Slik kvittet Sornappriya seg med oljefyren

Om fem år blir 80.000 oljefyrer landet rundt forbudt å bruke med fossil olje, men svært få nordmenn har planer om å bytte den ut, viser en fersk undersøkelse. Les hvilke tilskudd du kan få!

<p>BYTTET UT OLJEFYREN: I motsetning til mange drøyde ikke Sornappriya Thelipan jobben med å skifte ut oljefyren med et billigere og mer miljøvennlig alternativ.<br/></p>

BYTTET UT OLJEFYREN: I motsetning til mange drøyde ikke Sornappriya Thelipan jobben med å skifte ut oljefyren med et billigere og mer miljøvennlig alternativ.

I februar i år valgte Sornappriya Thelipan og mannen å kvitte seg med oljefyren i boligen i Askim.

<p>Her er Thelipans barn, sønnen Coventhan (4) og datteren Rooja (2) avbildet sammen med innedelen til den nye varmepumpen.<br/></p>

Her er Thelipans barn, sønnen Coventhan (4) og datteren Rooja (2) avbildet sammen med innedelen til den nye varmepumpen.

– Vi flyttet inn i huset i fjor, og brukte aldri oljefyren. De som bodde her før oss, fortalte at de hadde sluttet å bruke den fordi kostnadene ble så store med oljefyring, forteller Thelipan.

Hun og mannen var klar over at det er et forbud på trappene, og bestemte seg for at det ikke var noe poeng i å drøye prosessen med og blitt kvitt oljefyren. Det var heller ingen ulempe at fjerning av fyren ville være bra både for miljøet, og lommeboken på sikt.

To tredjedeler vil vente

Undersøkelsen Klimabarometeret, som presenteres torsdag, viser at to tredjedeler av de spurte som har oljefyr, vil vente 2–5 år med å kvitte seg med denne.

Dette til tross for at de vet at det kommer et forbud mot fyring med fossil olje i 2020.

Det å vente var ikke et alternativ for Thelipan og mannen.

– Nei, vi liker å få gjort ting unna så fort som mulig. Det er vel noen som alltid vil gjøre ting i siste liten, men vi tenker at man kan spare inn mye av kostnadene ved å fjerne oljefyren nå fremfor å fyre med olje i fem år til, sier Thelipan.

I bunnen av artikelen kan du se regnestykker som viser hva du kan spare på å skifte ut oljefyren nå fremfor å vente.

Fikk 30.000 i tilskudd

Gjennom lokalavisen og via bekjente var Askim-familien også blitt gjort oppmerksomme på at de kunne få tilskudd fra Enova til å fjerne oljefyren.

De valgte å installere en luft-vann-varmepumpe, og den totale kostnaden kom på litt over 200.000. Fra Enova fikk de tilbake 30.000 kroner.

– Hadde vi hatt enda bedre råd, ville vi kanskje gått for en bergvarmepumpe, men dette fungerer mye bedre enn panelovnene som vi brukte frem til februar. Nå kunne ungene gå i bare shorts og body inne på vinteren, og var veldig fornøyde med det, forteller Thelipan.

De aller fleste som kvitter seg med oljefyren og får tilskudd fra Enova, installerer en luft/vann-  eller væske/vann-varmepumpe. Gjennom Enovatilskuddet kan man få dekket opptil 30.000 for en luft/vann og 40.000 for en væske/vann-varmepumpe.

<p>FORKLARING TIL TABELL: Total er det 22 prosent som sier de har planer om å bytte ut oljefyren, og av dem er det 16 prosent - altså over to tredjedeler av det totale antallet - som sier de vil vente 2- 5 år.<br/></p>

FORKLARING TIL TABELL: Total er det 22 prosent som sier de har planer om å bytte ut oljefyren, og av dem er det 16 prosent - altså over to tredjedeler av det totale antallet - som sier de vil vente 2- 5 år.

Fungerende områdeleder bolig i Enova, Anna Barnwell.
Fungerende områdeleder bolig i Enova, Anna Barnwell.

– Stor investering og mangel på info

Det er flere årsaker til at folk er avventende med å sette i gang med fjerning av oljefyr, mener fungerende områdeleder bolig i Enova, Anna Barnwell:

– For det første er det snakk om en stor investering, som gjør at ikke alle bare kan sette i gang uten videre. Vi tror imidlertid også at det kan være noe mangel på informasjon om hvilke alternativer som er best, hvor store besparelser man kan gjøre i tillegg til at en oljefyr faktisk forurenser like mye som flere personbiler.

Enova er blant organene som er ansvarlig for å gi folk denne informasjonen, men Barnwell mener ikke de trenger å ta selvkritikk selv om så få husholdninger har planer om å skifte ut oljefyren.

– Vi har hatt et sterkt fokus på oljefyring etter at vi begynte å støtte det i 2013. Undersøkelser vi har gjort viser også at svært mange forbinder tilskuddsordningen vår nettopp med oljefyring, forteller Barnwell.

<p>Koordinater i Naturvernforbundets Oljefri-prosjekt, Martin Brandtzæg.<br/></p>

Koordinater i Naturvernforbundets Oljefri-prosjekt, Martin Brandtzæg.

Blant dem som eier boliger med oljefyringsanlegg, er det en god del personer over 60 år, og Barnwell sier at de er oppmerksomme på at de må nå denne gruppen på alternative måter, altså ikke bare internett. Hun forteller blant annet at Naturvernforbundets Oljefri-kampanje har sendt brevinvitasjoner til informasjonsmøter om oljefyringsanlegg.

– Enova samarbeider med Oljefri i slike informasjonsmøter hvor vi gir boligeiere kunnskap om hva alternativene er og hva de kan få tilskudd til, sier Barnwell.

Enova har også en telefonsvartjeneste (800 49 003) som boligeiere kan ringe til for å få informasjon, som supplerer informasjon som er tilgjengelig på nettsider og trykt aviser.

– Kan forurense grunnvannet

Oljetankene har en antatt levetid på 20–25 år, men de fleste er gravd ned før 1970-tallet. Koordinator for Naturvernforbundets Oljefri-prosjekt Martin Brandtzæg mener det er urovekkende at så få vil fjerne oljekjelen.

– Særlig ille er det at det ligger en stor mengde oljetanker nedgravd, som i verste fall kan forurense grunnvannet og også kan gjøre store skader på huset, advarer Oljefri-koordinatoren.

Det at folk fortsatt er trege, mener han skyldes at det er en stor avgjørelse å ta og at det i enkelte tilfeller kan koste mye penger.

Administrerende direktør i Eco-1, Geir Ingeborgrud.
Administrerende direktør i Eco-1, Geir Ingeborgrud.

Naturvernforbundet mener det er for dårlig at dagens Enova-tilskudd ikke inkluderer passive tiltak som for eksempel bedre isolasjon.

– Det gis også for lite støtte til de største og dyreste tiltakene, som for eksempel installasjon av bergvarmepumpe, mener Brandtzæg.

Advarer mot billigste løsning

En rask og enkel - og fortsatt lovlig - løsning er å konvertere oljefyringsanlegget slik at du kan fyre med biofyringsolje. I motsetning til en varmepumpe, som kan koste 200.000 kroner, koster selve konverteringen av anlegget bare noen få tusen.

Men denne løsningen verken anbefaler eller støtter Enova økonomisk. Enova oppgit som årsak at med dagens priser blir fyringskostnadene omtrent like høye som med vanlig olje, samt at virkningsgraden på det konverterte anlegget vil avhenge mye av opprinnelig kvalitet og alder. Også Naturvernforbundet deler Enovas skepsis.

– Fornuftig gjenbruk

Bioenergiselskapet Eco-1 er størst på konvertering av oljefyringsanlegg i landet, og de regner til tross for advarslene med en dobling i antall konverteringer de skal gjøre i år.

– Enova bør støtte reduksjon i CO2 og en fornuftig gjenbruk av eksisterende infrastruktur. Da burde de også støtte en god løsning som konvertering til biofyringsolje, mener administrerende direktør i selskapet, Geir Ingeborgrud.

Ifølge ham er det 50.000 oljefyringsanlegg her til lands som holder god teknisk stand, og til sammen har disse en bruksverdi på om lag 10 milliarder kroner.

– Dersom alle disse anleggene skal gjøres om til varmepumpeanlegg, blir dette en totalkostnad på kanskje 15 milliarder. Dersom vi i stedet konverterer disse anleggene til biofyringsolje, kan vi i stedet få kostnadene ned med 00 millioner til én milliard, sier Ingeborgrud.

Han mener mange kan bli skremt av hvor dyrt det er å installere varmepumpe.

– Alternativt kan en eier av en oljefyr bruke 3.000–30.000 kroner, avhengig av alder og tilstand på eksisterende anlegg, på konvertering. Oljefyren er teknologi som holder i 25–30 år. Dersom de heller går for en varmepumpe, må de regne med å bytte slitedeler allerede etter ti år. Selv om de løpende fyringskostnadene er høyere med biofyringsolje, kan de totale kostnadene over en tiårsperiode bli høyere med varmepumpe, argumenterer Ingeborgrud.

– Tilskudd til forhåndsinteresserte

I Klimabarometeret oppgir 53 prosent at de ikke har noen planer om å gjennomføre noen former for Enøk-tiltak. SSB-forsker Bente Halvorsen mener de lave tallene kan skyldes at mange rett og slett ikke er så opptatt av feltet, og dermed heller ikke har planer om å gjøre noe.

– Vi vet lite om hvordan informasjonskampanjer virker. Når det gjelder tilskudd tilfaller de nok i hovedsak dem som er interesserte, og som har klare planer om å gjennomføre tiltak, sier Halvorsen.

Enovas støttetiltak er hovedsakelig ment for de utstyrsgruppene som ikke slår gjennom på markedet, og dermed blir ordningene naturlig nok for de få.

– Mange velger dermed den lettere utveien med å kjøpe en luft-luft-varmepumpe, som krever lite investeringer og lite jobb, fremfor å sette i gang med større og dyrere tiltak som for eksempel å etterisolere boligen, sier Halvorsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå