Her blir rentene høyere: – Kan få skremmende konsekvenser for norsk næringsliv

Mens norske boliglånskunder kan glede seg over billigere lån, merker norsk næringsliv at bankene er i ferd med å lukke lommeboken.


<p><b>BYTTE:</b> Lavere boliglånsrenter til norske husholdninger kan bety dyrere lån for næringslivet, ifølge ekspertene.</p>

BYTTE: Lavere boliglånsrenter til norske husholdninger kan bety dyrere lån for næringslivet, ifølge ekspertene.

Denne fulgte Sunndal Sparebank etter konkurrentene, og senket boliglånsrentene med inntil 0,15 prosentpoeng for privatkunder.

Men enkelte av bankens næringskunder fikk en ubehagelig overraskelse, da et brev meddelte om en renteøkning på 0,50 prosentpoeng.

– Vi har ikke anledning til å kommentere forholdet til enkeltkunder i det offentlige rom. På generelt grunnlag prises næringslivslån ut fra en lang rekke kriterier. Råvareprisen på norske bankers pengemarkedsfinansiering har økt vesentlig det siste året, og dette vil over tid gi seg utslag i økt rente hos kundene, sier banksjef i Sunndal Sparebank, Jonny Engdahl.

– Du sier det gjelder «enkelte næringskunder». Etter hvilke kriterier kommer dere frem til hvem som skal få høyere rente?

– Det er en individuell vurdering. Råvarekostnaden på bankens innlån og det generelle risikobildet i enkeltengasjementer.

Han legger til at banken selvfølgelig er redd for å miste kunder, men at prising av næringskundeengasjementer skjer på individuell basis og er en løpende vurdering.

Ikke alene

Sunndal Sparebank er langt ifra alene om å senke rentene for boliglånskundene og skru opp for næringslivet, mener kredittanalytikerne.

– Norske reguleringer gjør at boliglån er en trygg investering for bankene, fordi en er ganske sikker på at låntageren vil betale tilbake, eller at panten i boligen vil dekke utgiftene, sier sjefanalytiker for kreditt Pål Ringholm i Swedbank.

– For næringslivet er bildet et annet. Risikoen for å ikke få igjen det en har lånt er høyere, og panten selskapet har stilt mister fort verdi. Det er derfor helt naturlig at bankene heller ønsker å konkurrere om de lønnsomme boliglånskundene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rentene på nye utlån til ikke-finansielle foretak har økt med 0,09 prosentpoeng de siste seks månedene. I samme periode har rentene på nye boliglån falt med 0,27 prosentpoeng.

(Saken fortsetter under bildet)

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>IKKE BEKYMRET:</b> Analysesjef for kreditt Pål Ringholm i Swedbank mener det er lurt av bankene å prise inn risiko.</p>

IKKE BEKYMRET: Analysesjef for kreditt Pål Ringholm i Swedbank mener det er lurt av bankene å prise inn risiko.

Vil fortsette

Ringholm tror denne utviklingen vil fortsette, særlig med tanke på bankenes økte kapitalkrav, som gjør dyre lån til næringslivet enda mindre lønnsomme.

Han får støtte av sjefanalytiker for kreditt Haseeb Syed i Danske Bank, som understreker at norske boliglån historisk sett har vært trygge investeringer.

I en tid hvor risikoen knyttet til bedrifter øker som følge av lav oljepris, er det naturlig at bankene også øker rentene til næringslivet, mener han.

– At boliglånsrentene og utlånsrentene til næringslivet divergerer er noe en lenge har sett for seg at vil skje. Det er flere grunner til dette: For det første er det reguleringsmessig mer gunstig for bankene med boliglån enn med lån til næringslivet, sier Syed til E24. 

– I lys av nye kapitalkrav bygger bankene fortsatt opp kapitalen, og da er det naturlig å allokere investeringene vekk fra lån til næringslivet, som har høyere kapitalgrunnlag, til boliglån.

Han legger til at bankene har veltet høyere finansieringskostnader over på næringskundene. Boliglånskundene er derimot blitt skånet hittil.

 – Dette henger sammen med at det historisk sett har vært lave tap på norske boliglån, og at norske banker har hatt tilgang til billigere finansiering av boliglån gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

– Billige OMF-lån har alt i alt gjort det mulig for bankene å holde boliglånsrenten lav, til tross for at OMF-lånene også er blitt dyrere siden i fjor høst. Bankene har stilt god sikkerhet for sine OMF-lån, noe som gjør dem mindre sårbare for boligprisfall, sier Syed.

Han legger til at dette ikke bare er snakk om oljesektoren. Selskaper innen næringseiendom er norske bankers største utlånskunde i næringslivet.

Skummelt

Syed understreker at vanskeligere tilgang på kreditt i bankene kan få store konsekvenser for næringslivet, særlig om det norske kredittmarkedet også blir liggende lukket som følge av den lave oljeprisen og økt risiko i sektoren.

– Om banknæringen stopper utlånene, kan dette få stygge konsekvenser for norsk næringsliv. Dersom det ikke er tilgang på kapital, vil også mye av aktiviteten kveles, da prosjekter ikke får livets rett. Dette kan igjen få flere arbeidsplasser i norsk næringsliv til å forsvinne, sier Syed.

Han legger til at situasjonen i obligasjonsmarkedet er med på å forsterke virkningen av bankenes allokering vekk fra næringslivet.

– Siden tredje kvartal i fjor har det norske høyrentemarkedet ligget dødt, som følge av den krevende situasjonen i oljesektoren. Den finansielle profilen til flere oljerelaterte selskaper er ikke er bærekraftig så lenge oljeprisen holder seg så lav. Finansieringssituasjonen for norske bedrifter blir prekær når både banklåns- og obligasjonskanalen er stengt. Det vil føre til flere konkurser i oljesektoren dersom selskapene ikke får refinansiert lånene sine.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>SER KONSEKVENSER:</b> Analysesjef for kreditt Haseeb Syed i Danske Bank tror for stramme utlånskrav til norske bedrifter kan få konsekvenser for norsk næringsliv lenge.</p>

SER KONSEKVENSER: Analysesjef for kreditt Haseeb Syed i Danske Bank tror for stramme utlånskrav til norske bedrifter kan få konsekvenser for norsk næringsliv lenge.

– Boligprisene vil falle

Ringholm er enig men Syed, men tror Norge er svært langt unna en situasjon hvor næringslivet sliter med å sikre finansiering.

– I utgangspunktet er det bra at bankene priser inn økt risiko når de setter rentene. Når det er sagt kan billigere lån bidra til å presse boligprisene opp, slik at fallet blir høyere når prisjusteringen kommer, sier Ringholm.

Etter Ringholms mening, er det norske boligmarkedet allerede er svært høyt priset.

– Boligprisene vil falle. Akkurat når dette skjer er umulig å regne seg frem til, men det vil skje og da er det viktig at fallhøyden for låntagerne og bankene ikke er for høy.

ETTERLYSNING: Tips oss om hvordan din bedrift rammes av strammere utlånspraksis.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå