Låneinnstramming rammer unge boligkjøpere

Startlån-reglene strammes inn fra og med neste uke. Da får mange unge boligkjøpere en enda tøffere vei inn på boligmarkedet.
<p><b>MÅ SPARE OPP:</b> Det blir enda viktigere for unge boligkjøpere å spare opp nødvendig egenkapital nå som startlån-muligheten blir borte for dem med normale inntekter.</p>

MÅ SPARE OPP: Det blir enda viktigere for unge boligkjøpere å spare opp nødvendig egenkapital nå som startlån-muligheten blir borte for dem med normale inntekter.

I helgen kom beskjeden om at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H)strammer inn reglene for å gi startlån fra Husbanken fra 1. april.

Dette er trolig dårlig nytt for mange unge som ønsker å kjøpe egen bolig, men som ikke har nok oppspart egenkapital. 

Hindre for boligkjøp. Det er i dag flere store hindre for unge som ønsker å komme inn på boligmarkedet. For det første er boligprisene svært høye mange steder, og i tillegg stiller bankene som hovedregel et krav til femten prosent oppspart egenkapital for at du skal kunne få lån.

De færreste har økonomi til å spare opp mye penger i ungdoms- og studietid, og dermed er mange avhengige av hjelp fra foreldre for å få råd til egen bolig.

Oppfylt boligdrøm. Men frem til nå har noen - slik somMarita (37), som Dine Penger skrev om sist uke - fått oppfylt boligdrømmen uten verken oppspart egenkapital eller foreldrehjelp, men ved hjelp av nettopp startlån fra Husbanken.

 Et slikt lån, som det i praksis er kommunene som låner ut, kan også gis i kombinasjon med et privat banklån.

«Ung» ikke nok. - Det har vært en forskrift som har handlet om «unge og vanskeligstilte», og mange kommuner har i stor grad lagt vekt på den delen som handlet om «unge» og ikke dette med at de måtte være vanskeligstilte i tillegg. Det er ikke et kriterium i seg selv å være ung, for å få startlån, sier avdelingsdirektør i Husbanken, Are Sauren til Dine Penger.

Mange avslag. Startlånordningen har de siste årene økt kraftig, fra 3,4 milliarder i 2007 til 7 milliarder i 2013, og også den rødgrønne regjeringen har hatt planer om å gjøre innstramminger i startlån-regelverket.

- Andelen som har fått avslag på grunn av for høy inntekt økte kraftig i 2013 (totalt 48 prosent av søkerne fikk avslag i fjor, og mange av dem på grunn av høy inntekt. journ. anm.). At så mange får avslag på grunn av for høy inntekt, viser også at mange kommuner allerede har tilpasset seg den innstrammingen vi nå har fått, den har vært varslet lenge, legger Sauren til.

Bedre målretting. Den gruppen som dermed kommer til å merke innstrammingene mest, er altså de unge som har en helt normal inntekt og dermed god betalingsevne, men likevel har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet, fordi de ikke har nok egenkapital.

Den nye forskriften for startlån er nemlig ment å skulle målrettes i enda større grad mot grupper som har langvarige bolig- og finansieringsproblemer - som lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede.

<p>Finn Tveter, direktør i NEF</p>

Finn Tveter, direktør i NEF

- Trist. - Jeg synes det er trist at denne gruppen nå ikke lenger får noe reelt alternativ. Dette rammer en gruppe som har betalingsevne, men som ikke har bemidlede foreldre eller bolig fra før. Det er også vanskelig å spare seg opp egenkapital når du lever på studielån, og vi risikerer dermed at vi får en gruppe som kanskje ikke har råd til egen bolig før de er i førtiårene, sier daglig leder i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Finn Tveter.

- Kan bli prispress. Han påpeker også at ytterligere vanskeligheter for unge boligkjøpere kan få innvirkning på deler av boligmarkedet.

- Det unge boligkjøpere har råd til er gjerne små og enkle boliger, og når det blir vanskeligere for dem å få lån, vil det i første omgang bli mindre etterspørsel etter slike boliger. Det vil igjen føre til at det blir bygd færre boliger av denne typen, noe som på lengre sikt gjør at det kan bli økt prispress på små boliger, mener Tveter.

<p>Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Per-Willy Amundsen (FrP).</p>

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Per-Willy Amundsen (FrP).

- Ikke tanken. Tanken bak startlånet er ikke primært å løfte unges mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet generelt, påpeker statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Per-Willy Amundsen (FrP):

- Startlånet skal være et tilskudd utover det private banker kan gi, rettet mot grupper som har langsiktige økonomiske og boligsosiale utfordringer – ikke mot unge som har god nok betalingsevne, men ikke nok oppsparte midler. Når det nå har blitt slik enkelte steder at startlån gis i konkurranse med lån fra private banker, kan ordningen også komme i konflikt med konkurransereglene og EØS-regelverket. I tillegg var det behov for å klargjøre hva som er en offentlig, og hva som er en privat oppgave, legger Amundsen til.

- Ikke et samfunnsproblem. Amundsen ser problemet med at det kan oppstå skjevheter mellom de som har foreldre som kan hjelpe til økonomisk og de som ikke har det. Men han mener samtidig at det ikke alltid kan være slik at man kan kompensere for samfunnsmessig urettferdighet med offentlige ordninger.

- Det at unge i etableringsfasen ikke umiddelbart får lån er heller ikke et samfunnsproblem i seg selv, og de fleste av oss har måttet legge seg opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Vi legger også til rette for at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig, blant annet gjennom skattegunstige ordninger som boligsparing for unge, sier Amundsen.

Egenkapitalkravet beholdes. Den nye regjeringen har inntil videre valgt å ikke gjøre noe med femten prosent-kravet, men finansminister Siv Jensen harfastslått at det kan være forsvarlig å innvilge lån med egenkapital ned mot 10 prosent, dersom betjeningsevnen er god. Inntil videre gjenstår det å se om dette er noe bankene kommer til å følge opp i praksis.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå