– En uting at egenkapitalen finansieres med forbrukslån

På ett år har nordmenns forbruksgjeld økt med 11 prosent. Flere eksempler viser at forbrukslån brukes til å skaffe egenkapital ved boligkjøp. Det bekymrer Eiendom Norge.


<p><b>FORBRUKSGJELD:</b> – Denne typen finansiering øker i omfang. Det er grunn til å tro at en del av denne økningen relaterer seg til boligkjøp. Men å få konkrete tall ut av dette, det har vi ikke sett at har vært mulig, forklarer Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer til E24.</p>

FORBRUKSGJELD: – Denne typen finansiering øker i omfang. Det er grunn til å tro at en del av denne økningen relaterer seg til boligkjøp. Men å få konkrete tall ut av dette, det har vi ikke sett at har vært mulig, forklarer Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer til E24.

– Boligpriser kan gå både opp og ned, og det samme gjør renten. Vi er opptatt et bærekraftig boligmarked, der ingen skal ta seg vann over hodet, sier Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer til E24.

– Det er en uting at egenkapitalen ved boligkjøp finansieres med forbrukslån, mener Dreyer.

Uttalelsen kommer etter at flere nettsider, som inntil nylig markedsførte opptak av forbrukslån som en smart måte å komme seg inn på boligmarkedet på, ble stoppet av Forbrukerombudet.

Bakteppet er at nordmenns forbruksgjeld øker stadig.

Finanstilsynets årlige rapport «Finansielt utsyn», som ble lagt frem tidligere denne uken, viste at nordmenn har økt forbruksgjelden til omtrent 90 milliarder kroner. Det er en vekst på 11 prosent i året.

– Omgåelse av lånereglene

I fjor sommer kom det nye forskrifter knyttet til boliglån fra Finansdepartementet (se faktaboks).

Et av kravene er at bankene på de fleste av sine utlån skal sikre en maksimal belåningsgrad på 85 prosent av boligens verdi.

– Man kan stille seg spørsmålet om banken du får boliglån i faktisk ville ha finansiert boligen din, hvis de var klar at hele eller deler av egenkapitalen din var finansiert med forbrukslån, mener Dreyer.

– Per i dag så har vi ikke et gjeldsregister som gjør at boliglånsbankene har oversikt over denne type lån.

Dreyer mener metoden er godt egnet til å komme seg rundt forskriftene som i utgangspunktet var ment å kjøle ned boligmarkedet.

– Det er i praksis en omgåelse av forskriften om utlån som trådte i kraft 1. juli i 2015, sier Dreyer, som legger til at metoden ikke er ulovlig hvis man har opplyst om all gjeld til banken.

Etter der E24 erfarer finnes det ingen komplett oversikt over hvor mye forbruksgjeld som er tatt opp for å finansiere egenkapital for å få boliglån.

Både publikumstips, forbrukermyndigheter og meglere forteller imidlertid E24 at de kjenner til eksempler.

Bankene: – Ikke et problem

Ved inngangen til 2016 var størrelsen på DNBs portefølje bestående av boliglån og forbrukslån på til sammen 837 milliarder kroner.

– Kundene skal opplyse om hvor egenkapitalen kommer fra, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.

– Det er ikke en kjent problemstilling i DNB at kunder finansierer hele eller deler av egenkapitalen med forbrukslån.

Banken sier til E24 at dersom det forekommer at kunder får boliglån med egenkapital som er finansiert med forbruksgjeld, er det fordi kunden ikke gir riktige opplysninger.

 <p><b>IKKE ET PROBLEM:</b> – Det er ikke en kjent problemstilling i DNB at kunder finansierer hele eller deler av egenkapitalen med forbrukslån, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.</p>

IKKE ET PROBLEM: – Det er ikke en kjent problemstilling i DNB at kunder finansierer hele eller deler av egenkapitalen med forbrukslån, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.

– Kundene skal opplyse om all gjeld når det søkes om lån og selvangivelsen skal vedlegges, sier han.

– Vi har ikke noe gjeldsregister i Norge, og det innebærer at dersom kunden går inn for å skjule informasjon for banken, er det vanskelig for oss å kontrollere opplysningene som gis når det gjelder gjeld. Vi har ikke adgang til å innhente tredjepartsinformasjon fra andre banker om eventuell gjeld eller kredittkort, sier han.

I likhet med DNB har Nordea rutiner som skal sørge for at långiver får oversikt over kundens økonomi.

– Har dere hatt hendelser der det senere går frem at boliglånskunder ikke har opplyst om gjeld knyttet til forbrukslån når de ber om lån?

– Dette er ikke noe vi er kjent med. Vi ber om omfattende dokumentasjon fra våre kunder før boliglånet behandles, og vi opplever at kundene er åpne og villige til å svare på spørsmål om annen gjeld, svarer pressesjef Christian Steffensen i Nordea.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>ØKER KRAFTIG</b>: Den oransje grafen viser tolvmånedersveksten i forbrukslån i 22 utvalgte foretak som Finanstilsynet har undersøkt. En betydelig del av veksten har kommet i andre nordiske land – justert for dette var veksten 10,7 prosent siste 12 måneder. Den lyseblå linjen nederst er bankenes tap i prosent av brutto utlån.</p>

ØKER KRAFTIG: Den oransje grafen viser tolvmånedersveksten i forbrukslån i 22 utvalgte foretak som Finanstilsynet har undersøkt. En betydelig del av veksten har kommet i andre nordiske land – justert for dette var veksten 10,7 prosent siste 12 måneder. Den lyseblå linjen nederst er bankenes tap i prosent av brutto utlån.

– Hvor nøye ettergår dere hvor egenkapitalen til kundene kommer fra? Hvilke rutiner er det som gjelder?

– Dette er informasjon som må undersøkes i alle tilfeller der det gis lån. Der egenkapitalen ikke fremkommer ved salg av tidligere bolig, sjekkes det nøye og beskrives i kredittsaken før lånet bevilges.

Saken fortsetter under annonsen.

Finansierte boliglånet med forbrukslån

For E24s kilde ble et forbrukslån på 250.000 kroner løsningen for å skaffe seg den leiligheten han ville ha.

Kilden forteller at han som student på vei inn i en godt betalt jobb med gode fremtidsutsikter fikk finansieringsbevis i banken sin for å starte jakten på bolig.

Men manglende egenkapital gjorde at finansieringsbeviset var litt lavere enn han ønsket seg og etter hvert fant han ut at han nok trengte mer kapital for å få en så stor leilighet han ønsket seg.

Med et familiemedlem som medlåntager, fordi han på det tidspunkt i prinsippet fortsatt var student, skaffet han seg forbrukslånet til 20 prosent rente.

– Jeg tok ikke opp forbrukslånet for å gå langt over takst, men for å ha litt i bakhånd om det skulle dukke opp en god mulighet.

Etter å ha blitt innvilget forbrukslånet hadde han pengene i bakhånd. Men en dag dukket det opp en god mulighet.

– På grunn av litt flaks fikk jeg kjøpt en leilighet under takst, sier han til E24.

Det kunne han gjøre fordi han kunne ta ut forbrukslånet han hadde skaffet seg. Men det tok ikke lang tid før forbrukslånet var historie.

– Jeg fikk en ny takst etter rundt to måneder og fikk et nytt boliglån som gjorde meg i stand til å cashe inn forbrukslånet. Hadde jeg ikke kjøpt bolig under takst, så hadde jeg nok ikke gjort det.

 <p><b>DIREKTØR:</b> – Forbrukslån har ofte høy rente, og det er en fare for at opptak av slike lån kan påføre enkeltpersoner økonomiske belastninger de ikke fullt ut overskuer når de tar opp lånene, sier Morten Baltzersen til E24. </p>

DIREKTØR: – Forbrukslån har ofte høy rente, og det er en fare for at opptak av slike lån kan påføre enkeltpersoner økonomiske belastninger de ikke fullt ut overskuer når de tar opp lånene, sier Morten Baltzersen til E24. 

– Fortalte du banken som ga deg boliglånet om at du tok opp forbrukslån i tillegg?

– Jeg nevnte det for min kunderådgiver, uten at det ble noe ståhei. Det var jo også ganske nøye gjennomtenkt.

– Min hovedplan var at dette ville jeg få refinansiert fordi jeg kjøpte under takst. Og dersom jeg ikke hadde fått refinansiering, så visste jeg at jeg ville få såpass god overskuddslikviditet hver måned at jeg ville kunne betale ned på forbrukslånet, sier han.

Og dessuten ville han trolig kunne fått et nytt forbrukslån med lavere rente etter noe tid i arbeid.

– Ser med uro på veksten i forbruksgjeld

Finanstilsynet sier til E24 at de ser med uro på den høye veksten i husholdningenes forbrukslån, selv om slike lån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld.

– Forbrukslån har ofte høy rente, og det er en fare for at opptak av slike lån kan påføre enkeltpersoner økonomiske belastninger de ikke fullt ut overskuer når de tar opp lånene, sier direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen til E24.

Finanstilsynet mener at bankene har et stort ansvar for å skaffe seg tilstrekkelig informasjon til å avgjøre om det er forsvarlig å gi boliglån.

– Når banker og andre utlånere vurderer søknader om boliglån, skal all gjeld og alle renteutgifter inngå i beregningen av kundens betjeningsevne, og utlånere har et særlig ansvar for å innhente fullstendig informasjon om kundens reelle økonomiske stilling, sier Baltzersen. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå