sin egen hemmelige utenlandskonto i kjølvannet av Ditlev-Simonsen-saken.

To av dem som har meldt seg selv for skattemyndighetene, har over gigantiske 40 millioner kroner plassert på kontoer i skatteparadis. Ytterlige to saker dreier seg om summer på over 30 millioner. De tilsammen 32 kontoene er spredd fra Singapore til kjente skatteparadiser som Guernsey og Sveits. Sistnevnte land er tydeligvis fortsatt blant de meste populære når man skjuler en formue.

- Alle er land hvor vi har problemer med å få opplysninger fra bankene, hvis det da ikke dreier seg om straffesaker, sier Kristiansen.

De fleste sakene har kommet inn via advokater, gjerne knyttet til et forestående arveoppgjør hvor penger skal tilbake til Norge.

Helt uvanlig

Rekordmange nordmenn fulgte damens kanossagang til Tøyen for å melde om hittil ukjente kontoer i skatteparadiser. I 2006 kom det kun tre personer til Oslo ligningskontor for å lette sin samvittighet - og lommebok. Det vanlige er et par bekjennelser om skattesynder årlig. Fjoråret førte til 56 tilståelser etter at daværende ordfører Per Ditlev-Simonsens konto i Sveits ble avslørt. Over halvparten av sakene gjelder kontoer i skatteparadiser. Resten er en strøm av innrømmelser for andre for andre forhold, som blant annet manglende oppgitt bolig i Spania osv.

- For å si det rett ut. Dette er oppsiktsvekkende, sier kontrollsjef Jan-Egil Kristiansen ved Oslo ligningskontor.

I går var det kø foran skranken ved Oslo ligningskontor. - Jeg skulle gjerne sett at dette var melding om flere kontoer i utlandet, men de vil nok bare ha selvangivelse på nyåret, smiler Kristiansen.

Smile kan han trygt gjøre. De frivillige oppgjørene for kontoer i utlandet kan bringe nærmere 50 millioner kroner inn i statskassen.

- Vi ønsker flere velkomne inn i varmen for å oppgi ukjente formuer, sier kontrollsjefen, som nå sanker inn ekstra skatt uten å løfte en eneste kontrollfinger.

Tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen (h) vil ikke kommentere at det har kommet en strøm av tilståelser i kjølvannet av sin egen sak. Aftenposten har også spurt datteren Cecilie Ditlev-Simonsen om det samme. - Dette har jeg ikke lyst til å mene noe om, sier hun.

Strafferabatt

Kristiansen er ikke i tvil om at pågangen skyldes skattesaken til Per Ditlev-Simonsen. Konsekvensen av å skjule formuer i utlandet ble klart for alle. I den forbindelse ble det også kjent at de som melder seg selv frivillig, får omfattende strafferabatt. Tilleggsskatten blir da fattige én prosent. Hvis du derimot blir tatt med buksene nede og konto i Sveits, rammes du av en sviende straffeskatt på 60 prosent.

- Det skal lønne seg å si ifra, sier kontrollsjefen.

Senest for to dager siden kom en kar helt frivillig med opplysninger om konto i utlandet. Kontrollsjefen tror ikke han er den siste.

Evig kamp

Hvitvaskingssaker hos Økokrim ender som regel i et eller annet skatteparadis. Fotballformuer skjules samme sted. Skattemyndighetene mener også at internasjonale selskaper med bosete i skatteparadiser konstruerer høye utgifter for sin drift i Norge. Inntektene bokføres avdelingen i skatteparadiser for å få ned skatteutgiftene.

Internasjonalt føres det stadig en kamp for innsyn i bankkontoer i disse landene, blant annet i EU-systemet. Resultater er ofte etableringer av nye skatteparadiser. Korrupsjonsjeger Helge Kvamme i PricewaterhouseCoopers mener bruken av skatteparadiser er mer omfattende enn antatt.

- Vi møter dette problemet i flere saker. Noen ganger er etablering i skatteparadiser motivert ut fra ønsket om å spare skatt. I andre tilfeller er det snakk om hvitvasking av penger etter kriminell virksomhet, sier Kvamme.

Han sier at den lange listen over slike land tross alt har blitt noe kortere.

- Problemet er likevel ulik lovgivning. Selv om for eksempel Sveits har sluttet seg til noen internasjonale avtaler, er innsynet begrenset. Det kan ta mange år å få innsyn i slike kontoer, sier Helge Kvamme

Til E24-forsiden