Ett år siden tsunamien Slik stablet Japan økonomien på bena

Naturkatastrofen kostet over 200 milliarder dollar, men den ga også den japanske økonomien et oppsving.

GJENREIST: Yuko Sugimoto her fotografert på samme sted 13. mars 2011 i bildet til venstre og 26. februar 2012. Bildene av Sugimoto har blitt et symbol for Japans gjenoppbygging etter jordskjelvet og tsunamien.
GJENREIST: Yuko Sugimoto her fotografert på samme sted 13. mars 2011 i bildet til venstre og 26. februar 2012. Bildene av Sugimoto har blitt et symbol for Japans gjenoppbygging etter jordskjelvet og tsunamien.

- En naturkatastrofe er en menneskelig katastrofe, men den gir sjeldent varige mén for den økonomiske veksten, sier seniorforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning Chen til E24.

Søndag er det ett år siden et kraftig jordskjelv rammet Stillehavet og en kraftig tsunami skylte inn over nordøstkysten av Japan. Nærmere 20.000 menneskeliv gikk tapt.

Ifølge japanske myndigheter forårsaket den enorme naturkatastofen skader for nærmere 1.150 milliarder kroner. Mens boliger og fabrikker ble påført skader for over 700 milliarder kroner, mens det for jordbruk og fiskerinæringen ble påført skader for omlag 130 millarder kroner.

I tillegg ble veier og havneanlegg og statlige bygninger hardt rammet. I tillegg ble atomkraftverket Fukushima Daiichi påført store ødeleggelser, ikke minst fordi en overoppheting av reaktoren førte til en eksplosjon.

Som følge av de massive skadene konstaterte økonomer kort tid etter at landet ville oppleve lavere økonomisk vekst enn forventet. De samme økonomene spådde imidlertid at gjenoppbyggingen på lang sikt ville bidra til å skade en ny vår for den japanske økonomien.

Bladde opp

For å holde landet på bena i etterkant av krisen, gikk den japanske sentralbanken ut og sa at de ville pumpe rundt 1000 milliarder kroner inn i økonomien. Ifølge Verdensbanken er de økonomiske kostnadene på 235 milliarder dollar.

- Tilførsel av kontanter er særlig viktig. Dette bidrar til å holde yen litt svak til tross for tendenser til hjemhenting av penger, skrev sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken i en rapport fra banken.

På den tiden var riktignok japanske myndigheter allerede i en vanskelig økonomisk situasjon, med en allerede skyhøy statsgjeld og en rente nær null prosent.

(Saken fortsetter etter videoen)

VGTV:  En TV-fotograf fra TV Asahi var hele tiden svært tett på da bølgene slukte byen Kesennuma i Japan 11. mars 2011.

Den mest dramatiske børsnedturen de siste årene kom i dagene etter effektene av jordskjelvet og tsunamien var et faktum på våren i fjor. Nikkei-indeksen  stupte ti prosent da omfanget av katastrofen begynte å gå opp for aksjemarkedet.

Den største økonomiske smellen var det Tokyo Electric Power, selskapet som drev atomkraftverket i Fukushima. Like etter katastorfen fortalte eierne at det var funnet plutonium flere steder på bakken ved atomkraftverket. Det førte til at aksjonærene sto i kø for å komme seg ut av selskapet.

Aksjen stupte hele 91 prosent i løpet av 2011 og er med det den aksjen med størst fall i løpet av 2011.

Opptur

Utviklingen for den japanske økonomien har riktignok vært knallsterk så langt i 2012, men til tross for en formidabel start på 2012 for Tokyobørsen, er dagens nivå fortsatt under nivået like før jordskjelvet og tsunamien traff landet.

Så langt i 2012 har Nikkei-indeksen i Tokyo klatret 16 prosent, mens i samme periode er S&P 500-indeksen i New York opp 9 prosent og Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 10 prosent.

Positiv effekt

Chen mener tsunamien har bidratt til vekst i den japanske økonomien.

Fondsforvalter i Storebrand Olav Chen.
Fondsforvalter i Storebrand Olav Chen.

- Etter tsunamien så man et kraftig fall for privatkonsum og industriproduksjon. Men i ettertid måtte man bygge opp igjen infrastrukturen, hus og andre ting. Det gir økonomisk aktivitet, som gir en kraftig innhenting, sier Chen, og legger til:

- De tingene folk ikke fikk kjøpt i perioden like etter katastofen, måtte de etterhvert ha. Man hadde et overheng, som førte til at ting stabiliserte og normaliserte seg to-tre kvartaler etter, forklarer han.

Landets statsminister har hele tiden vært tydelig på at de i løpet av kort tid skulle klare å rydde opp.

- Vårt måt er ikke bare å bygge opp igjen Japan slik det var før 11. mars 2011, men å bygge et nytt Japan, uttalte han i fjor i en artikkel i Washington Post.

I tiden etter naturkatastrofen var det mye usikkerhet rundt spredningen av radioaktivitet. Chen sier det var svært viktig for landets økonomi at myndighetene ikke mistet kontroll over situasjonen.

- Det ville skapt langt større økonomiske konsekvenser, blant annet fordi folk ikke hadde hadde våget å gå ut å handle. Heldigvis var det ikke så ille som fryktet, sier han.

Chen mener japanske myndigheter har håndtert krisesituasjon på en svært god måte.

- Så vidt jeg vet, er det ingen misnøye blant folket med tanke på hvordan de taklet situasjonen. Jeg mener myndighetene har gjort det de kunne. Riktignok er landet fortsatt stor gjeld. Statsgjelden har økt, og det er grunn til å rope varsko hvis man ikke får normalisert dette. Staten har bidratt med pengebruk, men da må de kanskje også stramme inn pengebruken og øke skattene fremover, sier Chen.

Markerte dagen

Klokken 14.46 lokal tid, det nøyaktige tidspunktet for katastrofen, stanset alt av trafikk og handel over hele landet. Ifølge NTB stanset alt av trafikk og handel over hele landet.

Det ble også holdt flere minneseremonier i områdene som ble rammet, og i Tokyo, der både statsministre Yoshihiko Noda og keiser Akihito og keiserinne Michiko deltok.

Ifølge NTB sa keiseren at Japan aldri vil glemme tragedien, og han snakket om betydningen av «kizuna», eller menneskenes bånd til hverandre, i tiden etter katastrofen.

Ifølge de offisielle tallene fra japanske myndigheter er 15.854 mennesker bekreftet døde, mens 3.155 fortsatt er savnet, ett år etterpå. 9.677 mennesker ble skadd.

Les også:

 

 

 

jordbruk og fiskerinæringen
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå