- Vi er en fiskerikommune,
ikke en oljekommune

Regjeringen har definert Barentshavet som et spesielt sårbart og verdifullt område i sin forvaltningsplan for området. Spesielle klimatiske forhold byr på store utfordringer for oljevernberedskap i forbindelse med fremtidig utbygging. Mørketid, stor bølgehøyde, sterk vind, kulde og ising er blant faktorene som vanskeliggjør en effektiv beredskap mot utslipp.

Operatøren Eni har i liten grad redegjort for planer om den kystnære beredskapen i sin konsekvensutredning, som ble sendt på høring for utbyggingssøknaden. Eni viser til at dette "vil bli detaljutredet på et senere tidspunkt".

Kommunene skremt

Goliat ligger bare 48 kilometer fra land, og kystkommunene i området er skremt over konsekvensene ved et eventuelt utslipp eller utblåsning. Måsøy kommune blir i Enis konsekvensutredning utpekt som den mest utsatte kommunen ved et uhell, og i kommunens høringsuttalelse heter det at det er uakseptabelt at utredningen "viser en total mangel på konkretisering av beredskapsopplegget rundt boreoperasjonen på Goliat".

– Gitt opp Eni

– Vi lever av fiske, og jeg er sjokkert over at Eni ikke har nevnt Måsøy på annen måte enn at vi er de første som må ta imot oljesølet hvis noe skjer. Vi har hatt mange møter med oljeselskapet, men de svarer bare bla, bla, bla på våre spørsmål om beredskapen. Nå har jeg gitt opp å få noe mer informasjon fra dem, sier ordfører Ingalill Olsen (Ap).

Natur og Ungdom mener Enis planer for oljevernberedskapen på Goliat er mangelfulle og ubrukelige.

– Dette er en hån mot de ressursene som finnes i området og svært bekymringsfullt, sier organisasjonens fagmedarbeider Kari Elisabeth Kaski.

Hun peker på at den kystnære beredskapen er avgjørende for å hindre en miljøkatastrofe dersom det skulle skje et oljeutslipp.

– Bør returneres

– Vi mener regjeringen ikke kan godkjenne så ufullstendige planer, og at den bør sende Enis søknad i retur, sier hun.

Natur og Ungdom påpeker at værforholdene i Barentshavet skiller seg ut fra norske havområder lenger sør, og viser til SINTEF når de sier at de klimatiske forholdene vanskeliggjør en effektiv oljevernberedskap.

–SINTEF har konkludert med at det i dag ikke finnes noen oljevernberedskap som fungerer tilstrekkelig i mørke. Også Eni har i sin konsekvensutredning påpekt at kombinasjonen kulde og mørke kan legge begrensninger på den kystnære beredskapen. Likevel har selskapet ikke presentert noen løsning på disse problemene, sier Kaski.

Oppdatert teknologi

Informasjonssjef Jone Stangeland i Eni Norge sier at det ikke er noen bevisst strategi å hale ut konkretiseringen av den kystnære beredskapen, men at man ønsker å ta i bruk den mest oppdaterte beredskapsteknologi og det beste utstyr når produksjonsboring starter i 2011. I mellomtiden har selskapet satt i gang en rekke samarbeidsprosjekter om forskning på beredskap og overvåking av utslipp, samt begynt planleggingen av hvordan den lokale fiskeflåten kan settes i stand til å delta i den kystnære beredskapen.

– Alt er ikke på plass og godkjent ennå, men det skal det være senest et halvt år før produksjonsstart, sier Stangeland.

Les mer på E24 her.