Slakter Telenor

Den 10. desember vil Muhammad Yunus motta Nobels Fredspris i Oslo.

Da vil han poengtere ironien i at landet som gir han fredsprisen også er hjemlandet til statskontrollerte Telenor

Uttalelsen om at Telenor suger penger ut av landet ble referert på TV 2-nyhetene onsdag morgen.

Les flere saker på e24.

- Spenning

- Det er en spenning mellom Telenor og oss, sier Yunus til det amerikanske magasinet Fortune.

- Det er en filosofisk forskjell. De er orienterte mot profitt-maksimering. Vi har sosiale formål med virksomheten, forteller han.

Grameen Phone med sine ti millioner kunder har 63 prosents markedsandel i Bangladesh, og er største skattebetaler i landet.

Mobilselskapet ble startet i 1996 av Grameen Bank i partnerskap med Telenor, samt to andre aksjonærer som senere er kjøpt ut. Telenor sitter nå på 62 prosent av aksjene, mens Grameen Telecom som er en del av Grameen Bank, eier de resterende 38 prosentene.

Uenige

Det betyr at 62 prosent av overskuddet tilfaller Telenor, hvilket utgjorde 93,6 millioner dollar i fjor. Dette er mye penger i fattige Bangladesh, og Yunus ønsker ikke at disse skal gå til Norge.

Yunus mener at Telenor avtalte å gi Grameen majoritetseierskap innen seks år, for at banken skulle reinvestere overskuddet i selskapet, men at de nå går tilbake på denne avtalen.

Det var forøvrig etter at Telenor ble delvis privatisert i 2000 at det begynte å skjære seg mellom partene.

Årsaken er enkel mener Yunus. - Selskapet er en melkeku, sier han.

Nekter

Telenor på sin side benekter at det er en melkeku, og at man i sin tid lovet Grameen majoritetsandel.

- Telenors inntekter fra Grameen Phone utgjør bare 3 til 5 prosent av Telenors totale inntekter fra mobiltelefoni, sier toppsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor til Fortune.

- Ulike meninger er en del av forretningslivet, forteller Baksaas, og legger til at selskapet aldri har vurdert å redusere sin andel i Grameen Phone.

Går mot sine egne

Ifølge Muhammad Khalid Shams, som er direktør i Grameen Telecom og mangeårig styreformann i Grameen Phone, ble Telenor i sin tid tilbudt å gå inn i et nonprofit prosjekt sammen med Grameen.

Det var Tormod Hermansen som den gang var Telenors toppsjef.

- Vi har pratet med de, forhandlet med de og minnet de på at vi akter å gjøre våre medlemmer eiere av Bangladesh største mobilselskap, og at de ikke ville fått lisensen uten professor Yunus støtte, sier Shams.

- De har gått tilbake på det. De sa at det bare var en intensjon, og ikke rettslig bindende. Det ser ut som de vil utfordre viljen og intensjonen til sine egne folk. De tror at de skylder sine aksjonærer å tviholde på Grameen Phone, fortsetter Shams.

Kan påvirke

Yunus vil ikke få møte Telenor for å diskutere eierstrukturen i Grameen Phone under sitt besøk i Oslo, ifølge Baksaas. Det må skje på et senere tidspunkt, selv om Telenor er villige til å diskutere dette temaet i fremtiden.

Uansett vil Yunus få treffe flere innflytelsesrike personer, og ha mulighet til å drive kampanjevirksomhet for sin sak, samtidig som han mottar fredsprisen.