Slik får du nok egenkapital til boligkjøpet

Om du sparer 2500 kroner hver måned i ti år, får du nok egenkapital til en liten leilighet.

			DRO FRA BERGEN: Marion Gamst (28) ønsket å bosette seg i hjembyen Bergen, men innså at hun som enslig ikke hadde en sjanse på boligmarkedet. Boligdrømmen ble i stedet oppfylt på Selbustrand i Trøndelag, med en enebolig til 1,3 millioner. Foto: VG/Scanpix
DRO FRA BERGEN: Marion Gamst (28) ønsket å bosette seg i hjembyen Bergen, men innså at hun som enslig ikke hadde en sjanse på boligmarkedet. Boligdrømmen ble i stedet oppfylt på Selbustrand i Trøndelag, med en enebolig til 1,3 millioner. Foto: VG/Scanpix

Så lang tid tar det å spare 300.000 kroner, med dagens beste sparerenter og en prisstigning på 2,5 prosent i året.
- Økte krav til egenkapital gjør det enda viktigere med langsiktig sparing, sier assisterende fagdirektør Rolf Mæhle i Finansnæringens hovedorganisasjon (FNO).

LES OGSÅ:Rådyr boligdrøm for unge

- Kjøp usentralt
Slik kan du komme halvveis til målet:

- Fyll BSU-kvoten. Du kan spare inntil 150.000 kroner til boligformål og får inntil 4000 kroner i direkte skattefradrag i året, sier daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo.

Ellers handler sparing om å leve stramt og handle smart. Kan du bo trangere - under 50 kvadratmeter, som i VGs eksempel - trenger du naturligvis mindre egenkapital.

- Vurder å kjøpe i utkantene. I sentrum får du ofte lavere standard og mindre for pengene. Er du villig til å reise 15-20 minutter i buss, kan du fort spare en million, sier Bergo.

Geir Ormseth i Dine Penger påpeker at også kommunale avgifter og fellesutgifter, er høyere i storbyene.

- Både boligpriser og de reelle bokostnadene er høyere i sentrum. Men lønnen er gjerne lik, spesielt i det offentlige, sier Dine Pengers redaksjonssjef.

For Dine Pengers råd er klart: Kjøp om du kan!

- Mange tror boligprisene vil stige mer, for så å flate ut. Da er det viktig å komme seg inn på markedet, så du får utbytte av prisveksten de neste årene, sier Øyvind Røst.

LES OGSÅ:Får du ikke boliglån? Søk startlån

- Ligg unna oppussing
Dine Penger-eksperten understreker at boligkjøpet minst bør ha et tre års perspektiv. Ellers kan omkostningene ved kjøp og salg bli høyere enn prisveksten.

- Du bør forresten tenke deg nøye om, før du kjøper et oppussingsobjekt. De reelle oppussingskostnadene blir raskt høyere enn du hadde trodd, sier Ormseth.

Førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø, Espen Sirnes, mener boligkjøpet bør baseres på hva du kan betjene av lån med dagens privatøkonomi.

- Vurder å binde renten med en gang. Klarer du ikke betale en rente opptil 8 prosent, bør du sannsynligvis gå for fastrente med det samme, sier Sirnes.

SLIK KOM DE SEG INN PÅ MARKEDET:

    MÅ SELGE: Stine Ellingsen og Kjetil Jakobsen utenfor sin enebolig i Kristiansund. TIL HØYRE: Familien hjalp til da Frida Thyri kjøpte seg leilighet.
MÅ SELGE: Stine Ellingsen og Kjetil Jakobsen utenfor sin enebolig i Kristiansund. TIL HØYRE: Familien hjalp til da Frida Thyri kjøpte seg leilighet.
 
- Fikk låne for mye
Stine Ellingsen (22) og Kjetil Jakobsen (21) kjøpte enebolig i Kristiansund for ett år siden. Paret hadde ingen egenkapital, og fikk låne hele kjøpesummen på 2,25 millioner kroner. I dag ligger huset ute for salg, fordi paret ikke klarer å betjene lånet. Kjetil ble arbeidsledig i vår. Stine er hotellresepsjonist, i 30 prosent stilling.

- Med trygden hans har vi rundt 20.000 kroner utbetalt i måneden. Renter og avdrag koster oss 13.000, forteller Ellingsen.

Huset var et oppussingsobjekt, og er i dag ikke taksert til mer enn to millioner kroner.

Øyvind Røst, Dine Penger:

- Om paret mener at banken har gitt dem et uforsvarlig høyt lån, kan de klage til finansklagenemnda. Men banken har ikke noe ansvar om situasjonen skyldes at Kjetil ble arbeidsledig i vår. Det viktigste er at de begge skaffer seg fulltidsjobber, slik at inntekten øker.

LES OGSÅ:Bonanza-tilstander i boligmarkedet

Fikk hjelp av familien
Studenten Frida Thyri (19) var avhengig av hjelp både fra foreldre og besteforeldre, da hun kjøpte leilighet i Laksevåg utenfor Bergen i fjor sommer.

- Selv hadde jeg bare 60.000 kroner. Da økte mine foreldre boliglånet sitt, og tilbød meg 100.000 kroner til, forteller 19-åringen fra Ålesund.

Summen var likevel for liten til å få lån.

- Jeg fikk låne ytterligere 75.000 kroner av mormor og morfar. Da fikk jeg under tvil et lån på 950.000 kroner, forteller studenten.

Med deltidsjobb og studielån har Frida en månedlig inntekt på 12.000 kroner.

Øyvind Røst, Dine Penger:

- Frida kan tjene mye på at hun har kommet seg inn på boligmarkedet i så ung alder. Hun er likevel avhengig av at boligprisene stiger for å komme ut av kjøpet med fortjeneste, og at arbeidsmarkedet er bra når hun er ferdig utdannet.

    DRO FRA BERGEN: Marion Gamst kjøpte enebolig i Selbu til 1,3 mill. TIL HØYRE: Frode Karlsen må utnytte sine få kvadratmeter godt.
DRO FRA BERGEN: Marion Gamst kjøpte enebolig i Selbu til 1,3 mill. TIL HØYRE: Frode Karlsen må utnytte sine få kvadratmeter godt.
 
Flyttet halve Norge
Marion Gamst (28) ønsket å bo i hjembyen Bergen, men innså at hun som enslig ikke hadde en sjanse på boligmarkedet. Boligdrømmen ble i stedet oppfylt i Selbu i Sør-Trøndelag, med en enebolig til 1,3 millioner.

- Jeg hadde ikke foreldre som kunne hjelpe meg med hverken kausjon eller egenkapital. Jeg søkte om lån i høst, og lånte med egenkapital på bare ti prosent, forteller Marion. Som flyplasspersonell har hun mulighet til å jobbe flere steder i landet, noe som gjorde kjøpet mulig.

- Jeg føler jeg har fått mye for pengene.

Øyvind Røst, Dine Penger:

- Mange flere bør gjøre som Marion, og se etter fornuftige boliger til akseptable priser som ikke ligger midt i sentrale strøk. Hun kan likevel få problemer med å selge boligen med gevinst, siden prisutviklingen
i grisgrendte strøk vil bli svakere enn i mer urbane strøk.

LES OGSÅ:Må hjelpe barna inn på boligmarkedet

Kjøpte 12 kvadrat
Frode Karlsen bor i en av Oslos minste leiligheter, på bare 12 kvadratmeter. Selger han, vil han likevel ikke få nok egenkapital til å kjøpe seg noe større.

- Jeg kjøpte leiligheten for to år siden for 850.000 kroner, etter at jeg fikk fast jobb hos et reisebyrå. Da fikk jeg lån uten noe egenkapital, sier 28-åringen. I dag ville han trolig fått et par hundre tusen i fortjeneste, om han solgte leiligheten.

- Selger jeg i dag, får jeg ikke engang nok egenkapital å kjøpe leiligheten tilbake igjen, forteller Frode.

Øyvind Røst, Dine Penger:

- Karlsen er i det minste inne på boligmarkedet, som er bra. Om han ikke brukte BSU-kontoen sin da han kjøpte, bør han prøve å spare mest mulig på den nå. I tillegg bør han prioritere å betale ned på lånet, for å frigjøre mer egenkapital.

Slik kan foreldre hjelpe til
Pengegaver eller forskudd på arv er Dine Pengers beste tips til foreldre som vil gi barna starthjelp.

Hver forelder kan gi inntil ½ G (kr 39.608) til hvert barn, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. Til sammen ca. 79.000 kroner - hvert år!

Privatøkonomisk rådgiver i Dine Penger, Øyvind Røst, råder foreldre til å begynne å gi flere år før barnet skal kjøpe bolig, for å bygge opp egenkapital.

Trengs pengene i dag, er forskudd på arv det beste. Barnet kan få inntil 470.000 kroner fra hver forelder eller besteforelder - uten arveavgift. Forskuddet må meldes til skatteetaten og regnes med i arveoppgjøret.

LES OGSÅ:Her vil boligprisene stig mest og minst

- Bør vurdere lån
Når barna trenger bolig, mener Dine Pengers ekspert at foreldrene bør vurdere å ta opp lån for å overføre formue til neste generasjon, om de ikke har oppsparte midler.

Et alternativ til forskudd på arv, er å låne barna penger til første bolig. Røst anbefaler å inngå skriftlig avtale om tilbakebetaling.

- Betales ikke lånet tilbake, kan det bli kluss i forhold til andre arvinger og skattemyndighetene. Bruk normrenten for lån hos arbeidsgiver for å unngå arveavgift.

Røst fraråder foreldre å kausjonere for barna. De risikerer å miste egen bolig ved mislighold - og panten kan begrense deres egne muligheter til å få lån.

På forsiden nå