Boformer - er du redd for alt annet enn selveier?

I boligjakten støter du på ulike former av boformer. Boligene kan være selveiere, andelsleiligheter, borettslagsleiligheter eller obligasjonsleiligheter. Men hva betyr dette? Og er det noen forskjell?
Gamle boformer lever fortsatt: Det er i leilighetsmarkedet du finner en del rare eiekonstruksjoner. Noen ganger valgte man en eieform da man bygget gårdene, og den henger ved noen ganger fortsatt. I Majorstua-området i Oslo, for eksempel her i Industrigaten, kan du støte på aksjeleiligheter fortsatt.
Gamle boformer lever fortsatt: Det er i leilighetsmarkedet du finner en del rare eiekonstruksjoner. Noen ganger valgte man en eieform da man bygget gårdene, og den henger ved noen ganger fortsatt. I Majorstua-området i Oslo, for eksempel her i Industrigaten, kan du støte på aksjeleiligheter fortsatt.

De ulike boformene har i dag blitt likere og likere. Derfor er det ikke stor prisforskjell, og det er heller ingen grunn til å forvente ulik prisutvikling på de to formene.

Obligasjonsleiligheter skiller seg ut. Dette ligner mer på leie av bolig enn å eie. Ønsker du å eie, er ikke denne formen aktuelt.

Her skal vi kort gå igjennom de forskjellige organisasjonsformene for bolig.

Selveierbolig

Du eier eiendommen. Du kan pantsette den, ta opp lån, leie ut og pusse den opp, uten å måtte innhente tillatelse fra noen. Ved utbygging kan det imidlertid bli behov for tillatelse fra både naboer og det offentlige.

Eneboliger og selveierleiligheter er typiske selveierboliger. Med enebolig eier du generelt både huset og tomten huset står på. Du betaler alle utgifter selv. En del eiere av eneboliger går imidlertid sammen i velforeninger både for å redusere arbeidet for den enkelte, og for å spare kostnader (for eksempel til snømåking).

Enkelte eneboliger står på festet tomt. Dette betyr at man eier boligen, men leier tomten. Man betaler en festeavgift årlig til grunneieren for bruk av tomten. I grunnboken står det om tomten er festet.

Selveierleiligheter

Med en selveierleilighet eier du en andel av et bolighus med flere separate leiligheter, og en andel av tomten huset står på. Du har full bruksrett til leiligheten, blant annet til utleie og oppussing. Du blir medeier i et sameie og må betale fellesutgifter som kommunale utgifter, vaktmestertjenester, strøm, oppvarming og vedlikehold på fellesareal.

Leilighetene i sameiet har felles gårds- og bruksnummer, men hver leilighet får et eget seksjonsnummer. Lov om eierseksjoner regulerer det juridiske.

Andelsleilighet

Dette er en organisasjonsform som først og fremst er vanlig i de større byene. Borettslag og aksjeleiligheter er andelsleiligheter. Disse eierformene gir både fordeler og ulemper.

Borettslagsleilighet

I et borettslag eier borettslaget alle leilighetene, men du kjøper en borett til en bestemt leilighet. Før var borettslag ganske tungt lovregulert, men for noen år siden kom en ny lov, så nå bestemmer du nå mye mer over leiligheten din enn tidligere.

Det er blant annet lettere å leie ut leilighetene, og de skal registreres i grunnboken, slik at det er lettere å få lån til borettslagsleiligheter. Det er fortsatt slik at du betaler husleie til borettslaget. Den skal ved siden av fellesutgifter, også dekke eventuelle utgifter til fellesgjeld. Det samme gjelder ved oppussing som forandrer selve leiligheten. Ved salg av leiligheten har vanligvis de øvrige andelseierne i borettslaget forkjøpsrett, den er etter den nye loven ned i 20 dager.

Borettslagsloven regulerer det juridiske, sammen med borettslagets vedtekter.

Aksjeleilighet

Du kjøper her en aksje som gir deg leierett til en bolig. I praksis har aksjeleiligheter mye til felles med borettslagsleiligheter. Men det er aksjeloven som regulerer det juridiske. Det er ingen dokumentavgift på aksjeleiligheter.

Aksjeleiligheter finnes først og fremst i de største byene, og var en vanlig boform for bygårder bygget på 30-tallet.

Obligasjonsleilighet

Denne formen er ikke så vanlig lenger. Du kjøper her en leierett til en bolig mot at du yter eieren et lån. Dette lånet utformes som en obligasjon. Du har ingen eierrettigheter. Inntil obligasjonen er tilbakebetalt sikrer husleieloven deg en del rettigheter utover vanlige leieforhold.

Retten til fremleie i inntil to år, eller salg av leieretten er slike rettigheter. Når obligasjonen er tilbakebetalt, blir det et alminnelig utleieforhold. Dette kan da sies opp av eieren.

På noen obligasjonsleiligheter er det en mulighet for at obligasjonen blir innløst til pålydende. Har du da betalt langt over pålydende, kan du tape mye penger. Normalt kan ikke disse tilbakebetales på denne måten, men ved brann kan du tape retten til videre leie.

På forsiden nå