Nye lånetrenderfor norske bedrifter

Det finnes nemlig billigere penger å få låne der ute, i obligasjonsmarkedet. Om ikke for alle, så i hvert fall for ganske mange.

Også banker låner penger. Store banker i Norge har lånt lange og billige penger i det internasjonale obligasjonsmarkedet. Disse pengene har bankene viderelånt langsiktig til bedriftskundene, med et påslag i renten som betaling for risikoen de påtar seg.

Men ting endrer seg. I dag er situasjonen slik at de største selskapene i Europa selv låner billigere i obligasjonsmarkedet enn bankene gjør. Hvis vi ser utviklingen i kredittpåslaget i Europa for bedrifter og banker (CDS – Credit Default Swaps) er situasjonene nå at påslaget er ca 135 bp (1.35%) for banker som skal ta opp et 5 års lån, mens påslaget er 110 bp (1.10%) for industriselskaper.

For de virkelig store virksomhetene, med rating fra kredittratingbyråer som S&P eller Moody’s er det ingenting nytt i det å skaffe funding direkte fra obligasjonsmarkedet.

I Europa har denne miksen vært slik at de store bedriftene har hentet ca 20% i obligasjonsmarkedet og 80% i bankene. I USA har det vært omvendt. Markedet tror nå at langt flere store selskaper vil hente funding i obligasjonsmarkedet i fremtiden, slik som i USA. Dette vil også skje i Norge.

Her er for tiden tilgjengligheten for funding god for de største bedriftene. Både i bankmarkedet og obligasjonsmarkedet. Ellers er situasjonene den samme som i Europa; gode selskaper, spesielt kraftselskaper, funder seg rimeligere enn sparebankene.

Forskyvningen i finansieringskilder, fra bank til obligasjonsmarked, vil ikke nødvendigvis skje raskt her til lands. En av grunnene til det, er at det er hard konkurranse mellom bankene i Norge, også om kunder og utlån.

Alle bankene som har lagt frem sine gode resultater per første halvår sier at banken er åpen for utlån igjen for gode kunder og gode prosjekter. Akkurat nå investeres det for lite, så låneetterspørselen er heller ikke stor.

Men over tid kan ikke bankene låne ut billigere enn de selv funder seg til. Det går ikke. Det vil derfor også mest sannsynlig utvikle seg et betydelig mer aktivt obligasjonsmarked i Norge, for norske bedrifter. Det vil være sunnere med en mer diversifisert fundingstruktur, fordi selskapene da blir mindre avhengig av banken. Vil obligasjonsmarkedet også utvides til å omfatte mindre bedrifter?

Det betyr ikke at bankene vil bli overflødige.

For det første er det svært mange bedrifter i Norge som er av en slik størrelse at det ikke vil være aktuelt for dem å gå ut i obligasjonsmarkedet for å skaffe seg funding. For disse vil banken fortsatt være det nærmeste og beste alternativet.

Samtidig trenger bedriftene som vil funde seg via obligasjonsmarkedet, hjelp til prosessene. Derfor ser man nå at alle de store bankene i Norge og i Norden ruster opp sine kapitalmarkeds-avdelinger, som er ansvarlige for å tilrettelegge obligasjonslånene for disse selskapene.

Utviklingen av fundingmarkedene for norske bedrifter blir spennende fremover. Den er helt avhengig av bankene og deres egen utvikling. Vil de klare seg like godt fremover med fortsatt lave tap? Hva blir konsekvensene av de nye internasjonale reguleringene som er på trappene? Vil de nye kapital- og likviditetskravene bli så tøffe at bankene må stramme inn på utlån og vilkår?

Revidering av lovforslagsendringene i juli viser heldigvis at kravene mest sannsynlig kommer til å bli noe mindre strenge enn først indikert. Vil obligasjonsmarkedet også utvides til å omfatte mindre bedrifter? Hvor er obligasjonsinvestorene? Hvilken risikoappetitt og løpetidshorisont har de?

I en globalisert verdensøkonomi vil forskjellene utjevnes. Det betyr at det ikke er et spørsmål om hvorvidt obligasjonsmarkedet blir vanligere til funding for bedrifter, men når dette vil skje.