
Oxford-forskere kritiske til FNs klimapanel
En oppsiktsvekkende artikkel i Science, som stiller spørsmål ved noen av FN klimapanels mest dramatiske konklusjoner, blir forbigått i stillhet av norske medier.
I sin siste rapport konkluderte FNs klimapanel med at global oppvarming kan føre til at en rekke plante- og dyrearter blir utryddet og at de tropiske regnskogene kan komme til å dø. WWF Norge dramatiserer det ytterligere og kan på sin hjemmeside fortelle at allerede innen 2050 kan så mye som 15-37 prosent av alle landlevende arter i verden bli utryddet på grunn av klimaendringer. Aviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv har flere ganger de siste årene formidlet lignende budskap.
Da skulle man kanskje tro at de samme medier og organisasjoner viser en viss interesse når tidsskriftet Science i forrige uke trykket en artikkel av to forskere ved Oxford, som setter et stort spørsmålstegn ved denne typen konklusjoner. Så langt jeg har registrert, har imidlertid ingen norske medier interessert seg for dette. Heller ikke CICERO Senter for klimaforskning, som har påtatt seg "en nasjonal oppgave når det gjelder informasjon og formidling av klimaforskning", valgte å gjøre sine abonnenter oppmerksom på dette i sine "klimanyheter". Dette til tross for at de ble informert om saken.
Jeg er økonom og ikke biolog. Og burde derfor ikke, som mange biologer har for vane, å uttale meg om spørsmål som berører et fagfelt som ikke er mitt. Men for å bøte på den totale taushet i norske medier, drister jeg meg likevel til å gjengi noen av poengene i nevnte artikkel i Science. Artikkelen er skrevet av professor Kathy J. Willis og forsker Shonil A. Bagwat, begge ved Oxford University. Professor Willis er også tilnyttet Biologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Se også omtalen i Times.
Artikkelens hovedpoeng er at FNs klimapanel trolig overdramatiserer konsekvensene av global oppvarming for jordens økosystemer. Forfatterne mener panelet baserer seg på for dårlige modeller, ikke tar hensyn til enkelte helt sentrale og positive effekter av at CO2-konsentrasjonen øker, og undervurderer planter og dyrs evne til å tilpasse seg til endrede livsvilkår.
Willis og Bhagwat går blant annet inn på spørsmålet om global oppvarming kan føre til at de tropiske regnskogene bryter sammen og blir omdannet til savanner, slik det hevdes i rapportene fra klimapanelet (se for eksempel side 596 i den siste rapporten fra arbeidsgruppe 2 - PDF-format), og som også gjøres til et poeng i en reportasje i Aftenposten fra i fjor. Nå avdekker artikkelen til Willis og Bhagwat at klimapanelet her har basert seg på modellstudier der man har sett på konsekvensene av endringer i temperatur og nedbør, men uten å ta hensyn til at mer CO2 i atmosfæren også vil stimulere fotosyntesen.
Willis og Bhagwat refererer til et helt ferskt arbeid der man har simulert klimaet med 14 modeller som er benyttet i klimapanelets siste rapport. Resultatene er: Når man tar hensyn til gjødslingseffekten av CO2, overskygger det effektene av temperaturøkningen i 12 av de 14 modellene. Og i stedet for at mer CO2 og global oppvarming medfører storskala skogsdød i Amazonas, som tidligere varslet fra klimapanelet, får man nå at disse regnskogene mest sannsynlig enten holder seg på dagens nivå eller faktisk blir enda frodigere enn i dag.
Nå er jeg som sagt ikke biolog. Men ikke desto mindre stusser jeg over at biologer kan få publisert studier av økologiske konsekvenser av global oppvarming, uten å ta hensyn til den forsterkede gjødslingseffekten av CO2, når det er økende CO2-konsentrasjon i luften som er roten til hele problemet.
Willis og Bhagwat refererer også til en studie der man har sett på om klimaendringer kan komme til å utrydde plantearter i de sveitsiske alper. Først brukte man en grovmasket modell av Alpene bygd opp av geografiske celler på 16 ganger 16 kilometer. Da simulerte modellen en massiv utryddelse av plantearter ved global oppvarming. Deretter gjorde man samme øvelsen med en finmasket modell bygd opp av geografiske celler på 25 ganger 25 meter. Da fikk man ikke lenger noen urovekkende effekter. Forfatterne knytter dette resultatet til den grove modellens manglende evne til å ta hensyn til topografiske forskjeller innenfor cellene og dermed plantenes mulighet til å flytte seg oppover til høyere nivåer hvis det blir varmere. Og forfatterne antyder at nettopp bruk av slike for grovmaskede modeller kan forklare noen av de dramatiske konklusjonene til klimapanelet.
Willis og Bhagwat konkluderer med at global oppvarming ikke nødvendigvis vil føre til utryddelse av arter i den grad man tidligere har predikert. De tror heller at man vil få se større turnover og dannelsen av nye plante- og dyresamfunn. Det er et fullstendig annet bilde enn det man får ved å lese rapportene fra FNs klimapanel, eller norske medier for den saks skyld.
Nå har selvsagt ikke Kathy J. Willis og Shonil A. Bagwat sagt siste ord om konsekvensene av global oppvarming for jordens økologiske systemer. Men likevel finner jeg det påfallende hvor liten interesse det er for nyheter og innspill som problematiserer vedtatte sannheter i klimadebatten, selv når det, som i dette tilfellet, er all grunn til å ta kilden på alvor. Jeg mottar for eksempel fast "klimanyheter" fra Cicero. Her blir innlegg i klimadebatten av den typen jeg her har gjennomgått, sjelden inkludert.

Bernhard L. Mohr
Bernhard L. Mohr
Even Landre












Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk