Kun storfunn lønnsomt

En gjeng politikere, byråkrater, miljøvernere og pressefolk velter ut av buken på den brølende Hercules-maskinen og ned på den smale grusstripen mellom endeløst hav og forrevne fjelltopper. Etter et døgns forsinkelse på grunn av det svært ruskete været på øya, skal vi endelig ta Olje-Norges nye Soria Moria nærmere i øyesyn.

Men oljevirksomhet? Her? Det er vanskelig å forestille seg en hektisk base på denne fascinerende vakre og ekstremt værharde og avsides flekken i Norskehavet, der det i dag bare finnes en meteorologisk stasjon, et radionavigasjonssystem, noen gamle fangsthytter, 18 beboere, to bikkjer, hundretusenvis av sårbare sjøfugl og en mektig, aktiv vulkan.

Ingen baser.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sier seg raskt enig.

–Jeg tror ikke jeg kan se for meg at øya kan brukes til oljeaktivitet som baser, sier han etter å ha fått en omvisning på de ni kilometerne med vei som øya i dag kan fremvise.

–Det virker på meg som det mest naturlige her må være undervannsløsninger, fortsetter han, og kikker opp på de bratte, grønt mosebelagte fjellsidene, der høstens første snø har begynt å legge seg i striper i et landskap som ellers er preget av rødsvart lavastein.

–Men det er langt frem til en endelig beslutning om oljevirksomhet skal tas, sier Riis-Johansen, og smiler bredt og beroligende. Han minner om at ny teknologi kan gi nye løsninger.

Enorme utfordringer.

Oljebransjens eneste representant på turen, Per Terje Vold i OLF, er skeptisk.

–Med de enorme avstandene til land ser jeg vanskelig for meg at man kan la være å bruke Jan Mayen som base. Uansett vil en utbygging innebære enorme logistiske utfordringer, med et kjempestort havneanlegg og en tilbringertjeneste som må ta utgangspunkt i at det ikke er mulig å fly med helikopter helt fra fastlandet, og der været ofte setter bom for at vanlige fly kan lande. Uansett spørs det om noen selskaper vil finne det forsvarlig å prøve å bore på så store dybder som 1500-2000 meter, sier han.

Heller ikke oljedirektør Bente Nyland klarer å skjule sin skepsis.

–Skal det lønne seg å bygge ut her, må det gjøres gigantfunn på størrelse med Stockman og Troll. Utbygging krever også store teknologiske fremskritt. Jeg kan ikke se hvordan det skal kunne bygges ut ved Jan Mayen på svært lang tid, sier hun.

Ingen kø til OD.

Oljedirektoratet har heller ikke merket noen stor interesse fra oljeselskapenes side.

–Det har ikke vært kø utenfor dørene våre, nei, sier hun.

Skuldertrekket vi blir møtt med hos Det Norske Oljeselskap, virker symptomatisk for interessen i bransjen.

–Vi har ingen spesiell mening om utbygging ved Jan Mayen. Det vi er opptatt av, er åpning for større leteområder i Barentshavet, sier kommunikasjonssjef Torgeir Anda.

–Hvorfor setter Regjeringen i gang denne store prosessen om Jan Mayen, når oljebransjen er likegyldig og miljøbevegelsen protesterer heftig?

Markere revir.

–Det er en naturlig forlengelse av norsk olje- og gasspolitikk å stadig se etter nye leteområder. Historien har vist at det er lurt å bruke penger på kartlegging. Når det er gjort, får vi ta diskusjonen om hva som er fornuftig å gjøre videre, sier Riis-Johansen, som avkrefter at den norske beslutningen om å vurdere Jan Mayen er et forsøk på å markere revir etter at finanskriselammede Island nettopp har åpnet for konsesjonstildelinger på sin side av øya.

–Nei, grensene mellom Norge og Island er veldig avklart i disse havområdene. Men generelt er tilstedeværelse viktig for at Norge skal kunne hevde sine synspunkter med større tyngde, sier han.

Uansett hva som skjer, virker det klart at de 18 sjelene, to bikkjene og hundretusener av sjøfugl vil ha vulkanøya for seg selv i lang, lang tid fremover. Men oljeministerens delegasjon kan i alle fall sette en ny knappenål på kartet. Det kan bli lenge til neste gang noen kommer hit med olje i blikket.

Les også:

Les flere E24-nyheter