Stoppes av norske veier

I Sverige og Finland får bilene kjøre med 1/3 mer tømmer på lasteplanet. Det kan koste norske papirfabrikker og hjemlig skogindustri livet.

Halvfulle norske tømmerbiler ruller på rekke og rad gjennom fabrikkportene på Follum. Lastebilene i Norge er mindre enn sine kamerater i nabolandene, skal vi tro Wenche Ravlo, som er fabrikkdirektør på papirfabrikken utenfor Hønefoss.

- Vi har høye transportkostnader sammenlignet med svensker og finner, fordi de kan kjøre tømmer og papir på større biler enn oss, sier Ravlo.

- Så dere kjører rundt med småbiler?

- Ja, de største bilene har ikke tillatelse til å kjøre i Norge og det er ikke lagt til rette for det heller. I Finland og Sverige har man satset på infrastruktur. Det har ikke skjedd her, sier Ravlo.

De aller største bilene får ikke kjøre på norske veier, og vanlige biler må kjøre halvtomme fordi full last ikke er tillatt på mesteparten av veinettet.

10 kubikk

- Tømmerbilene i Sverige og Finland kjører med 42 kubikk tømmer. Bilene som losses på Follum får bare ha 32 kubikk på lasset, sier logistikkansvarlig i Norske Skog, Steinar Asakskogen.

Det gjør at Follum betaler 40 prosent mer enn svenske og finske konkurrenter for å få tømmeret i hus og frakte papiret videre til kundene. I fjor kostet transport godt over 300 millioner av en omsetning på 1,8 milliarder. En tilsvarende fabrikk på den andre siden av grensen ville sluppet rundt 130 millioner kroner billigere. Det er store penger i en bransje hvor overproduksjon presser marginene.

- Det rammer konkurransekraften?

- Ja, i høyeste grad!

Sjefingeniør i Statens vegvesen, Asbjørn Johnsen, vil ikke være med på at han er for forsiktig.

- Nei, vi har ikke et veinett, og spesielt broer, som tåler belastningen fra store vogntog, sier han.

Nekter å tro det

Til tross for at papirfabrikken på Hønefoss ligger midt i tjukkeste skauen, har Norske Skog varslet at det er slutt hvis ikke Staten trår til med sponset billigstrøm.

Papirkonsernet vil stenge fem av ni papirmaskiner i Norge fra 2010. Skogeierne tror rett og slett ikke på dødsplanene.

- Jeg har ingen tro på at vi ikke kommer til å være der i 2010. Før den tid skal det jobbes mye for å sikre norsk skogindustri, sier Helge Evju som er styreleder både i Viken Skogeierforening og i Norsk Skogeierforbund.

Rundt en femtedel av tømmeret skogeierne i Viken hugger, leveres til Follum. I tillegg kjøper fabrikken en betydelig mengde sagflis fra sagbrukene.

- Jeg vil ikke ta innover meg at fem papirmaskiner i Norge legges ned samtidig. Det tror jeg ikke noe på, sier Skogeier Halvard Sæther. Han ledet Mjøsen skogeierforening da Union ble lagt ned og sitter fortsatt i bedriftsforsamlingen i Norske Skog.

Dramatisk

En utradering av norsk papirproduksjon, slik Norske Skog legger opp til, får enorme konsekvenser for skogindustrien.

- Meldingen fra Norske Skog er et kraftig signal til politikerne og den norske regjeringen om at de må innfri de løftene de gikk til valg på. Nå må noen våkne, sier leder for AT-Skog, Christian Ramberg.

80 prosent sjanse for nedleggelse

Norske Skog må være 80 prosent sikre på å legge ned Follum-fabrikken og to av papirmaskinene på Skogn når de pynter regnskapet med 3,7 milliarder i kraftinntekter.

Når Norske Skog finner grunnlag for å inntektsføre salg av overskuddskraft til markedspris, så må selskapet være nærmest skråsikre på at denne kraften ikke vil bli brukt til produksjon av papir, og dermed at store deler av produksjonen i Norge legges ned.

- Det må være en klar sannsynlighetsovervekt for at kraftinntektene blir reelle. Denne sannsynligheten må ligge på rundt 80 prosent, sier professor Atle Johnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

- Det betyr at det må være minst 80 prosent sjanse for at Norske Skog legger ned fem papirmaskiner i Norge innen 2011?

- Ja, det gjør det, sier Johnsen.

Norske Skog har lenge vært under press for å skrive ned verdiene av fabrikkene sine. Skogskjempen har selv operert med en egenkapital på 16 milliarder kroner mens børsverdien har falt under syv. Mandag presenterte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen tilsynelatende moderate nedskrivninger og kursen spratt spontant opp over 5 prosent. Men lykken ble kort når markedet skjønte at Norske Skog hadde plukket noen gamle kraftkontrakter opp av skuffen og gitt dem en verdi på 3,7 milliarder. Slik ble svære nedskrivninger på 4,5 milliarder til pene kutt på 800 millioner. Men det forplikter altså.

Nytt kursras

Professor Johnsen tror Norske Skog har følt seg tvunget til å balansere nedskrivningene på 4,5 milliarder kroner på anlegg og goodwill.

- De har vært presset til å finne merverdier, og så har de kommet opp med disse inntektene på overskuddskraft, sier Johnsen, som er litt i tvil om hvordan selskapet sannsynliggjør disse inntektene.

Det er tydeligvis investorene også. Tirsdag fortsatte kursraset, og Norske Skog falt 10,5prosent og nærmer seg bunnoteringen på 30,75 fra 22. november. Tirsdagens sluttkurs på 34,45 gir selskapet en verdi på 6,5 milliarder kroner.

På forsiden nå