Velger bort billige klimatiltak

- Ved å betale for klimatiltak i utviklingsland kan vi få 10-30 ganger større utslippsreduksjoner enn ved å rense utslippene fra norske gasskraftverk.

Det sier direktør Kjell Olav Kristiansen i selskapet PointCarbon. I dag går han på talerstolen på samfunnsøkonomenes valutaseminar på Sanderstølen.

PointCarbon leverer analyser og konsulenttjenester om klimakvoter, kvotehandel og energimarkeder. Selskapet har 90 ansatte i syv land. Hovedkontor er i Oslo.

Kristiansen bruker gasskraftverket på Kårstø i Rogaland som eksempel. Anslagsvis vil det koste rundt 5 milliarder kroner å bygge anlegget som skal rense og lagre karbondioksid (CO2) og andre klimagasser fra kraftverket. I tillegg vil det koste rundt 370 millioner kroner pr. år å drive anlegget.

- Rensekostnaden blir 700 kroner pr. tonn CO2 hvis kraftverket er i drift hele året. Hvis det er i drift 80 dager i året, blir rensekostnaden 2000 kroner pr. tonn. I utviklingsland koster det ofte rundt 70 kroner pr. tonn å redusere klimautslipp, sier han.

For det globale klimaet spiller det ingen rolle hvor i verden CO2-utslippene kuttes.

Kristiansen tar utgangspunkt i den politiske retorikken om at vi av moralske årsaker må rense egne utslipp.

- Men hva er klimamoralen i at et rikt land som Norge vil bruke så mange penger på å oppnå en så liten klimagevinst i forhold til hva vi kunne ha oppnådd ved å følge Kyoto-protokollens intensjon om å bruke ressursene der utslippene kan reduseres mest? spør Kristiansen retorisk.

- Vil ikke rensing i gasskraftverk kunne utvikle norsk teknologi som andre land kan bruke?

- Teknologien som velges for Kårstø kan være moden for museum før den er bygd ferdig. Når det gjelder Mongstad, kan dette være en norsk satsing på fremtidsrettet teknologi, sier han.

Tall fra PointCarbon viser at andre regjeringer bruker mye mer penger enn Norge på klimatiltak utenfor egne landegrenser. Norge ligger i bunnen blant de landene som sliter med å nå Kyoto-målet.

Tallene viser: Den norske regjeringen har brukt, eller planlegger tiltak som kutter klimautslippene, i andre land med 3,2 millioner tonn i alt frem til 2012. For 2007 har Stortinget vedtatt å bruke 100 millioner kroner. Til CO2-rensing på Kårstø er det bevilget 700 millioner kroner.

Regjeringene i Japan, Nederland, Italia og Spania foretar investeringer som kutter utslipp med 100 millioner tonn eller mer i andre land frem til 2012.

Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og Statoils gassanlegg på Melkøya ved Hammerfest vil hvert år slippe ut rundt 1 million tonn CO2 hver.

I tillegg til samlede utslippskutt i andre land på 700 millioner tonn med statligepenger, har PointCarbon registrert gjennomførte og planlagte kuttetiltak fra næringslivetsom er dobbelt så store.

Bedrifter får godskrevet kutteinvesteringer i andre land.

EUs system for klimakvoter er i ferd med å vokse av seg barnesykdommene. Neste år blir Norge en del av systemet. EU er nå i ferd med å kutte den samlede tilgangen av kvoter. Reelle utslippskutt skal tvinge gjennom.

- Kvotetilgangen må være mindre enn utslippene for at det skal danne seg en pris på utslippskvotene som er høy nok til å stimulere til faktiske utslippsreduksjoner, sier Kristiansen