Vi vil ikke spare mer

Vi vil heller sløse bort pengene våre enn å spare litt ekstra til dårligere tider, viser ny undersøkelse.

			SPARER: Ronny Karlsen og Therese Edin sparer - i likhet med 7 av 10 nordmenn. Men DnB NOR mener at nordmenn bør blir enda flinkere til å spare. Foto:
SPARER: Ronny Karlsen og Therese Edin sparer - i likhet med 7 av 10 nordmenn. Men DnB NOR mener at nordmenn bør blir enda flinkere til å spare. Foto:

I en spørreundersøkelse som Synovate har gjennomført for DNB NOR, sier 69 prosent at de kunne spart mer, hvis de gikk inn for det.
Årsaken til at de ikke gjør det, er klar: De vil ha penger til forbruk her og nå.

Hele 58 prosent oppgir at det generelle forbruket er årsaken.

LES OGSÅ:- Vi har råd til å bruke mer

LES TOM STAAVIS BLOGG: Begynner det å bli varmt i bankbuksene?

Lever i nuet
- Folk lever tydeligvis lykkelig i nuet. De nyter de gode økonomiske tidene, med lav boligrente og lav arbeidsledighet, sier forbrukerøkonom i DnB Nor, Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Hun mener folk ikke tar innover seg at lykken ikke vil vare.

- Hvis du kjøper 3-4 plagg ekstra, reiser mer og går ofte ut og spiser, vil du garantert kunne gjøre mindre av det senere, sier DnB Nor-økonomen.

- Bekymringsfullt
For at renten vil gå opp igjen, er hun ikke i tvil om.

- Jeg mener det er bekymringsfullt at ikke flere sparer litt ekstra nå som de har mulighet til det, sier Sodefjed Jørgensen.

Men det er ikke slik at folk ikke sparer i det hele tatt.

LES OGSÅ:Mange er passive til egen sparing

- Bruker faste trekk
Ronny Karlsen og Therese Edin (bildet øverst i brødteksten) sparer begge med faste trekk.

- Når jeg tenker på hva man greier seg med som student, er det klart at vi med lønnsinntekt kunne greid å spare ganske mye, sier Therese Edin (28).

Men samboerparet i Oslo har ikke dårlig samvittighet for at de ikke sparer mer.

- Jeg synes egentlig jeg har vært ganske flink til å spare, sier Ronny Karlsen (32).

Spareavtale
Undersøkelsen viser at syv av ti sier at de sparer. Av disse sier om lag halvparten at de har en fast spareavtale, den andre halvparten sier at de sparer sporadisk.

Det er den ekstra sparingen i økonomisk gode tider hun etterlyser.

- Selv om folk sparer litt mer enn før, så er det lite som tyder på at folk har lagt bredsiden til for å sette av ekstra i disse to årene renten har vært lav, sier Sodefjed Jørgensen.

LES OGSÅ:10 smarte pengeråd

Når ikke sparemål
1 av 4 tror de vil spare mellom 20.000 og 40.000 i år. Men når de ser tilbake på 2010 er de ikke helt fornøyd med seg selv. 4 av 10 sier at sparemålet deres ikke ble nådd.

- At folk ikke greier å nå sparemålet sitt selv når tidene er så gode som nå, er et tankekors, sier Sodefjed Jørgensen.

Spareviljen
Forbrukerøkonom i Fokus Bank, Rolf Jarle Brøske, sier at spareviljen gikk relativt høyt opp rett etter finanskrisen, men at den har gått ned igjen nå.

- Nå som vi står på terskelen til økt rente i løpet av ett til to år, er det et faresignal at så mange har vent seg til et høyere forbruk fremfor å betale ned ekstra på boliglån eller spare mer, sier Brøske.

Ifølge ha, står mange i fare for å komme i en økonomisk vanskelig situasjon. Han mener at renteøkningene som kommer, blir så store at de vil svi.

- Å brått skjære ned på forbruket igjen er krevende, så derfor kan mange få problemer, advarer Fokus-økonomen.

LES OGSÅ:Slik vil vi spare i 2011

Øk nedbetalingen
Hvis du greier å øke nedbetalingen på boliglånet, vil du på sikt spare store penger, ifølge DnB Nor.

Et vanlig boliglån er på 1,6 millioner kroner.
Med 3,15 prosent rente og 30 kroner i termingebyr, vil du totalt ha betalt 722.593 kroner i renter og gebyrer over 25 år.

Greier du å øke avdragene med 212 kroner i måneden, kutter du nedbetalingstiden med et helt år.

Samlet sparer du da 31.923 kroner i rente og gebyrer.

Her er Dine Pengers spareråd

1) Kvitt deg først med dyr gjeld! Betal ned kredittkortgjeld og forbrukslån, for her svir lånerenten.

2)Senk renten på boliglånet! Mange kan spare tusener i året på å bytte fra en dårlig til en bank med de beste rentebetingelsene.

3)Spar opp krisepenger! Spar opp et beløp på minst to netto månedslønner hos banken med best sparerente.

4) Betal ned ekstra på boliglånet!Har du en krisereserve, kan du begynne å betale ned ekstra på boliglånet. Få boliglånet ned på et komfortabelt nivå (50-60 prosent av boligens verdi).

5) Spar i aksjefond! Har du oppfylt punktene over, kan du begynne sparing i aksjefond. Gjør det selv om du ikke er gjeldfri. Aksjefond gir normalt høyere avkastning enn lånerenten. Du bør ha en tidshorisont på minst 5 år.

6) Spar til barna! Begynn tidlig og sett pengene i aksjefond. Spar i foreldrenes navn. Da unngår barnet formuesgrensen i studietiden, som kan avkorte stipendandelen fra Lånekassen. Du unngår også at overformynderiet tar kontroll over pengene.

7) Spar til første bolig. Er du under 34 år, tjener over 56.000 kroner og har 20.000 kroner å avse? Sett pengene i Boligsparing for ungdom (BSU) og få 4000 kroner i direkte skattefradrag.

LES OGSÅ:Gi barna gode sparevaner

Her er spareråd fra DnB Nor-økonom Sidsel Sodefjed Jørgensen:

1) Betal ned ekstra på boliglånet. Selv noen få hundrelapper i måneden ekstra, sparer deg for titusener av rentekroner på sikt.

2) Ha fast trekk fra lønnskonto inn på sparekonto. Dette gjør pengene litt vanskeligere tilgjengelig, og man tenker seg litt om før man fører dem tilbake.

3) Tenk gjennom om du virkelig trenger det du har lyst til å kjøpe. Ta for eksempel en vareopptelling i klesskapet før du kjøper nye klær.

På forsiden nå