De 7 dødssynder

De fleste mennesker har karaktertrekk som er direkte skadelige for deres privatøkonomi, og som koster dyrt i lengden. Her er de verste økonomiske syndene.

			Unngå tabbene: Har du begått en økonomisk synd, behøver du riktignok ikke frykte evig fortapelse, ei heller en tur innom skærsilden, men lommeboken er uopprettelig skadet. Den beste avlat er å leve et mindre syndig liv. Da vil du bli rikelig belønnet med en bedre økonomi. Foto: Scanpix
Unngå tabbene: Har du begått en økonomisk synd, behøver du riktignok ikke frykte evig fortapelse, ei heller en tur innom skærsilden, men lommeboken er uopprettelig skadet. Den beste avlat er å leve et mindre syndig liv. Da vil du bli rikelig belønnet med en bedre økonomi. Foto: Scanpix

Lærer du deg de sju dødssyndene og blir deg dem bevisst, er du sikret de beste muligheter til et «evig» ryddig økonomisk liv.



Her skader det mest: HELE DIN ØKONOMI

Jeg skal gjøre det i morgen. Trangen til å utsette ting til i morgen som du med fordel kunne gjort i dag, kalles «prokrastinering» i psykologien.

Problemet er at morgendagen aldri kommer, for i morgen blir ting utsatt enda en gang.

Eksempler: Du vet du kan spare noen tusenlapper i året på forsikringene ved å finne et billigere selskap. Du skal bare ta deg sammen og innhente noen tilbud.

    Du kommer til dekket bord: Nordmenn er i stor grad lojale mot banken, viser en undersøkelse utført av Synovate. Ikke begå samme synd som Ola og Kari - Det koster deg liten tid å bytte bank eller forhandle deg til bedre rente i den du har. Dine Penger har i 20 år arrangert Bank-NM og gitt deg som leser oversikten over alle bankene og kåret de beste.
Du kommer til dekket bord: Nordmenn er i stor grad lojale mot banken, viser en undersøkelse utført av Synovate. Ikke begå samme synd som Ola og Kari - Det koster deg liten tid å bytte bank eller forhandle deg til bedre rente i den du har. Dine Penger har i 20 år arrangert Bank-NM og gitt deg som leser oversikten over alle bankene og kåret de beste.
Du skal gjøre det en av de nærmeste dagene. Du skulle bytte bank eller presse banken til en bedre lånerente. I neste uke skal du ringe kontaktpersonen din i banken...

RÅD: Gjør det i dag, ellers risikerer du at det går måneder og år, og så kan din tapte fortjeneste utgjøre tusenvis av kroner.

Enda verre er det om du ikke fullfører det du har begynt på. Da har du i tillegg lagt ned arbeid til ingen nytte.



Her skader det mest: INVESTERING

Jeg vil ha høy avkastning, men lav risiko. Tanken om en god og risikofri avkastning har til enhver tid fristet mennesket, og denne karakterbristen utnytter bankene og finansrådgivningsselskapene.

Mennesket er et dyr som har stor tillit til andre mennesker. Et råd oppleves mer troverdig i en samtale enn om du leser et råd i en bok eller avis.

Antagelig vil de fleste oppleve investeringstipset naboen gir deg over hekken, som mer troverdig enn rådet fra en finansprofessor som du kan lese i avisen.

Eksempler: Bankene utnyttet denne menneskelige svakheten fullt ut gjennom salg av garanterte spareprodukter - produktene som skulle gi aksjemarkedets avkastning uten risiko.

Ofte er produktene konstruert så innviklet at du umulig kan gjennomskue dem. Selv om finansprofessoren i avisen forteller at aksjemarkedets avkastning uten risiko er en umulighet, tror mange likevel på bankrådgiverens løfte.

    Naiv tillit: Bankens rådgivere er selgere. De skal oppfylle bankens salgsmål. Avdelingslederen måler rådgiverens flinkhet i hvor mye produkter han selger. Likevel tror noen at rådgiverens oppdrag er å gi best mulig råd, ikke å selge produkter. Foto: Sjur Jansen, Dine Penger
Naiv tillit: Bankens rådgivere er selgere. De skal oppfylle bankens salgsmål. Avdelingslederen måler rådgiverens flinkhet i hvor mye produkter han selger. Likevel tror noen at rådgiverens oppdrag er å gi best mulig råd, ikke å selge produkter. Foto: Sjur Jansen, Dine Penger
De stoler på at denne hyggelige, hjelpsomme og tillitvekkende bankrådgiveren er deres venn, selv om de innerst inne burde vite at bankrådgiveren selger spareprodukter og har sine budsjettmål.

Ofte følger naivitet og grådighet hånd i hånd. Grådigheten tilslører din sunne dømmekraft.

RÅD: Høy avkastning uten risiko er i strid med de fundamentale grunnlovene for investeringer. Får du et tilbud som høres for godt ut til å være sant, er det også tilfellet. Spør alltid deg selv: Hvorfor får jeg dette fantastiske tilbudet, og hvem har interesse av å gi meg det?



Her skader det mest: HELE DIN ØKONOMI

Jeg må ha alt billigst mulig. Du bruker for mye tid på å oppnå små besparelser eller gevinster. Hvis du setter en fornuftig pris på din tid, kan innsatsen ikke forsvare seg.

Eksempler: Du forsikrer mobiltelefonen, kameraet og reisebagasjen, selv om verdien av dette betyr minimalt for din samlede økonomi. Til gjengjeld har familien ingen god forsikring mot tap av lønnsinntekt ved uførhet eller død.

Du vil ikke ta deg råd til profesjonell hjelp. I stedet for å leie inn håndverkere som i løpet av to dager kan bygge den nye loftstrappen din, bruker du hele sommerferien til å knote med noe du egentlig ikke kan.

I stedet for å leie inn en gravemaskin bruker du spade og trillebår. Du bruker kanskje 100 timer for å unngå å leie inn en gravemaskin i 2 timer. Regner du ut timelønnen av din besparelse, kan det tenkes at den tilsvarer timelønnen til indiske veiarbeidere.

Du bruker 1 time for å farte omkring for å finne bensin som fyller tanken din 20 kroner billigere. Det hadde vært mer lønnsomt for deg å bruke den timen til å bytte til en billigere forsikring på bilen.

RÅD: Tid er et knapt og verdifullt gode, så vær kritisk med din tid. Og husk at det viktigste ikke er å velge den absolutt optimale beslutningen for alt. Den store kunsten er å prioritere hvor du skal sette inn din privatøkonomiske innsats. For bagateller er det viktig å holde analysekostnadene lave.



Her skader det mest: FORBRUK OG INVESTERINGER

Jeg vil ha høy avkastning i dag. Mange mennesker lider av trang til øyeblikkelig behovstilfredsstillelse. Men det er dyrt å glemme å tenke langsiktig.

Eksempler: Også for investorer er tålmodighet en dyd. Man sparer i aksjefond ut fra en langsiktig strategi. Men når kursene faller, blir man utålmodig og selger.

Resultatet er at man selger på bunn og senere må kjøpe seg inn på en høyere kurs.Utålmodigheten gjør også at småsparere vil ha høy avkastning med en gang.

De velger spareprodukter som kan vise til høy historisk avkastning, uten å sjekke hvilken risiko og kostnader som var «betalingen» for avkastningen.

Man blir blendet av nominell historisk avkastning. Alle forvaltere kan finne en flott historisk graf, enten det er aksje, valuta, råvarer eller eiendom.

Ofte sier denne grafen absolutt ingenting om fremtiden. Og det glemmer kunden. At et aksjefonds kostnader har stor betydning for fremtidig avkastning, glemmer man.

Bare 2 prosent i årlige kostnader betyr så lite i dag. Det er ingenting å bry seg om, tenker man. Men i løpet av 42 år vil 0,2 prosent i årlige kostnader gir deg dobbelt så høy avkastning som 2 prosent i årlige kostnader alt annet likt!

Når folk tar opp dyrt forbrukslån for å kjøpe ny flatskjerm eller ferie, er det et utslag av utålmodighet. De klarer ikke å utsette forbruket til de har spart opp nok.

I det lange løp må de betale dyre renter for dette. Også uvesentlige forsikringer kjøper man på grunn av overfokuseringen på det kortsiktige. Det føles så surt om man mister digitalkameraet til 2.000 kroner i bakken slik at det knuser.

Da føles det godt å ha en trygghetsforsikring. Dette koster 600 kroner for tre år hos Elkjøp. Men i det lange løp kan du vente å tape du på det. Du bør spørre deg: I løpet av mitt liv, hvor ofte inntreffer et slikt småuhell, og hvor store utgifter har jeg i det lange løp til reparasjon av kamera?

Antagelig inntreffer et slikt uhell statistisk én gang i livet. Skal du løpende forsikre deg mot dette, vil du ha betalt over 12.000 kroner for denne reparasjonen (vi antar at du bruker kameraer i 60 år).



Her skader det mest: BANK, INVESTERING OG FORBRUK

Jeg har alltid rett. Å fortrenge ubehageligheter er behagelig, men også en ganske kortsiktig løsning. Problemer i økonomien blir ikke borte om du feier dem under teppet. Tvert imot blir det verre om du ikke tar tak i dem.

Eksempler: Aksjer som har gitt deg store tap, legger du helt bakerst på ditt mentale lager og sier til deg selv at så lenge du ikke har solgt aksjene og realisert tapet, har du ikke lidt noe tap. Dermed slipper du å erkjenne egen utilstrekkelighet som investor.

Konsekvensen er imidlertid at du blir sittende for lenge med tapsaksjer. Statistikk viser nettopp at mange tviholder på tapsaksjer, og at det påfører norske småsparere større tap. I tillegg kan du fradragsføre aksjetapet i selvangivelsen.

Jo lenger du venter med å realisere et aksjetap, desto mindre blir rentesrenteseffekten av skattereduksjonen.

Fortrengning kan også bestå i å ignorere informasjon som ikke passer inn i ditt verdensbilde. Har du kjøpt aksjer i et selskap, bagatelliserer du informasjon som ikke bekrefter at du har gjort en fantastisk investering. Det gjør rett og slett for vondt å endre oppfattelse.

Det samme gjelder kjøp av bil, hus eller et dyrt maleri. Du lager et vrengebilde av informasjonen og rettferdiggjør for deg selv din beslutning. Hvis folk er skeptiske til dine valg, er det nok bare de som ikke forstår så mye.

RÅD: Det er kun deg selv du lurer når du fortrenger virkeligheten. Tving deg til å se realitetene i øynene. Det er mentalt slitsomt å skyve på problemene. Derfor bør du heller ta hånd om de økonomiske problemene i dag enn i morgen. Riv av plasteret og bli ferdig med det!



Her skader det mest: FORSIKRING OG INVESTERING

Jeg vil ikke se mine tap. Du forsømmer de langsiktige gevinstene fordi du er redd for kortsiktige tap. Selv om aksjer på lang sikt gir høyere avkastning enn bankinnskudd, obligasjoner og nedbetaling på boliglånet, unnlater du å spare i aksjefond.

Mentalt klarer du ikke å se din formue skrumpe med 50 prosent i de dårligste årene i aksjemarkedet. Konsekvensen er at du høyst sannsynlig gir avkall på god avkastning, men til gjengjeld sover du godt om natten.

RÅD: Venn deg til å se din økonomi i et større perspektiv og legg lokk på de kortsiktige tapene. Påtar du deg altfor lav risiko, vil det koste deg dyrt i lengden.

Lav risiko er også høy risiko. Risikoen er høy for at du får en betydelig lavere pensjon enn de som tar noe risiko. Og risikoen er svært høy for at du betaler meget dyrt for alle småvarer dersom du skal forsikre deg mot alle mulige bagateller.



Her skader det mest: INVESTERING

Dette kan jeg. De fleste mennesker har det med å overvurdere seg selv. Forsøk å besvare følgende spørsmål: Er din humoristiske sans over eller under gjennomsnittet? Her vil mer enn halvparten svare over gjennomsnittet, hvilket er en statistisk umulighet.

Det samme gjelder for aksjemarkedet. Her mener mer enn halvparten at de er dyktigere til å velge aksjer enn gjennomsnittet. Særlig i oppgangstider luller mange seg inn i en illusjon om at deres aksjer har steget på grunn av egen genialitet.

Dette til tross for at hele børsen i gjennomsnitt har steget minst like mye. Det er nok av eksempler på folk som skal gjøre ekstra smarte grep. Som den glade amatør spekulerer man i leiligheter på tegnebrettet uten dybdekunnskap om det lokale markedet.

Eller man investerer i små, ukjente selskap utenfor børsen, i det unoterte aksjemarkedet, i den tro at man skal skyte den neste gullfuglen. Statoil og Orkla er for kjipinger!

Konsekvensen er at mange lar seg forføre av eget innbilsk talent og påtar seg en altfor stor risiko. Pengene blir plassert uten at man helt har oversikten over hva man plasserer dem i. Dette blir som en 18-årig bilist som trykker altfor hardt på gassen i overdreven tro på egne evner.

RÅD: Husk at det aller meste av handelen med aksjer gjøres av profesjonelle investorer. Du er neppe dyktigere enn Spetalen & Co. Når du kjøper en aksje fordi du har verdens beste resonnement for at den skal stige, må du huske på at det sannsynligvis er en profesjonell part i den andre enden som selger deg aksjen.

Han selger fordi han har et minst like godt resonnement for at den samme aksjen skal utvikle seg svakt.Kjøper og selger du hyppig, kan du være sikker på at handelsomkostningene vil spise mye av avkastningen. Men det er jo moro å være hobbyinvestor for en liten del av finansformuen.

FEIGHETSFELLA

Begår du alle dødssyndene samtidig, havner du i en klassisk felle.

1 LAT: Du orker ikke sette deg inn i hva spareproduktene består av.

2. NAIV: Du stoler på at banken gir deg gode råd.

3. PRIORITERINGSSVIKT: Du bruker ikke tid på å sette deg inn i det som er svært viktig: Dine sparepenger og din fremtidige pensjon. Du bruker heller masse tid på å kjøre 10 mil til Sverige for å spare noen hundrelapper på billig kjøtt.

4. UTÅLMODIGHET: Du bryr deg ikke om kostnadene i spareproduktene. Bare 2 prosent årlig betyr jo lite i dag. Hvilken stor effekt dette har på avkastningen i det lange løp, glemmer du.

5. FORTRENGNING: Du leser at du kanskje sparer på feil måte. Men du har gjort det slik i 20 år, og du vil ikke at noen nå kommer og forteller deg at du har tabbet deg ut. Du blunder og fortsetter som før.

6. ANGST FOR TAP: Du vil ikke spare i aksjer eller aksjefond. Du synes risikoen er for stor.

7. SELVOVERVURDERING: Du leser i avisene at bankene kritiseres for å gi råd som gjør at banken kan selge sine produkter, fremfor råd som er til beste for kunden.

Men du mener du er menneskekjenner, og «vet» at din lojale rådgiver gjennom mange år ikke er en slik som bryr seg om bankens salgsbudsjetter. Han bryr seg bare om deg.

RESULTAT = LAVRISIKOFOND-FELLA: Vi antar du er en gjennomsnittlig bankkunde med boliglån. Du går i banken og sier du vil spare langsiktig med lav risiko. Banken vil da anbefale et lavrisikofond, typisk et obligasjonsfond eller kombinasjonsfond. Det er et fond hvor for eksempel halvparten av pengene er plassert i aksjefond og resten i obligasjoner.

Obligasjoner er papirer, som gir deg en innskuddsrente. Siden du har boliglån, taper du på den delen som står i obligasjoner. Renten på obligasjoner er lavere enn renten du har på boliglånet. Det du burde gjort, var å nedbetale på boliglånet.

Det gir deg god avkastning uten risiko. Ønsker du høyere avkastning, må du plassere deler av pengene i aksjefond. Du må ta synlig risiko.

Noen innbiller seg at risikoen i aksjefondet blir lavere fordi banken selger aksjefondet sammen med et obligasjonsfond. Styr risikoen med fornuftig vektlegging mellom nedbetaling av gjeld og sparing i aksjefond.

Ideen om de sju dødssyndene er fra det danske bladet Penge & Privatøkonomi skrevet av journalist Esben Sylvest. Mye av teksten i denne artikkelen er hentet fra i Penge & Privatøkonomi med bladets tillatelse.

På forsiden nå