- Jager vanlige folk fra kysten

Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt. Huseiernes Landsforbund mener skatten kan gjøre det umulig for vanlige folk å eie verdifulle hus og hytter.

			HØY VERDI: I enkelte hytteområder langs kysten har markedsverdien blitt svært høy. Det betyr også eiendomsskatt på titusenvis av kroner i kommuner hvor eiendomsskatt i hele kommunen er innført. Foto: Scanpix
HØY VERDI: I enkelte hytteområder langs kysten har markedsverdien blitt svært høy. Det betyr også eiendomsskatt på titusenvis av kroner i kommuner hvor eiendomsskatt i hele kommunen er innført. Foto: Scanpix

Antall kommuner som har innført eiendomsskatt i hele kommunen har økt fra 55 i 2007 til 112 i 2009, en økning på 103 prosent.
Hele 299 kommuner har i dag eiendomsskatt i hele eller deler av kommunen, av disse hadde 166 kommuner eiendomsskatt på boliger.
Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Trist utvikling
- Det har vært en dramatisk økning - ikke minst antall kommuner som utvider eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen, slik mange populære hyttekommuner har gjort. Vi synes det er en trist utvikling fra kommunenes side, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund til Dine Penger.

Refling viser blant annet til at det i enkelte kommuner kan bli snakk om ganske store beløp som hus- og hytteeiere må betale i eiendomsskatt.

Jager folk
- Særlig på Sørlandet er eiendommene mye verdt. Vi får stadige tilbakemeldinger fra folk som har hytter ved sjøen, og hvor markedsverdien har skutt i været. Sitter det for eksempel to lærere som må betale 40.000 kroner i skatt, så blir det mye. Eiendomsskatten er med på å jage vanlige folk vekk fra kysten, mener Refling.

En eiendom som er taksert til for ekspempel 6 millioner kroner, risikerer en eiendomsskatt på 42.000 kroner, dersom skattesatsen er på maksimale 7 promille, uten bunnfradrag.

Kraftig økning
I fjor økte innbetalingene fra hus- og hytteeierne med 10,7 prosent - året før økte denne eiendomsskatten med 13,5 prosent.

Av kommunens totale inntekter på 6,5 milliarder i eiendomsskatt i 2009 - en økning på 6,1 prosent fra 2008 - betaler hus- og hytteeiere 2,7 milliarder kroner.

Dårlig økonomi
Gjerstad kommune i Aust-Agder vedtok i forrige uke å innføre eiendomsskatt i hele kommunene fra 2011.

- Vi hadde budsjettutfordringer som ikke lot seg løse, derfor måtte vi bite i det sure eplet, sier ordfører Rune Hagestrand (H) i Gjerstad kommune til Dine Penger.

- Det er særlig bittert for meg, som har vært motstander av denne skatten. Men vi kan ikke ri et prinsipp for prinsippets skyld, og det var ingen vei utenom, sier Hagestrand.

Ifølge ordføreren forstår folk i kommunen at eiendomsskatten er nødvendig.

- Alternativet var å kutte i tjenestetilbudet, det er det «ingen» som ønsker, og folk forstår at det har en pris, mener Hagestrand.

- I de siste ukene før vedtaket var det en del debatt. Men etter at vedtaket ble fattet, har jeg ikke fått en eneste telefon.

LES OGSÅ:Slik blir den «nye» energiattesten

Upopulær skatt

    Utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund. Foto: Rikke Åserud
Utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund. Foto: Rikke Åserud
Ifølge Huseiernes Landsforbund skaper «hytteskatten» harme i mange kommuner, og også splid i de kommunene hvor hytteeierne mener seg diskriminert, ved at de må betale mer i skatt enn de fastboende.

Men også blant mange boligeiere er eiendomsskatten upopulær.

- Vi er på mange folkemøter og opplever at mange er sinte på denne skatten. Det føles særlig urettferdig i de tilfellene hvor en pensjonist sitter igjen i et hus alene, og så må betale en høy skatt på boligen. Det tas ikke hensyn til skatteevne ved eiendomsskatt - om eierne har førti millioner eller åtti tusen i inntekt i året spiller ingen rolle, sier Refling.

- Ikke usosial skatt
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) gir ikke direkte råd til kommuner om inføring av eiendomsskatt.

- Det er helt og holdent et lokalt valg som vi ikke mener noe om. Men vi er for at de kommuner som ønsker det, skal ha anledning til å innføre eller beholde eiendomsskatt, sier Helge Eide, som er direktør for interessepolitikk i KS.

- Kan ikke eiendomsskatt slå veldig usosialt ut, i og med at den ikke tar hensyn til skattevne - altså inntekt, men kun på eiendommens verdi?

- Det er riktig at eiendomsskatt ikke direkte er knyttet opp til inntekt, i likhet med betydelige deler av det samlede skatte og avgiftssystemet, som merverdiavgift, drivstoffavgifter, el-avgift og ulike særavgifter, sier Eide.

Enkelttilfeller
Eide peker på at utredninger viser at det normalt er en klar sammenheng mellom inntektsevne og boligverdi.

- Det kan helt sikkert pekes på enkelttilfeller hvor eiendomsskatt slår usosialt ut, men det er ikke er godt grunnlag for å hevde at eiendomsskatt generelt er usosialt, sier Eide.

Eiendomsskatteloven gir anledning til å innføre bunnfradrag i skattegrunnlaget for boliger. Det kan også i særlige grunner innvilges fradrag eller fritak pga lav skatteevne.

Bruker for mye penger
Huseiernes Landsforbund stiller også spørsmål ved at kommunene legger opp til et så høyt forbruksnivå at de får behov for denne eiendomsbeskatningen, og påpeker at regjeringen de siste årene sier at stadig mer penger er tilført kommunene.

- Nå er også rentene på et lavt nivå, og utgiftene er derfor heller ikke enormt høye for kommunene. Men når rentene øker, er jeg virkelig redd for hva som skjer med hensyn til innføring av eiendomsskatt, sier utredningsjef Refling.

Ikke enig
Helge Eide i KS er ikke enig i at kommunene har fått mer penger.

- Veksten i kommunenes inntekter de siste årene har vært litt lavere enn veksten i økonomien generelt. Når man holder utenfor de overføringene som har vært nødvendig på grunn av flere og billigere barnehager, flere elever i videregående skole og ikke minst flere pleietrengende eldre og andre med særlige bistandsbehov, har ikke kommunene fått mer penger - snarere tvert imot, sier Eide.

På forsiden nå