Slik kommer du inn i boligmarkedet

Bankene strammer inn på utlån og unge førstegangskjøpere må ha stille med mer penger på bordet for å komme seg inn på markedet. Sjekk Dine Pengers tips her.

			BOLIGDRØM: Strammere utlånspraksis kan gjøre drømmeboligen tøffere å kapre. Dersom du sliter med å skaffe egenkapital, fins det likevel muligheter. Illustrasjonsfoto: Colourbox
BOLIGDRØM: Strammere utlånspraksis kan gjøre drømmeboligen tøffere å kapre. Dersom du sliter med å skaffe egenkapital, fins det likevel muligheter. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bankene rapporterer om kraftig innstramming i utlånspraksisen til husholdninger. Det kommer frem i Norges Banks utlånsundersøkelse som ble publisert torsdag formiddag.
Undersøkelsen viser at bankene i løpet av fjorårets tre siste måneder ble betydelig strengere overfor lånekundene.

For unge som ønsker å etablere seg i storbyene, trengs det nå betydelig mer kapital før de får mulighet til å kjøpe sin første bolig.

Mens det før var et 10 prosent egenkapitalkrav til kjøp av bolig, krever Finanstilsynet nå en egenkapital på 15 prosent.

LES OGSÅ:Nå blir det tøffere å få lån

- Tøffere å komme inn

    Informasjonsdirektør Thomas Midteide, DNB.
Informasjonsdirektør Thomas Midteide, DNB.
Informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB er ikke i tvil om at det vil bli tøffere for unge å komme inn på boligmarkedet:

- Unge som vil inn på boligmarkedet må enten spare lenger, utsette boligkjøpet, eller ha rike foreldre de kan få hjelp fra, sier Midteide.

En undersøkelse gjennomført av Synovate for DNB i høst viser at 4 av 10 får bolighjelp fra foreldrene:

- Alt tyder på at andelen som får hjelp fra foreldrene vil øke. Det vi frykter et at det blir et a og b-lag i boligmarkedet for unge. De som har rike foreldre vil åpenbart klare seg, men alle andre får større problem med å etablere seg, sier Midteide.

    Informasjonssjef Thomas Sevang, Nordea.
Informasjonssjef Thomas Sevang, Nordea.
Informasjonssjef Thomas Sevang i Nordea anbefaler unge som vil inn i boligmarkedet å tenke på det tidlig:

- Det er viktig å ha BSU, og å spare penger på en god måte. Så må man ta en realitysjekk. Kanskje man i noen tilfeller vil være nødt til å bo noe mindre sentralt, gå ned på areal og unngå dyre strøk, sier Sevang.

LES OGSÅ:Så mye økte prisen på din bolig i 2011

Best rente
Har du, eller klarer du å skaffe, 15 prosent egenkapital, får du lån til svært gunstige betingelser.

Bankene tilbyr en bedre rente til sine yngste lånekunder og kaller lånene for blant annet «førstehjemslån», «boliglån for ungdom», «boliglån ung».

Det viste Dine Pengers undersøkelse tidligere i januar.

Har du ikke egenkapital, er likevel ikke alt håp ute.

Startlån
Startlån fra Husbanken er et tilbud for dem som sliter med å få innvilget boliglån i en vanlig bank. Det gjelder for eksempel unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, eller andre med svak økonomi.

Husbanken låner ut penger til kommunene som de igjen låner ut til innbyggere som sliter med å etablere seg i boligmarkedet. Ordningen er behovsprøvd.

- Vi har aldri lånt ut så mye startlån som i 2011, sier kommunikasjonsrådgiver Anette Hansen i Husbanken.

Husbanken lånte ut 6,3 milliarder kroner til kommunene i startlån i fjor. Dette er drøyt ti prosent mer enn året før.

- Økningen kan skyldes at det er blitt vanskeligere for unge å etablere seg boligmarkedet. Samtidig har flere etter hvert blitt oppmerksom på muligheten. Kommunene gjør en god jobb i å bruke det som et boligsosialt virkemiddel, sier Hansen.

Har mye penger å låne ut
Husbankens låneramme i 2012 er på 15 milliarder kroner. I 2011 var den 20 milliarder kroner, etter en ekstrabevilgning på 5 milliarder på våren. Dette skyldtes uventet pågang som følge av finanskrisen.

Husbankens låneramme dekker låneordningene grunnlån og startlån. Startlån videretildeles av kommunene og går til kjøp av bolig for økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet.

Forskudd på arv
Barn kan få inntil 470.000 kroner i forskudd på arv fra hver forelder eller besteforelder - uten å betale arveavgift til staten.

To foreldre og fire besteforeldre kan dermed tilsammen gi hele 2,8 millioner i forskudd på arv til et barn/barnebarn før det blir snakk om arveavgift.

Dette beløpet må meldes innen en måned etter at gaven er gitt til Skatteetaten. Skjema fås fra www.skatteetaten.no. Forskuddet regnes med i arveoppgjøret.

Dine Penger mener at arven aldri kommer mer til nytte enn ved det første boligkjøpet.

På dette tidspunktet bør foreldre vurdere å ta opp lån for å overføre formue til barna, om de ikke har oppsparte midler. Eneste minus er at de bruker av det avgiftsfrie arvebeløpet.

Avgiftsfrie gaver
Foreldre kan gi halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (G) som årlig gave til sine barn, uten at dette utløser arveavgift eller skatt.

En halv G er nå på 39.608 kroner. Du kan altså motta over 79.000 kroner fra dine foreldre hvert år, uten avgift eller skatt. Dette beløpet kan brukes til hva som helst, også sparing og egenkapital.

OBS! Det er grunnbeløpet ved inngangen til kalenderåret som legges til grunn, ikke det nye grunnbeløpet som vil gjelde fra mai 2012.

Foreldrelån
Er det ikke penger å arve eller motta i gave, kan barn låne penger av foreldrene til deres første bolig.

Man skal da legge normrenten for rimelige lån hos arbeidsgiver, 2,75 prosent, til grunn for å unngå arveavgift.

Betales det ikke rente av lånebeløpet, må denne fordelen trekkes fra gavebeløpet på en halv G (grunnbeløpet i Folketrygden) som barnet kan få fra hver forelder (se over).

Dine Penger mener dette er et godt alternativ for foreldre som ikke har råd til forskudd på arv og er usikre på sin økonomiske fremtid.

LES OGSÅ:Sett inn BSU-pengene nå

Periodiske ytelser
De aller aller fleste som er studenter må ta opp studielån. Fullfører du en master på normert tid og tar opp fullt lån og stipend, vil du etter fullført utdanning sitte igjen med 272.400 kroner i gjeld.

Tar du en bachelor vil du etter endt utdanning være 163.440 kroner skyldig til Lånekassen når du er klar for arbeidslivet.

Dette spiser av din maksimale lånegrense som bankene setter. Det gir deg mindre lån, og dermed må du også nøye deg med en billigere og mindre bolig.

I stedet for at du bruker studielånet til livets opphold, kan du under studietiden motta penger fra foreldre eller besteforeldre, såkalte periodiske ytelser.

Periodiske ytelser spiser ikke av fribeløpet på 470.000 kroner, som alle kan arve uten avgift.

Arveloven er klar; å gi periodiske ytelser til utdannelse er fritatt for arveavgift, men et viktig poeng er at ytelsene brukes opp etter hvert, og at de dermed ikke bærer preg av formuesoverføring.

Må brukes opp
Men det er ikke noe forbud mot at den som mottar pengene, sparer opp penger fra deltidsjobben eller studielånet. Og studielånet er et av de beste lånene du kan ha.

Renten er normalt lavere enn på andre lån, studielånet krever ingen sikkerhet og har innebygd gjeldforsikring. Blir du arbeidsledig eller tar en videreutdannelse, tilbyr Lånekassen rentefritak.

LES OGSÅ:Kjøp bolig sammen med en venn

Kausjon
Foreldre kan kausjonere for barnas boliglån, med sikkerhet i egen bolig, men misligholdes lånet, stilles foreldrene til ansvar. Derfor bør kausjonen begrenses til et kronebeløp.

For å sikre beløpet det kausjoneres for, bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.

Dine Penger mener at dette ikke er det beste alternativet, for arbeidsledighet og sykdom kan utløse betalingsproblemer.

Det er ikke sikkert at foreldre får vite om dem i tide. Da risikerer de å miste egen bolig. Dessuten kan pantestillelsen begrense deres egne muligheter til å få lån.

På forsiden nå