Nå blir det lettere å sammenligne fond

Fra 1. juli skal alle verdipapirfond i Norge og resten av Europa tilby deg en standardbrosjyre med informasjon. Dette skal gjøre det lettere for deg å få en god oversikt over alle investeringsmulighetene som tilbys.
<p><b>Bedre beslutningsgrunnlag ved kjøp av fond:</b> Direktør Bernt Zachariassen i Verdipapirfondenes forening. Innfelt et eksempel på de nye fondsdeklarasjonene.</p>

Bedre beslutningsgrunnlag ved kjøp av fond: Direktør Bernt Zachariassen i Verdipapirfondenes forening. Innfelt et eksempel på de nye fondsdeklarasjonene.

Nye kart og kompass. Norske fondssparere kan i dag velge mellom 500 verdipapirfond. For den enkelte kan det være vanskelig å orientere seg i denne fondsjungelen. Hensikten med den nye varedeklarasjonen for verdipapirfond, som på norsk heter «nøkkelinformasjon», er å gjøre det lettere å navigere mellom fond, også utenfor Norge. Reglene gjelder nemlig i hele Europa.

Kortfattet og lettlest. I nøkkelinformasjonen skal fondssparene enkelt finne følgende opplysninger (mer utfyllende informasjon om hvert punkt helt nederst i artikkelen):

  • Informasjon om investeringsmandatet
  • Risiko- og avkastningsprofil
  • Kostnader
  • Historiske resultater
  • Praktiske opplysninger


- Nøkkelinformasjonen skal inneholde grunnleggende informasjon om fondet, samtidig som det skal være kortfattet og lettlest. Det er satt klare krav til hva som skal være med i nøkkelinformasjonen så det enkelt går an for småsparerne å sammenligne fond, sier direktør i Verdipapirfondenes forening Bernt S. Zakariassen.

Informasjonen skal maksimalt være på to A4-sider og ha ett lett forståelig språk. I veiledningen til utformingen av nøkkelinformasjon står det at:

«Utgangspunktet bør være at en person som for første gang leser om fondet skal kunne forstå innholdet uten å måtte lese teksten flere ganger».

Med det menes at fondsforvalterne skal unngå å bruke bransjespesifikke ord og uttrykk.

Les også:Fondsskolen: Slik skal du tenke når du skal velge fond
På DP+:
Finn ditt aksjefond med vår kalkulator

Lik framstilling av risiko. Innføringen av nøkkelinformasjon innebærer at samtlige verdipapirfond over hele Europa vil framstille risiko på en standardisert og lik måte.

Ut fra fondets kursutvikling siste fem år skal det angis hvilken risiko det er i fondet på en skala fra 1-7. Lav tallverdi gir uttrykk for at risikoen, men også avkastningsmulighetene, er lav, mens høy tallverdi gir uttrykk for at risikoen, og dermed avkastningsmulighetene, er høyere.

Retningslinjene deler fondene inn i syv grupper (1-7) avhengig av den beregnede volatiliteten (variasjoner i avkastningen siste 5 år målt i standardavvik). Risikoskalaen er fastlagt som følger:

RisikoklasseVolatilitet lik eller større enn
Volatilitet mindre enn
1
0 %
0,5 %
2
0,5 %
2 %
3
2 %
5 %
4
5 %
10 %
5
10 %
15 %
6
15 %25 %
7
25 %


Lett tilgjengelig. Du skal kunne finne verdipapirfondets nøkkelinformasjon på forvalterens nettsted. I tillegg vil du få utlevert nøkkelinformasjon når du får rådgivning om verdipapirfondet. Hvis fondet ser at kostnadene vil bli endret i løpet av året, så skal de oppdatere nøkkelinformasjonen så fort de vet dette og det skal da oppgis i nøkkelinformasjonen at de løpende kostnadene er endret.

Dine Penger mener: Dette er et positivt tiltak i utgangspunktet. Hvis du for eksempel ønsker å investere i en bestemt region, bransje eller et land, vil det være naturlig å se på alle forvalterne som tilbyr fondsløsninger der.

La oss si du ønsker eksponering mot Europa. Da finnes det mange fondsforvaltere å velge mellom, men det er stor forskjell på kostnadsstruktur, minstetegning, strategi/mandat, risiko og avkastningshistorikk.

De fleste fondsforvaltere har et kortfattet faktaark allerede i dag, men at informasjon standardiseres er bra. Du finner fortsatt en rangering av samtlige fond etter DP-terning og DP-indeks  i Dine Pengers magasin, eller i vår aksjefondskalkulator.

Les også:Kjøpers marked for hytter ved sjøen

Rom for forbedring. Dine Penger mener at det fortsatt er forbedringspotensiale i en slik kort presentasjon. Hvordan de løpende kostnadene beregnes skal for eksempel forklares med ord. Dessuten skal kun fjorårets faktiske samlede honorarer oppgis.

For det første kan beregning av honorarer være svært komplisert. De fleste aksjefond tar et fast årlig forvaltningshonorar på mellom 1 og 2 prosent. I tillegg har mange lagt inn suksesshonorarer hvis de slår en indeks eller skaper avkastning over et visst nivå. Her kunne man oppgitt en formel for utregning av honorarer. Gjerne med eksempler på ulike scenarioer.

For det andre så trenger ikke fjorårets kostnader å være den beste pekepinnen når man skal sammenligne kostnader. Hvis fondet har falt 50 prosent i løpet av fjoråret, så er honoraret gjerne helt forskjellig fra når fondet stiger 50 prosent.

Dessuten er det enkelte som bruker high watermark og andre ikke. Det kunne derfor være en tanke å vise gjennomsnittlig totale kostnader i fondene siste 5 og/eller 10 år (akkurat som det gjøres med avkastningen).

Bernt Zackariassen i VFF poengterer at de nye skjemaene er en europeisk standard:

– Nøkkelinformasjonen er et standarddokument for hele EU og reglene gjelder derfor alle europeiske fond. EU har brukt lang tid på å komne fram til hvilken type info som skal presenteres (blant annet gjennom omfattende undersøkelser over hva europeiske fondssparere er i stand til å forholde seg til) og alle land må presentere dette likt. Dette er EU-krav som ikke gir rom for nasjonale frihetsgrader, sier Zakariassen.


Neste steg: - Bør få oppgit hva man faktisk har betalt i løpende kostnader

<p>Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen i Norge.</p>

Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen i Norge.

Styreleder i Aksjonærforeningen i Norge, Bernt Bangstad, mener at eksisterende fondskunder bør få oppgitt hva de faktisk har betalt i løpende kostnader oppgitt i kroner og ører.

Han sier videre at det er en smal sak for forvaltningsselskapene å oppgi dette i for eksempel årsoppgaven.

- Med en investering i et fond på 100.000 kr og en forvaltningskostnad på 1,8 prosent, har man jo betalt i størrelsesorden 1800 kr uten at det fremkommer noe sted. Mer relevant kundeinformasjon er det vanskelig å tenke seg, skriver han på sin blogg.

Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger kan ikke være mer enig.

- Det er på høy tid at fondsinformasjonen standardiseres, men mere viktig er å være helt åpne og tabloide på kostnadene fondene belaster kundene, sier Staavi.

Jeg har sett mange artige varianter på hvordan man omtaler dette. Blant annet fra forsikringsbransjen der kostnadene i årsoppgaver kan bli omtalt som at årets administrasjonsresultat endte med 1587 kroner.

Sjefredaktør i Dine Penger, Tom Staavi. Foto: VG
Sjefredaktør i Dine Penger, Tom Staavi. Foto: VG

Tom Staavi kommer med et eksempel på hvordan de løpende kostnadene kan fremkomme i årsoppgaven:

«Angående din investering i Superspar Verden: I 2012 forvaltet vi i gjennomsnitt 47.809 kroner for deg. I løpet av året har du skutt inn 8.000 kroner. Vi har belastet deg kostnader for totalt 1.099 kroner (2,29 prosent). Etter kostnader fikk du 2.390 kroner (4,99 prosent) i avkastning tillagt din andelskonto. Ved årets slutt, inkludert avkastning og fratrukket kostnader, hadde din andel en total verdi på 51.390 kroner.»










 

Vis kommentarer

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke. Mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både dem og deg selv. Mellom 22:30 og 06:00 er det stengt for kommentering, og vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå