Slik unngår familien pengekrangel

Er du lei av å krangle med kjæresten om regninger? Her er ekspertenes tips til hvordan dere bevarer husfreden.

			SKJEVDELER LITT: Jørgen A.K. Hjertsen og Elisabeth Olsen skulle gjerne ha giftet seg, men foreløpig har de mer enn nok annet å bruke pengene på - som bolig, bil og tre felles barn. Foto: Terje Mortensen
SKJEVDELER LITT: Jørgen A.K. Hjertsen og Elisabeth Olsen skulle gjerne ha giftet seg, men foreløpig har de mer enn nok annet å bruke pengene på - som bolig, bil og tre felles barn. Foto: Terje Mortensen

- Det er sterke følelser knyttet til økonomi og derfor lar mange være å snakke om temaet, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Ellen Katrine Nyhus.
En undersøkelse utført av InFact for VG viser at halvparten av norske par krangler om økonomien.

LES OGSÅ:Unngå å havne i samboerfella

Må snakke sammen
Ekspertene VG har vært i kontakt med mener at det viktigste man som par bør gjøre for å bevare husfreden er å snakke sammen, ha et bevisst forhold til hvilke løsninger man velger og å gjøre det oversiktlig hvem som betaler for hva.

Selv om økonomi kan være både kjedelig og uromantisk å snakke om, kan man unngå mange problemer ved å ta opp temaet.

- Man kan ha ulike ideer om hvordan man skal håndtere penger i samlivet. Da må man bare forhandle og snakke om det. Slik unngår man at problemene vokser, sier Nyhus.

LES OGSÅ:- Få mannen til å spare for deg

Her er ekspertenes beste råd:

    Agnes Berge, Pengedoktoren. Foto: Aleksander Bergo
Agnes Berge, Pengedoktoren. Foto: Aleksander Bergo
Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren:
1. Lag en liste hvor dere definerer hvilke fellesutgifter dere har. Fellesutgifter kan være: Husleie, renter på boliglån, mat, husholdningsartikler, bil og felles barn.

2. Ta for dere kontoutskriftene fra banken og finn ut hvor store utgiftene på listen er. Del summen mellom dere og opprett en felles konto for fellesutgiftene. Overfør penger til denne kontoen hver måned når lønningen kommer.

3. Når måneden er slutt har dere en gjennomgang av kontoutskriften for denne kontoen og går gjennom hva dere har brukt pengene på. Samsvarer den med det dere listet opp som fellesutgifter? Om det viser seg at overført beløp er for lite, må man sette inn et høyere beløp.

- Dette er en praktisk og grei måte å gjøre det på, ikke bare for samboerpar og gifte, men venninner som bor sammen og for alle som har felles husholdning med utgifter som skal fordeles.

    Carsten Pihl, Dine Penger. Foto: Sjur Jansen
Carsten Pihl, Dine Penger. Foto: Sjur Jansen
Carsten Pihl, redaksjonssjef Dine Penger
1. Samboere bør skaffe seg en samboerkontrakt. Da har man tenkt gjennom problemstillingene på forhånd; hvem skal betale, hvordan ordne betalingen, hvem skal eie og hvordan. En samboerkontrakt finner du på dinepenger.no.

Man bør også ha gjensidig testament, og vurdere gjensidig livsforsikring. Da sikrer at man kan bli boende i tilfelle den ene skulle falle fra. Ektepar trenger ikke alt dette, de er sikret gjennom lovverket.

2. Sørg for at begge står som eiere av fast eiendom og betaler på gjeld. Kvinner bør også tenke på om de skal jobbe deltid lenge av pensjonshensyn. Skal man ha pensjon må man sørge for at man har opptjening.

3. Det finnes mange ulike modeller for hvordan man velger å fordele utgifter. Der må folk velge det som de synes passer for dem. Det viktigste her er at man gjør det tydelig hva man bidrar med til fellesskapet, som eksempelvis å merke betalingene i nettbank.

    Ellen Katrine Nyhus, Universitetet i Agder Foto: Frode Hansen/VG
Ellen Katrine Nyhus, Universitetet i Agder Foto: Frode Hansen/VG
Ellen Katrine Nyhus, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
1. Snakk sammen: Det er mye følelser knyttet til økonomi, men det er veldig viktig å snakke om hva slags system man vil ha i familien.

2. Bevisstgjør valget: Mange par kan ikke redegjøre for hvorfor de har de løsningene som de har, og sier at det «har bare blitt sånn». Men det er viktig å bli bevisst på hvorfor man velger det systemet man har.

3. Vær klar over konsekvensene: Det er vanskelig å moralisere om hvilke løsninger folk skal velge. Det viktigste er at valgene er bevisste og at man skjønner konsekvensene av valgene man tar. Den største fallgruven for samboerne er å la den ene ta seg av boliglån, mens den andre tar seg av forbruksvarer uten varig verdi.

LES OGSÅ:Ekspertene svarte om samlivsøkonomi

Deler på regningene
Siden Jørgen A.K. Hjertsen (36) tjener mer enn samboeren Elisabeth Olsen (34), handler han inn det meste av maten. Resten av utgiftene deler de. Trebarnsforeldrene har funnet en ordning som fungerer.

- Jeg tar det meste av regningene, bortsett fra strøm, telefon og forsikring. Så deler vi alt på to og så betaler hun meg halvparten etter at hun har trukket fra de regningene hun har betalt, forteller Jørgen, som jobber som lærer.

Har ikke kontrakt
Paret, som har tre døtre sammen, har ennå ikke kommet så langt at de har skrevet samboerkontrakt.

- Det har vi hatt planer om lenge, men vi er litt trege med sånne ting, og det ordner seg jo når vi gifter oss, sier Jørgen.

De er forlovet og skulle gjerne ha giftet seg, men foreløpig har de ikke hatt råd. Det er som kjent ikke billig å arrangere stor bryllupsfest. Huset står skrevet på begge.

LES OGSÅ:Skriv samboerkontrakt med kjæresten

- Kranglet mer før
- Jeg synes vi kranglet mer om penger før. Det fungerer bedre nå når vi er blitt mer voksne og er litt mer enige om hva pengene skal gå til, sier Elisabeth, som jobber som avdelingsingeniør.

Siden hun ikke har førerkort og Jørgen tjener mest, er det gjerne han som handler mat på vei hjem fra jobb.

- Nå har vi en helt naturlig og grei skjevfordeling. Men innimellom sier jeg at nå kan du betale, og da hender det at vi får kassadamen til å dele beløpet i to, avslutter Jørgen.

På forsiden nå