Folket vil ha kraft - nektes å bygge ut

Det monotone bulderet fra Laksforsen vitner om kraftmillionene som spruter uutnyttet nedover Helgeland mot Mosjøen, noen kilometer lenger nord. Middelaldrende tyske turister renner ut av en lilla og gul buss på den velfylte parkeringsplassen ved kroa og fossen.

De legger sikkert igjen noen kroner de, men ikke nok til at Ap-ordførerne Bjørn Ivar Lamo i Grane og Jann-Arne Løvdahl i Vefsn slutter å drømme om bygging av vannkraftverk.

–Vi på Helgeland bidrar i altfor stor grad med verning av skog, fjell og vassdrag. Alle de naturgitte ressursene vi sitter på har vi problemer med å få noe ut av, sier Løvdahl.

Mot strømmen

Lamo styrer en kommune hvor svært mange av arbeidsplassene trues av vern.

–Vi kan ikke ha sauer på beite fordi rovdyrene vernes. Mye av barskogen er vernet, så tømmeret kan heller ikke utnyttes. Med Vefsna har vi omtrent ikke noe igjen som ikke er vernet, sier Lamo.

Mosjøen og Mo i Rana er Helgelands to største bysamfunn, takket være henholdsvis aluminiumsverket Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem) og stålverket Celsa (tidligere Fundia).

–Planene for å utvide ligger klare hos Alcoa, og vil sikre arbeidsplasser i kommunen. For å realisere planene trenger de tilgang til én terrawattime mer. Kraften har vi tilgjengelig i vassdraget, men vi får ikke lov til å bruke den, sier Løvdahl oppgitt.

Godtar inngrep

De rødgrønne partiene varslet vern av Vefsna i Soria Moria-erklæringen. Stortingets Energi- og miljøkomité avgir trolig sin innstilling til energiminister Terje Riis-Johansens verneforslag i løpet av uken.

En fersk undersøkelse gjennomført av Norstat tyder imidlertid på at flertallet av nordmenn er på kollisjonskurs med Regjeringen:

• 67 prosent mener klimakrisen krever økt satsing på vannkraft.
• 74 prosent er positive til vannkraftutbygging i hjemkommunen.
• 69 prosent vil godta økte inngrep i naturen for å bygge ut mer fornybar energi.
  
  Hos SAE Vinds største eier, Statkraft, er de ikke overrasket over svarene. Det statlige selskapet var med på planleggingen av kraftverk i Vefsna.
  
  –Vi så på en skisse for en miljømessig skånsom utnyttelse av Vefsna. Prosjektet kunne gitt betydelig kraftproduksjon uten store inngrep. Den gang ønsket vi konsekvensutredning før vernet ble vedtatt. Men vi tok verneplanene til etterretning og skrinla prosjektet, sier pressetalsmann Torbjørn Steen i Statkraft.

Laks og kraft

I kroa som har utsikt over Laksforsen prydes veggene av fotografier av svære lakser som er tatt i elven.

Innvirkningen på laksen har vært en viktig del av debatten.

–Vi trenger ikke å sette laks opp mot kraftutbygging. Det er ikke enten eller. Vi kunne hatt både kraft og laks, sier ordfører Løvdahl.

Lamo mener verneforkjemperne vant fordi de ropte høyest.

–De har frikort i mediene, de har kontorer rundt Stortinget og de tok snarveier der vi fulgte demokratiske prosesser. Vi er kraftige karer, jeg og Jann-Arne, men vi blir små sammenlignet med slike krefter, sier han.

Løvdahl anslår at de fire kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes kunne fått inn 50 millioner kroner årlig i direkte skatter og avgifter fra et kraftverk.

Dette kommer i tillegg til økt sysselsetting og aktivitet i forbindelse med utbygging og drift. Som kompensasjon skal kommunene få dele et næringsfond med 150 millioner kroner.

Det er en fattig trøst for helgelandsordførerne.

–Vi mener vi kan få mye kraft uten store inngrep. Vi bor her selv. Vi er glade i naturen vi også, avslutter Løvdahl.

Ja til vindkraft - også ved hytta

To av tre er positive til vindmøller i nærheten av der de bor eller ferierer. Men utbyggerne sliter med dårlige støtteordninger.

Spørreundersøkelsen om nordmenns holdning til klimakrise og utbygging av fornybar kraft kommer som bestilt av kraftutbyggeren SAE Vind, som bestilte og betalte for den.

–Ja, vi er veldig positive til tallene som står der. Folket er tydeligvis mer positive til vindkraft enn det vi opplever går på folkemunne og i mediene, sier administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind.

Dårlige ordninger.

Han mener dette slår luften ut av myten om at nordmenn er negative til vindmøller.

–Fire av fem vil ha mer satsing på vindmøller, og to av tre vil ha det i hjemkommunen. Men mer utbygging krever støtteordninger. Dessverre har Norge blant de dårligste ordningene i Europa. Å få konsesjon til å bygge er en for tidkrevende og kompleks prosess, sier Gaudestad.Selskapet kjøper, utvikler, bygger og drifter vindparker over hele landet.

–Kan det tenkes at de som svarer positivt ikke vet hvordan det er å ha en vindmølle i nærheten?

–Nei, jeg tror kjennskapen er ganske utbredt. Vindparken på Smøla har bred oppslutning i lokalmiljøet, sier Gaudestad.

Tar havørn

På Lindesnes har det imidlertid vært mer storm. SAE Vind-medeier Agder Energi må sponse støyskjerming for fire hus- og hytteeiere som plages med bråkete vindmøller.

–Men denne vindparken har ti år gammel teknologi. De nye turbinene er av en annen karakter enn de gamle, sier Gaudestad.

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, mener økt satsing på fornybar energi i Norge er viktig.

–Men det er viktig at utbyggingen av vindmøller tar hensyn til den andre store miljøutfordringen verden står overfor, nemlig tap av artsmangfoldet på kloden, sier han.

–Tar dagens vindparker nok hensyn?

–Utbyggingen på Smøla har vært ganske uheldig for havørnbestanden, mens andre prosjekter har vært helt ok, sier Haltbrekken.

-Må verne noe

Energiminister Terje Riis-Johansen mener prosessen om vern av Vefsna har vært ryddig. –Det vil alltid være diskusjon om vern, og det har jeg forståelse for, sier han.

3. april la han frem forslag til siste del av Verneplanen for vassdrag. Der foreslås verning av Vefsna og nedre deler av Tovdalsvassdraget i Agder.

Vefsna er det siste store vassdraget i Norge som ikke er vernet eller utbygd. Vassdragene Langvella i Sør-Trøndelag og øvre del av Øystese i Hordaland ble ikke vedtatt vernet i denne runden.

–Skal vi redde klimaet og få ned utslippene krever det mer fornybar energi, og det betyr inngrep i naturen. Det skal vi gjøre så skånsomt som mulig. Men når vi skal bygge nye vannkraftverk i Norge er det viktig at vi verner noe. Vefsna er et vassdrag med betydelige verneverdier. Det vil alltid være diskusjon om områder som vernes, og det har jeg full forståelse for, sier Riis-Johansen.

–Både Statkraft og kommunene mente de ville få ut mye vannkraft med skånsomme inngrep. Hvorfor blir det ikke laget en konsekvensutredning før vassdraget vernes?

–Vi har hatt en lang prosess om vern av Vefsna. Den mener jeg har vært ryddig, og mer har jeg ikke å si om det, sier Riis-Johansen.

Intensiverer.

Han kjenner seg igjen i svarene som kommer frem i Norstat-undersøkelsen.

–Dette viser at vi er på linje med folket. Det er dette jeg sier når jeg reiser rundt. Men også jeg synes at vindkraftutbyggingen går for tregt. Derfor har NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat, red.anm.) fått tilført betydelig mer midler for å få raskere behandling av konsesjonssøknader, sier energiministeren.

Han viser også til at Enova har fått betydelig økte bevilgninger.

–Vi burde altså ha kommet lenger. Derfor intensiverer vi arbeidet nå, sier Riis-Johansen.

Les flere nyheter på E24.no