Så fort kan du bli gjeldfri

Tåler du å betale en tusenlapp ekstra i måneden på boliglånet? Det kan spare deg for 130.000 rentekroner.

Mer å rutte med. Et vanlig par som tjener 900.000 kroner og har en million kroner i boliglån, har de to siste årene gitt dem en økt disponibel inntekt på omlag 35.000 kroner. Lavere boliglånsrente og høy reallønnsvekst er hovedforklaringen til økningen.

Dersom dette paret bruker en tusenlapp ekstra hver måned på å betale fortere ned på sitt lån, vil de spare hele 113.000 kroner i renteutgifter i lånets løpetid.

Ikke bare det. Dersom lånet i utgangspunktet hadde en løpetid på 25 år, er lånet nå nedbetalt i løpet av bare 19 år. Det viser beregninger Dine Penger har gjort. 

Har du tre millioner kroner i boliglån, vil 2000 kroner ekstra terminbetaling hver måned gi deg en total besparelse på nesten 250.000 kroner - etter skatt. I tillegg er løpetiden forkortet med over fire år.

Les også: Slik utnytter du verdistigningen på boligen

Så mye kan du spare på å betale ekstra på lånet:


Som tabellen viser kan du faktisk spare rundt 70.000 kroner etter skatt bare ved å øke innbetalingen med 500 kroner hver måned.

Har du to millioner kroner i lån og øker månedlig terminbeløp med 2000 kroner, blir din totale besparelse 225.000 kroner og løpetiden er kuttet til 19 år.

Regn ut selv:I denne kalkulatoren på penger.no, kan du selv renge ut hva et lån vil koste deg.Penger.no er et samarbeid mellom Dine Penger og FINN. Dine Penger har eierandeler i penger.no.

Velge nåtiden? Ulempen ved å øke farten på nedbetalingen, er at du får mindre å rutte med hver måned. Likviditeten blir dårligere. Penger du bruker på å nedbetale lånet får du ikke nytte av nå. Kanskje er det viktigere at du beholder god likviditet, enn å øke sparingen.

Har du nylig kjøpt kjøpt bolig og lånet er på sitt høyeste, bør du prioritere å betale ekstra på lånet. Er lånet allerede fullt håndterbart må du ta en vurdering: Bruke pengene nå - eller spar til dine eldre dager. 

Les også: Godt mulig renten skal bli enda lavere

Øker farten. Det er mange som både har betalt ekstra og som vurderer å øke farten på nedbetalingen av lånet.

En undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB før sommeren i år, viser at nærmere halvparten av de med boliglån sier de vil betale ekstra ned på lånet og spare. Om de faktisk gjør det er en annen sak. I 2011 var det mindre enn en av fem som betalte ekstra på boliglånet sitt.

<p><b>BETAL NED:</b> – Har du mye gjeld bør du benytte de ekstra rentepengene til å nedbetale, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.</p>

BETAL NED: – Har du mye gjeld bør du benytte de ekstra rentepengene til å nedbetale, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

– Vi oppfordrer alle som har eller kan få stram økonomi til å utnytte dagens lave rente til å spare eller nedbetale gjeld, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

- Utnytt muligheten til å sikre at økonomien din blir robust nok til å tåle en renteoppgang samt en inntektsreduksjon, råder hun.

Den samme undersøkelsen viser at kun ni prosent planlegger å øke forbruket sitt som følge av lav rente og høy lønnsvekst.

– Det er litt overraskende. Man skulle tro at lavere rente skulle stimulere til høyere forbruk. Samtidig har rentenivået vært såpass lavt lenge at vi kanskje har funnet den riktige balansen mellom sparing og forbruk, mener Sandmæl.

Også i Nordea merker de økt fokus på å få gjelden ned raskere.

<p><b>KUTTER LÅNET:</b> - Vi merker at mange kunder bruker lavrenteperioden vi er inne i til å nedbetale ekstra på lånet, sier forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.<br/></p>

KUTTER LÅNET: - Vi merker at mange kunder bruker lavrenteperioden vi er inne i til å nedbetale ekstra på lånet, sier forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.

Ikke alle. – Dette er noe kundene tar opp i kundermøter og mange foretar faktisk ekstraordinære innbetalinger, sier forbrukerøkonomi Christine Warloe i Nordea.

Men ikke alle bør kjøre på i full fart for å bli gjeldfrie, mener hun.

– Et par som nærmer seg pensjonsalder og som sitter på verdifull bolig, bør heller beholde likviditet i økonomien sin når de står foran en markant reduksjon i inntekten. Det vil uansett være mer enn nok boligverdi til arvingene. Med redusert inntekt er det ikke sikkert de får tatt opp lån hvis de står der som pensjonister og angrer på at de puttet «alle sparepengene» inn i boliglånet for å bli gjeldfri, mener Warloe.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå