Oljefondet vil ha klimakutt

Statens pensjonsfond-Utland (oljefondet) tar et langt steg inn i klimapolitikken. Fondet går inn for at de rike landene kutter utslippene sine med 25-40 prosent innen 2020, regnet fra nivået i 1990.

Sammen med andre store fond har oljefondet undertegnet et internasjonalt opprop som støtter målene om utslippskutt slik de er formulert av FNs klimapanel. Oppropet kommer midt i de finansielle krisetidene.

- Klimaendringene vil påvirke verdensøkonomien, og de vil påvirke verdien av aksjer og andre verdipapirer oljefondet investerer i, sier oljefondets direktør for eierskapsutøvelse, Anne Kvam.

I oppropet ber fondene om at politikerne blir enige om ny klimaavtale som kan gjelde når Kyoto-avtalen løper ut i 2012. Forhandlingene om dette starter for alvor med et stort møte i København neste høst.

Hittil har oljefondets engasjement i klimaspørsmål begrenset seg til å bruke eiermakten til å stoppe selskaper i å drive lobbyvirksomhet mot klimatiltak.

Styrepinne.

Kvam sammenligner en ny klimaavtale med en styrepinne for kapitalen.

- Vi trenger denne styrepinnen. Vi må vite hvor kapitalen skal inn. Klimatiltak vil blant annet påvirke avkastningen i kraftselskapene, i bilindustrien og i nye energiformer. Vi må vite om hybridbiler eller store firehjulstrekkere blir fremtidens biler. Det vil klimatiltakene være med på å bestemme, sier hun.

- Vil dere vri investeringene mer i miljøvennlig retning?

- Det er Finansdepartementet som bestemmer om pensjonsfondet skal ha en egen portefølje av grønne investeringer, sier Kvam.

Finansdepartementet er den formelle eieren av Oljefondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen, etter retningslinjer gitt av Finansdepartementet. Alle fondets midler er investert i utlandet.

Fond.

I noen år var en liten del av oljefondet skilt ut som et eget miljøfond. Etter behandling av fondets etiske retningslinjer i Stortinget ble miljøfondet avviklet i 2004. Stortinget ville at fondet heller skulle satse på aktiv eierskapsutøvelse.

- Det er dette vi nå holder på med. Tanken var at det ville være mer effektivt, sier Kvam.

- Men vil ikke miljøvennlige investeringer være mer virkningsfullt enn resolusjoner?

- Jo, men myndighetene må sette en pris på utslippene for at bedriftene skal investere miljøvennlig. Av og til er det derfor viktig at investorer sier noe om viktige trekk i samfunnsutviklingen, sier Kvam.

Kutte nesten alt.

I oppropet stiller oljefondet seg også bak en langsiktig målsetting om at de rike landene skal redusere sine utklipp med 80-95 prosent mot 2050.

Oppropet prøver å få de nye stormaktene Kina og India til å innse at klimamål og klimatiltak er til deres eget beste. Da blir det nemlig lettere å investere i disse landene fordi den politiske usikkerheten dermed blir redusert.

Kostnader.

- Når dere går inn for så store kutt, har dere vel enn vurdering av kostnadene i forhold til gevinstene?

- Når det gjelder kostnadene er det like viktig å spørre om hva det vil koste å ikke gjøre noe. Alvorlige klimaforandringer vil kunne ha betydelig negativ effekt på en global portefølje som Statens Pensjonsfond-Utland. FNs klimapanel og Stern-rapporten peker på at tiltak for reduksjon av klimagasser vil medføre en betydelig lavere kostnad for det globale samfunn, enn kostnadene som kan følge av å ikke gjøre noe, sier Kvam.

Les flere nyheter på E24