Verftene felt av egen grådighet

Boomen har aldri vært større. Men tross en gigantisk kontraktmasse, verdt 60-70 milliarder kroner, tjener norske verft nesten ikke penger.

- Det er et sørgelig faktum at det som skulle være høstingstid med høyt turtall og god balanse for norske skipsverft, er blitt en tid da gevinstene blir spist opp av kronisk overbelastning. Den høye belastningen på verftene medfører forsinkelser. De som skal levere til verftene skrur opp prisene. Verftene har tatt kontrakten til en fast pris, men 90 prosent av kontrakten blir kjøpt til høye priser utenfra, sier Oddmund Oterhals, forskningsleder i logistikk i Møreforskning Molde, til Aftenposten.

Tall utarbeidet av Møreforskning for 2006 viser at 25 offshorerederier har en gjennomsnittlig fortjenestemargin på 32,5 prosent av kontraktsverdien. Også 22 skipskonsulenter gjør det i gjennomsnitt meget bra, med en fortjeneste på 25,3 prosent av kontraktsverdien. Langt dårligere går det for utstyrsleverandørene, med en fortjeneste på 6,8 prosent.

Verft på bunnen.
På bunnen ligger verftene, som de siste to årene stadig har meldt om store og spennende kontrakter. Ordretørke og oppsigelser, som har ridd verftene som en mare, har de siste årene vært totalt ukjente begreper. Men 22 skipsverft hadde i fjor en fortjenestemargin på bare 3,6 prosent. Når nye kontrakter forhandles, er minimumsfortjenesten som oftest på 5 prosent.

- Verftene løper en svært stor risiko når de forhandler skip som skal leveres i 2010. Risikoen omfatter både pris- og lønnsutvikling. Det samme gjelder for utstyrsleverandørene, som skal selge utstyr frem i tid. I tillegg kan det være valutarisiko, sier Oterhals.

Bekymret.
Også direktør Egil Holland, som er ansvarlig for verftene i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, er bekymret.

- Det synes som om verftene i år ikke har klart å kjøre prosjektene godt nok, av ulike grunner. Mange deler og utstyr er ikke levert. Det kan være at verftene snubler i egne ben med for mange skip å bygge, sier Holland.

Forskningsleder Oterhals legger ikke skjul på at han er veldig spent på de endelige tallene for 2007, som skulle være et høstningsår for verftene og for underleverandørene etter at 2006 var inngangen til en boom. Kontraktene ble inngått i 2004/2005. Da var det et gryende marked etter bunnår, og prisene på kontraktene var lave, ifølge Oterhals.

Store smeller.
- De fleste verftene vil gå på større eller mindre smeller. Mange verft har forsinkelser på flere måneder. I år har det vært store forsinkelser relatert til skrog- og utstyrsleveranser. Det er ikke uvanlig at skip blir levert tre måneder etter kontraktstermin. Etter en måneds forsinkelse begynner dagbøtene, sier Oterhals.

- Hvordan skal verftene klare å sikre seg?

- De skulle ha forhandlet seg frem til høyere priser. Men det skjer ting to år frem i tid. Et annet punkt er måtehold. Verftene tar på seg for mange prosjekter. De har vært litt for grådige og litt for optimistiske. De har tatt på seg litt for mye i et marked med stor etterspørsel, mener Oterhals.