Regjeringen trosser Forbrukerrådet og DNBs råd: Nå vil de ha privat gjeldsregister

Regjeringen trakk først forslaget om et offentlig gjeldsregister. Nå vil de heller ha et privat register, men det er ikke det de fleste aktørene har bedt om.

<p><b>BOLIGTRIO:</b> Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, finansminister Siv Jensen (t.h.) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne la mandag frem regjeringens boilgstrategi.<br/></p>

BOLIGTRIO: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, finansminister Siv Jensen (t.h.) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne la mandag frem regjeringens boilgstrategi.

Mandag ettermiddag hadde tre statsråder invitert til pressetreff for å legge frem regjeringens nye boligstrategi. Målet er å gjøre boligbygging enklere og rimeligere, samt å begrense nordmenns gjeldsvekst.

Finansminister Siv Jensen, kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne troppet opp på boligprosjektet på Lørenvangen på Gartnerløkka i Oslo for å fortelle om planene de nå vil gjennomføre.

Ett av tiltakene er det mye omtalte gjeldsregisteret.

I første omgang vil regjeringen åpne for et gjeldsregister der kredittkortgjeld, forbrukslån og andre usikrede lån føres inn.

– På sikt kan vi se om dette bør utvikles videre, sa Solveig Horne på pressekonferansen, og henviste til at boliglån og annen type gjeld etter hvert kan bli en del av et slikt register.

Det er Solveig Horne og barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som har ansvaret for forslaget siden departementet har ansvaret for forbrukersaker.

– Dette vil begrense gjeldsproblemene (...), og dette er et viktig ledd i boligstrategien, sa hun videre.

Fra offentlig til privat

Det var den rødgrønne regjeringen som i 2013, på tampen av sin regjeringsperiode, foreslo et offentlig gjeldsregister for Stortinget.

Den nåværende regjeringen trakk imidlertid forslaget og i revidert budsjett ble finansieringen av et offentlig gjeldsregister fjernet. Statsråden avviste da at man hadde skrinlagt forslaget, men sa at man måtte vurdere det nærmere.

Nå foreslår regjeringen altså en privat modell, og regjeringen skriver at de «antar» at personvernhensyn kan bli like godt ivaretatt av private som det offentlige.

Valget av en privat løsning er imidlertid det motsatte av hva mange tunge aktører har ment ville være den beste løsningen. Både DNB og Forbrukerrådet har ment at et gjeldsregister må være offentlig:

Trond Bentestuen, leder for privatmarkedet i DNB, sa til E24 i mai at aktører som Finans Norge eller bransjeforeningene kunne tatt på seg å lage et gjeldsregister, men mener at et offentlig register er en bedre løsning.

– Legitimiteten til et offentlig gjeldsregister er å foretrekke (..) Et offentlig register vil også kunne påvirke hva som skulle inn i et sånt register. Dersom for eksempel ikke all gjeld blir regnet med, eller at den blir registrert tre måneder etter at den er tatt opp, så hjelper det ikke, sa Bentestuen.

Bentestuen fikk full støtte av sjefen for Forbrukerrådet Randi Flesland:

– Vi vil ha et gjeldsregister. Det skal være offentlig, og det skal fange opp all gjeld. I revidert ligger det et forslag om et privat gjeldsregister. Det er bedre enn ingenting. Det er premissene rundt et gjeldsregister som er veldig viktig.

Mangler mulighet til kontroll

Flere andre land, blant dem USA, har forskjellige former for gjeldsregister. Gjeldsregistrene kan informere banker og andre som gir kreditt om hvor mye lån du har forskjellige steder, og i noen tilfeller også opplyse om hvor stor kreditt du har tilgjengelig.

I den type ordninger kan en långiver for eksempel se at du har fem kredittkort med 20.000 tilgjengelig kreditt på hvert kort. Selv om man ikke har lånt noe på kortene i dag, kan du ha en høy kredittrisiko fordi du kan pådra deg en kredittkortgjeld på 100.000 med de fem kortene på kort tid.

Et gjeldsregister kan også være problematisk hvis det ikke er klare regler og god oppfølging når registeret inneholder feil. Da kan man risikere å ikke få kreditt noen steder en periode fordi långiver tror du har mer gjeld enn du virkelig har, før klagen er behandlet og registeret korrigert. Slikt unngår man stort sett i Norge i dag, så lenge man ikke har betalingsanmerkninger.

Store kostnader

I Norge i dag er det kun egne opplysninger og informasjon fra selvangivelsen som kan gi långiver informasjon om hvor mye gjeld man har, såfremt man ikke har noen betalingsanmerkninger på seg.

– Kredittyter har ikke i dag mulighet til å sjekke hvor mye gjeld søkeren har, sa Solveig Horne mandag. 

I strategien skriver regjeringen at «en viktig årsak til at forbruksgjelden kan bli for stor, er at enkelte låntagere overvurderer sin egen evne til å betjene lån, samtidig som finansforetakene ikke har mulighet til å kontrollere hvilken øvrig gjeld den enkelte har».

Poenget er at hver enkelt bank eller kredittkortleverandør kan gi kreditt som i seg selv er grei, men summen blir for stor.

Forbrukslån, kredittkortgjeld og annen usikret gjeld utgjorde ifølge regjeringen rundt tre prosent av den totale gjelden til husholdningene i 2014.

– Gjeldsproblemer kan påføre den enkelte og samfunnet store kostnader

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå