
Staten krever 11 mrd.
Staten mener den satt igjen med den største regningen etter budsjettsprekken på Åsgard-prosjektet ved årtusenskiftet. Derfor krever StatoilHydros hovedaksjonær rundt 11 milliarder kroner fra oljeselskapet.
Mandag om halvannen uke starter en "alminnelig tvistesak" i Stavanger tingrett. Saken fremstår som alt annet enn alminnelig. Det er Staten som saksøker StatoilHydro for å få oppgjør for sin andel av overskridelsene på Åsgard-prosjektet, ca. 20 mil nordvest for Trondheim, og som sto ferdig utbygget i 1999. Prosjektet inkluderer rørledninger til – og utbygging av – gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Staten ønsker å bli likebehandlet med de andre selskapene som har deltatt i utbyggingene, og som har fått kompensasjon fra StatoilHydro. Staten eier 67 prosent av StatoilHydro.
–Det dreier seg om uenighet om oppgjør etter en erklæring StatoilHydro ga til staten i 1999. Erklæringen er knyttet til utbyggingen av terminalanlegget på Kårstø for gassen fra Åsgard. Statens krav gjelder feltandeler som etter sin karakter representerer store verdier, sier advokat Christian Fredrik Michelet, som fører saken for staten. Han legger til:
–Det er nok derfor den største saken i verdier som har gått for en norsk domstol.
Nøyaktig hvor stort krav som blir reist i retten, ønsker ikke Michelet å spesifisere nærmere. Men i fjor anslo StatoilHydro kravet til mellom 4 og 7 milliarder kroner etter skatt.
Advokat Michelet sier dette om kravet:
–Siden kravet gjelder penger eller feltandeler, kan det være et åpent spørsmål hva verdiene av feltandeler eventuelt blir fastsatt til.
Informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i StatoilHydro:
–De ulike elementene i stevningen i fjor summerte seg til vel 11 milliarder kroner før skatt.
Søksmålet ble varslet i april i fjor, og dreier seg om hvem som skal plukke opp hvilke regninger etter en av de største utbyggingene på norsk sokkel. Da Åsgard-feltet sto ferdig utbygget, ble olje- og gassfeltet knyttet opp med rør mot Kårstø-anlegget, som også ble bygget ut. Samlede investeringer endte på 65,7 milliarder kroner, eller rundt 76 milliarder i dagens pengeverdi. Den største prosentvise kostnadsøkningen kom på Kårstø. Utbyggingen der ble først budsjettert til 2,7 milliarder, mens sluttregning endte på 11 milliarder. Konsernsjef i Statoil den gang, Harald Norvik, måtte gå etter budsjettsprekken på Åsgard. Stridens kjerne nå er hvordan noen av investeringskostnadene skal fordeles mellom eierne av Åsgard og Statpipe-gruppen, som var eier på Kårstø.
Hverken StatoilHydro eller staten ønsker å si noe om hvorvidt partene prøver å inngå forlik før rettssaken kommer opp i Stavanger tingrett.
Rettssaken skal etter planen starte i tingretten mandag 19. oktober. Det er satt av fem uker til behandling av saken.

Ole Martin Skaug
Ole Martin Skaug
Ole Martin Skaug







Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk