Vil gi hele formuen til forskning

Milliardæren Fred Kavli (83) har planer om å gi hele sin formue til forskning. En god bieffekt er det også, mener han, at konsentrasjonen av rikdom reduseres.

– I USA er det tradisjon for at de velstående gir av sin rikdom. Se bare på to av verdens rikeste, Warren Buffett og Bill Gates. De gir bort store deler av formuen til samfunnsnyttige formål, sier milliardæren Kavli i et intervju med NTB.

Kavli vil gjøre det samme. En god effekt er at konsentrasjonen av rikdom reduseres, sier han.

83-åringen har i løpet av sin lange forretningskarriere sett altfor mange eksempler på at store formuer forsvinner eller smuldrer opp i hendene på skjødesløse arvinger.

– Jeg ville helt klart gitt penger for at noen skulle få en god start, men ikke noen jevnlige, store utbetalinger, sier han.

Milliardbeløp

Åtte av verdens fremste forskere er i Oslo denne uken for å motta årets Kavlipris for banebrytende forskning innen feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Innen hver kategori er prisen på en million dollar. I løpet av de ti siste årene har Kavli donert 200 millioner dollar, eller rundt 1,4 milliarder kroner, til stiftelsen Kavli Foundation, som skal generere pengene videre til grunnforskning innen de tre feltene prisen gis.

Roser NTNU

Midt oppe i all viraken rundt prisvinnerne, gir han overfor NTB uttrykk for at norsk forskning også blir gitt behørig oppmerksomhet i utlandet.

– Det er gode forskningsmiljøer i Norge. Spesielt vil jeg nevne dem som jobber med nevrovitenskap ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim, sier han.

Og det er utvilsomt godt nytt for jubilanten NTNU, som fyller 100 år 15. september, at Kavli som i Time Magazine omtales som "The Next Nobel" for sine donasjoner til vitenskap, kommer med denne anerkjennelsen.

Pengemaskin

Prisgründer Kavli har for vane å ta et par turer til Norge i løpet av året, men for de fleste er nordmannen med suksess i amerikansk forretningsliv relativt ukjent.

Bondesønnen fra Eresfjord i Romsdal reiste til USA i 1955, og tjente seg styrtrik på sensorer til luftfart, bil- og romfartsindustri. I 2000 solgte han firmaet Kavlico og plusset på tre milliarder kroner på en allerede velfylt konto.