ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

De siste fem årene har importen av spansk og italiensk spekeskinke økt med 90 prosent.

- Vi nordmenn har en god kjøpekraft, vi reiser mye, og har endelig fått smaken på langtidsmodnet spekeskinke, sier Torunn Thauland Håseth, den eneste med doktorgrad i spekeskinke i Norge.

I 2005 ble det importert 189 tonn med spekeskinke. I fjor var mengden økt til 360 tonn, en vekst på hele 90 prosent. Det viser tall som VG har fått utarbeidet av Statens landbruksforvaltning (SLF).

Dobling siden 2009

SLF auksjonerer årlig en kvote på tollfri import av skinke som ikke er utbeinet. Den største kvoten for 2012 er kjøpt av Taga Foods. Trøndelags-bedriften kjøper italienske og spanske skinker som beines ut i Norge, og deretter pakkes og leveres til Rema, Ica og Coop.

Spekeskinke

PARMASKINKE, på italiensk proscioutto di parma, er en speket skinke av svin fra Parma i Nord-Italia.

SERRANOSKINKE, på spansk el jamon serrano, er en type spansk spekeskinke av svin.

Gravide bør ikke spise verken serrano- eller parmaskinke, fordi begge er speket kjøtt - og dermed er det en risiko for at bkterien listeria og parasitten toxoplasma finnes.

Kilde: Matportalen og Wikipedia

- Fra 2009 merker vi en dobling av salget av spekemat fra Spania, utdyper administrerende direktør Torbjørn Tanem i Taga Foods.

Mest i Oslo

For nordmenn tar en spansk en i kjøttdisken. På hel skinke var importen i fjor 160 tonn fra Spania og 76 tonn fra Italia. Det inkluderer import med ordinær tollsats, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kjøpsvilligheten for utenlandsk skinke er størst i Oslo og blant dem med høyest inntekt. Men samtidig stiger «nasjonalpatriotismen» med økende alder, ifølge en undersøkelse av Synovate for Animalia.

- Fortsatt er det slik at nordmenn spiser mest norskprodusert spekeskinke. Deretter kommer Spania og så Italia, sier Endre Myhr, markeds- og prognosesjef i Kjøttbransjens landsforbund.

Myhr tror mer tapasspising kan være en årsak til den formidable veksten.

Tøff konkurranse

Skinkeekspert Torunn Thauland Håseth mener det lave kostnadsnivået i Sør-Europa kan være vanskelig å konkurrere direkte med for norske skinkeprodusenter, spesielt når det gjelder langtidsmodnet spekeskinke.

Den norske standardskinken modnes i fire-seks måneder, mens for langtidsmodnet spekeskinke kan det være snakk om et par år.

Thauland Håseth peker blant annet på de store kostnadene ved å holde et omfattende modningslager over tid i Norge. Likevel har norsk landbruk tatt opp konkurransen, blant annet Grilstad med langtidsmodnet Strandaskinke og Gilde med Santa Kristina.

Men Thauland Håseth mener utfordringen for norske skinkeprodusenter er å få tak i råstoff som er mer velegnet til spekeskinkeproduksjon. Spesialproduksjon av gris gjør råstoffet svært dyrt.

- I Norge har vi en ferskvaregris, til skinke trenger vi en spekegris. Gammel, fet gris er det beste. Den har mindre enzymer, som gjør at kjøttet kan modnes i lang tid uten å bli bløtt og ekkelt, sier Thauland Håseth.

Les også: Avgiftskutt på melk kan gi mer smør

Les også: Kraftig nedgang i matproduksjonen i Norge

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.