Porno som prognose

Porno har alltid brøytet vei for nye medietrender. Fotografiet fikk økt spredning fordi nakne damer kunne fotograferes. Paperbacken som produkt ble godt hjulpet av seksuelt innhold, derav uttrykket smusslitteratur. Historien om VHS som vant over Beta på videosiden er velkjent, selv om den er omstridt.

Se på pornoindustrien, og få et nyss om hva som blir virkeligheten også i andre medier om noen år. Porno har alltid har gått foran ved teknologiske innovasjoner. Og nå kanskje også ved en organisatorisk innovasjon: Innhold er gratis.

Det siste deprimerende nytt fra pornografiens verden er nemlig at aktørene ikke tar betalt. Nettet fylles dels av gjør-det-selv-sex slik Jan Omdahl beskriver i db.no. En semi-gratis trend er profesjonelle produsenter, men gratis skuespillere.

Det siste, kjent fra bordellet Big Sister i Praha, blir også omtalt i Bloomberg, med en slags forretningsmessig analyse.

Internett har åpnet portene for gratis innhold generelt. Hvis innholdet som kommer er like bra, gjør det absolutt ingenting.

Da webkameraene var nye tok et utall unge jenter dem i bruk, for å bedrive videochatting med kåte gubber over hele verden. Mennene betalte mindre enn for et tradisjonelt pornoblad og opplevelsen var nok atskillig mer opphissende. Ikke rart konsernsjefen i Playboy gikk fra borde.

Det er all grunn til å følge pornoindustrien med interesse for å forstå hva som kan bli det neste i tradisjonelle mediehus. Å bli mannlig pornoskuespiller er det ingen fremtid i, når menn valfarter til bordellet Big Sister for å gjøre jobben som skuespiller gratis.

Mens pornoindustrien ligger et hestehode foran i gratis innhold, driver nyhetsformidlere verden en hektisk satsing på brukermedvirkning. Enten det er borgerjournalistikk, communities eller rett og slett professorer som leverer godt stoff gratis til avisene.

Spørsmålet er: Hvis det ikke kan anbefales å satse på en fremtid som pornoskuespiller, bør man egentlig satses på en fremtid som journalist? Begge yrker leverer innhold til mediene. Og ny teknologi gjør at det innholdet snart blir gratis.

Pornoindustrien kneler fordi gratis porno tar av. Det er det en varselklokke til alle som lever av å lage innhold i mediene.

Men viktigere enn om journalister kan lønnes, er kvaliteten på produktet. Er det mulig å lage god journalistikk hvis man ikke lønner journalister?

Det er fristende å trekke porno-parallellen et hakk videre: Var ikke et Playboy-magasin på 70-tallet visuelt og journalistisk bedre enn pesende OlaDunk-kopulering, foreviget med håndholdt kamera i 2009?

Jo da, men den triste sannhet er at kvalitet koster, og det koster mer enn kundene er villig til å betale. Det går jo for dem like fort, selv om lyd, lys og skuespillere er elendige.

For ikke si fortere, fordi 2009-porno er mer rett-på-sak enn de vakre Playboypikene som bare antydet hva som kunne komme til å skje. Så da er spørsmålet hva slags journalistikk som vinner markedet i år 2020.