- Må pusse opp smartere

Nordmenn må bli flinkere til å tenke energitiltak når vi pusser opp. Særlig damene må overbevises om at veggisolasjon er vel så viktig å tenke på som lekre fliser, mener Byggmesterforbundet.

			GLAVA ELLER KVALITETSFLISER? Mange valg skal tas i løpet av et oppussingsprosjekt, men Byggmesterforbundet mener at mange har litt for stort fokus på estetikken. Illustrasjonsbilder: Colourbox/Scanpix. Montasje: Dine Penger
GLAVA ELLER KVALITETSFLISER? Mange valg skal tas i løpet av et oppussingsprosjekt, men Byggmesterforbundet mener at mange har litt for stort fokus på estetikken. Illustrasjonsbilder: Colourbox/Scanpix. Montasje: Dine Penger

Nordmenn er verdensmestere i oppussing, kan vi stadig vekk lese. Sikkert er det i alle fall at norske kvinner og menn svir av titalls millioner på oppussing av boliger hvert år.
Byggmesterforbundet, bransjeorganisasjonen for profesjonelle byggefirmaer i Norge, setter nå et spørsmålstegn ved prioriteringene når oppussingsplanene skal gjennomføres.

- Stort oppgraderingsbehov
- Det er et stort behov for å energieffektivisere bestående bygninger, og jeg tenker da særlig på hus fra 1960-, 70-, og 80-tallet, sier daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen.

- Men mange er mer opptatt av lekre kjøkkeninnredninger enn hvordan de kan gjøre huset mer energieffektivt, mener Andersen.

Forbundslederen mener at hans egne medlemmer i større grad kan bruke sin posisjon til å åpne øynene på dem som skal gjennomføre oppussings - og byggeprosjekter på eldre hus.

Og metoden, tror Andersen, er å henvende seg til kvinnen i huset.

LES OGSÅ:Billig-løsning like bra for strømkutt

- Må endre fokus hos damene
- Det er damene som «trøkker på» for å få oppussingen gjort, men de har kanskje mer fokus på kjøkkeninnredning og lekre badefliser enn isolasjon i veggene. Derfor mener jeg at byggmestere rundt i landet må snakke mer om hvordan utskifting av vinduer og bedre isolasjon kan øke komforten - for dét tror jeg damene er opptatt av, sier Andersen.

Han påpeker at når man først skal gjøre større oppussingsarbeider på et hus, så får man mye igjen for å gjøre litt ekstra når det kommer til energieffektive løsninger.

LES OGSÅ:Tusener å spare på etterisolering

- Kort hukommelse
- Det har vært mye snakk om høye strømpriser i vinter. Vil ikke dette være et godt nok insentiv til for eksempel å etterisolere og skifte vinduer i gamle hus?

- Det er klart det hjelper med to kalde vintre på rad, men det viser seg stadig at hukommelsen på dette området ikke er veldig lang, mener Andersen.

Ønsker bedre støtteordninger
Han mener at det også hadde vært en stor fordel om Enova hadde kommet med støtteordninger til energieffektiviseringstiltak - som vindusutskifting og etterisolering - ved oppgradering av eldre boliger.

- Vi og andre grupper har hatt en dialog med Enova om dette, men det er en tung materie å jobbe med, og jeg er redd at eventuelle støtteordninger ikke vil komme raskt nok, sier Andersen.

Støtte til passivhus
Enova gjør oppmerksom på at de gir støtte til oppgradering av boligen til passivhus eller lavenerginivå.

- Men da må man altså ha litt større ambisjoner enn å skifte ut vinduer og legge inn litt mer isolasjon i veggene. Det er klare krav til hva som kreves for å kunne kalle boligen passivhus, blant annet stilles det krav til ventilasjon og tetthet. Man må tenke mer helhetlig ved planlegging av utbedringer på boligen, sier seniorrådgiver i Enova, Roar Hugnes.

Foreløpig kan heller ikke privatpersoner selv søke om denne type støtte, men byggmesteren eller en arkitekt kan gjøre dette for deg.

Du kan lese mer om Enova nåværende støtteordninger her (passivhus) og her (tilskuddsordningen for husholdninger).

- Ikke så mye ekstra
Seksjonsleder i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Birger Bergesen, er enig med Andersen i at det kan være lurt å tenke energieffektivisering når man først skal oppgradere boligen.

- Når du først skal bytte ut gammel og dårlig panel, så er ikke ekstrakostnadene forbundet med å gjøre huset enda bedre energimessig så høy, sier Bergesen.

LES OGSÅ:Energimerking viktig for boligkjøperne

- Lurt å energimerke
NVE har i dag inntrykk av at folk i dag stort sett benytter seg av energimerkeordningen i forbindelse med salg av boligen - fordi det da er en plikt.

Men Bergesen understreker at energimerking også kan være et utmerket verktøy å bruke i forkant av et oppussingsprosjekt.

- Det er helt gratis å energimerke boligen sin, og ved å gjøre dette, så kan du få ut forslag til tiltak som du kan gjøre i boligen din for å gjøre den mer energieffektiv, sier Bergesen.

Forskjellige nivåer
Han tilføyer at det er flere forskjellige nivåer i energimerkingsprogrammet. På det laveste og enkleste nivået trenger du nesten ikke komme med noe informasjon om boligen, annet enn blant annet byggeår.

- Men jo mer informasjon som legges inn i systemet, jo mer dekkende blir tiltakene og rådene du får, sier Bergesen, som anbefaler å ha energimerking som et første skritt i et oppussingsprosjekt.

LES MER HVORDAN DU ENERGIMERKER BOLIGEN DIN HER

Eksempel på effekt av energitiltak:
NVE har med utgangspunkt i tall fra Multiconsult og SSB laget en oversikt over effekten av noen energitiltak som man kan gjøre ved oppgradering av en eldre bolig.

Eksempelboligen er en treetasjes enebolig fra 1960 i to etasjer med oppvarmet BRA på 160 kvm med krypkjeller og kaldloft.

Merk også at i dette tenkte eksempelet har boligen gammel og råtten kledning.

Før rehabilitering bruker boligen 260 kWh per kvm per år som medfører årlige strømutgifter på 41.600 kroner.

    Kilde: NVE
Kilde: NVE


- Energimerking ikke for boligeierne
Dine Penger mener at steg 1 og steg 3 er bra og lønnsomme tiltak. Hva du får i energikarakter skal du egentlig gi blaffen i, det er lønnsomheten som skal avgjøre om du skal gjøre tiltaket, og begge disse er lønnsomme.

Steg 2 er et tapsprosjekt, men om kledningen er råtten og den likevel må skiftes, kan etterisolering være et fornuftig energieffektiviseringstiltak.

LES OGSÅ:Enova anbefaler varme-styring til 15.000 kroner. Du kan slippe unna med noen hundrelapper.

Men Dine Penger mener det i de fleste tilfeller blir feil å oppfordre boligeiere til å heve sitt energimerke gjennom enøktiltak.

Boligeierne skal bry seg om hva som er økonomisk lønnsomt (eventuelt miljøvennlig) å investere i av enøktiltak.

Det er boligkjøperne som skal bry seg om energimerke fordi det gjenspeiler verdien av boligselgerens enøktiltak.

Energimerke er kun en synliggjøring av verdien av spart strøm, en verdi du som boligeier altså ikke skal bry deg om, for da teller du den to ganger.

LES OGSÅ SJEFREDAKTØR TOM STAAVIS BLOGG: Følger du Enovas råd blir du fort fattig

Vindusbytte = sparepære til 9000 kroner
Tenk på dette: Ville du kjøpt en sparepære til 9000 kroner? Ikke det? Den sparer deg jo for strøm, er argumentet. Svaret er selvsagt nei.

Her er forklaringen: U-verdien viser vinduets varmetap. Lavt tall er best. I dag er minimumskravet at u-verdien er maksimalt 1,2. Vinduer fra 60-tallet har en høyere u-verdi, på 2,6.

Det betyr at hver kvadratmeter av det gamle 1960-tallsvinduet har et varmetap på 2,6 watt pr grad i temperaturforskjell mellom inne og ute.

Eksempel:
En vinterdag er det minus 1 grad ute og 23 grader inne. Det gir en temperaturforskjell på 24 grader.

En kvadratmeter 1960-tallsvindu har da et varmetap lik: 24 x 2,6 = 63 watt. Det gamle vinduet bruker like mye strøm som en 60 watts lyspære. Et moderne vindu bruker 29 watt den samme vinterdagen (24 x 1,2 = 29).

Å bytte ut det gamle vinduet med et nytt tilsvarer altså å bytte ut en 60 watts lyspære med en sparepære som bruker 29 watt, faktisk en meget dårlig sparepære, siden de fleste gir mye større besparelse enn dette. Det koster 7000-9000 kroner å skifte ut et vindu.

Å skifte ut et vindu kan derfor sies å være verdens dyreste sparepære.

LES OGSÅ:Slik kjøper du varmepumpe

Garantert tapsprosjekt
Selv om strømprisen tredobler seg, vil du aldri klare å tjene inn kostnadene ved å skifte ut vinduene, viser Dine Pengers beregninger.

Forøvrig mener Dine Penger at også etterisolering av yttervegger kan være et tapsprosjekt, såfremt - som vist i NVEs eksempel - kledningen er råtten og den likevel må skiftes. Da kan det være lønnsomt å lekte ut for å øke isolasjonstykkelsen.

På forsiden nå